Onsdag denne uka er det klart for kong Haralds gravferd. Den folkekjære monarken gikk bort fredag 28. august, og ble 89 år gammel. I dagene etter dødsfallet har tusenvis av mennesker tatt turen til hovedstaden og Slottsplassen, for å legge ned blomster, tegninger og gravlys.

Om få dager skal landet, sammen med kongefamilien, ta et siste farvel med kong Harald.

Båren vil bli fraktet fra Slottskapellet i prosesjon, ned til Oslo domkirke. Kong Haakon (53), kronprinsesse Ingrid Alexandra (22), prins Sverre Magnus (20) og prinsesse Märtha Louise (54) er ventet å gå bak kong Haralds båre.

Slottet opplyste søndag ettermiddag at dronning Mette-Marit (53) og dronning Sonja (89) også skal følge båren i den kongelig bilen, A2.

Ensfarget og hvitt

Kongefamilien er i sorg. Det kommer antrekkene deres til å gjenspeile på dagen for gravferden. Men i kongelige kretser strekker det seg litt lenger enn å kle seg i svart.

KLAR: Kong Haakon VIII tar over Norges trone, men kongekronen som nå står på kong Harald V sin kiste får han nok ikke bruke. Video: Marte Nyløkken Helseth.

Det er etikette som må følges, og ulike kleskoder. Det er for eksempel helt utenkelig at en kongelig dukker opp til gravferden med fargede juveler – i alle fall ifølge historiker og kongehusekspert Trond Norén Isaksen.

DETALJER: Legg merke til perlene rundt dronning Sonjas hals. I tillegg har hårbøylen et lite slør, som ligger oppå hodet hennes.Foto: Terje Pedersen / NTB

– I sorg skal det være ufargede smykker, det er tradisjonen. Det betyr i praksis perler. Det var i hvert fall det vi så med kronprinsessen og dronning Sonja, da de var på Stortinget ved edsavleggelsen. Man kan også bære diamanter, som jo også er ufargede. Men man pleier ikke å ha safirer, smaragder og rubiner og sånt, det skal være ensfarget hvitt, forklarer han i «God morgen Norge».

Han tror absolutt at det er hvite perler som vil gjelde for de kongelige på onsdag.

De mannlige med blått blod er ventet å bære uniform med ordener på. For kvinnene er det svart kjole, og husorden som gjelder – og tradisjonelt, ser man dem ofte med sørgeslør.

Utdatert?

Tradisjonen med sørgeslør, slik vi kjenner den i moderne tid, kommer fra den viktorianske tida i Storbritannia. Dronning Victoria bar sørgeslør etter at hun i 1861 mistet sin ektemann prins Albert.

Funksjonen av sløret var todelt – den skulle skjerme hennes private sorg fra offentligheten, og samtidig signalisere at hun skulle behandles med respekt og avstand.

SKJERMET: Dronning Sonja og prinsesse Märtha Louises sorg var skjermet fra offentligheten. En preget kronprins Haakon gikk ved siden søstera si. Foto: Jon Petrusson NTB / NTB

Dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise hadde på seg sørgeslør under kong Olavs gravferd i 1991.

Sørgeslør brukes i dag stort sett bare av kongelige, forteller Se og Hørs kongehusekspert Caroline Vagle.

Caroline Vagle
Caroline
Vagle

Caroline Vagle
Se og Hørs kongehusekspert

Foto: Espen Solli / Se og Hør

– Det er en kongelig kutyme, og en måte å holde sorgen litt mer privat på, ved at ansiktet blir mindre synlig. Det var jo mye debatt rundt slørene dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise brukte under kong Olavs gravferd, og det med rette, synes jeg, sier hun til Dagbladet, og fortsetter:

– Det så veldig voldsomt ut, og egentlig ganske utdatert allerede den gang. Derfor mistenker jeg at vi vil se en langt mer moderne tolkning denne gangen.

TAR FARVEL: Onsdag morgen defilerer regjeringen ved kongens båre. Video: NRK / Dagbladet TV

Sørgeslør som man så i 1991 tror hun altså ikke vi får se.

– Forstår behovet

Under kong Haakons edsavleggelse på Stortinget forrige uke deltok også dronning Sonja og kronprinsesse Ingrid Alexandra. Begge antrukket i svart, med perler rundt halsen, og hårbøyle med slør.

Kronprinsessens slør lå foran ansiktet hennes, men var en langt mer nedtonet variant enn vi så i 1991.

Sigrid Hvidsten
Sigrid
Hvidsten

Sigrid Hvidsten
Kommentator i Dagbladet

Foto: Agnete Brun

– Sørgeslør kan være veldig vakkert, synes jeg. Sørgesløret som kronprinsesse Ingrid Alexandra bar under edsavleggelsen i Stortinget var for eksempel både diskret og nydelig. Det handler om å markere at man står i en unik situasjon, sier Dagblad-kommentator Sigrid Hvidsten. 

MODERNE: Kronprinsesse Ingrid Alexandra dukket opp med et nokså moderne sørgeslør under kong Haakons edsavleggelse. Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB

– Jeg forstår faktisk også behovet man kan ha for å skjerme ansiktet litt når man er i en såpass sårbar situasjon som man er i når det har vært dødsfall i nær familie, men likevel må vise seg offentlig foran millioner av mennesker. Men det finnes selvfølgelig grenser. Sørgesløret og antrekkene til dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise i begravelsen til kong Olav gir meg rett og slett frysninger på ryggen. De ser ut som noe fra en annen tid og sted, noe fra middelalderen eller steder kvinner ikke får vise ansiktet offentlig, fortsetter hun.

Hun er klar på at kongefamilien selv velger om de vil bruke sørgeslør på onsdag.

– Likevel tror jeg at de neppe kommer til å pakke inn de kvinnelige medlemmene av kongefamilien på samme måte som ble gjort i 1991. Heldigvis.

– Bevar slørene

Både Vagle og Hvidsten tror altså det tradisjonelle sørgesløret tilhører en svunnen tid, men at man heller vil se en moderne variant – om man får se det i det hele tatt.

2022: Da dronning Elizabeths gravferd ble avholdt i september 2022 bar prinsesse Kate en moderne variant av sørgesløret. Foto: Matt Crossick / Empics / NTB

Helena Brodtkorb, som er forfatter og spaltist i Morgenbladet, er imidlertid en forkjemper for slørene.

– Bevar slørene. Det er visuelt slående, har hun tidligere sagt til Aftenposten.

EDSAVLEGGELSE: Kong Haakon har avlagt ed for Stortinget. Dronning Mette-Marit kunne ikke stille. Video: NRK / Dagbladet TV

– Vi lever i en verden der denne typen visuell dramatikk er sjelden vare. At monarkiet serverer oss denne typen kuriøse, historiske gevanter, synes jeg har stor verdi.

Sørgeslør har i ulike debatter blitt sammenliknet med burkaer. Brodtkorb har skrevet mye om feminisme gjennom åra, og reagerer på sammenlikningen.

– Det synes jeg er et sidespor. Dette er knyttet til en historie som går flere hundre år tilbake i flere kongehus.