- Kristine Bjørnerød Hallaren opplevde stor bekymring etter at hun fikk sitt første barn.
- Fenomenet «safety fatigue» beskriver en strøm av advarsler og sikkerhetsråd, ofte forsterket av sosiale medier.
- Kristine valgte å redusere skjermtid og stole på helsestasjonen for å finne trygghet som forelder.
Vis mer
Alarmen gikk hver time.
Kristine Bjørnerød Hallaren hadde fått sitt første barn, og om natten våknet hun for å sjekke én ting:
Pustet datteren fortsatt?
– Jeg vekket henne flere ganger fordi jeg syntes hun sov for dypt, sier hun til VG.
På dagtid fortsatte bekymringen.
Kristine turte ikke å gjøre noe så vanlig som å la datteren sove ute i vognen. Hun var redd for at vognposen skulle komme for nær ansiktet hennes.
– Jeg tror ikke jeg kunne åpne TikTok en eneste gang uten å få opp hvor farlig absolutt alt er.
– Leste alt jeg kunne
Kristine bor i Trondheim med mannen og sine to barn på fire måneder og to år. Da hun ble gravid første gang, gjorde hun det mange kommende foreldre gjør:
Hun begynte å lese.
Mye.
– Jeg er en sånn type som alltid leser meg veldig opp på ting. Så da jeg skulle få barn, leste jeg alt jeg kunne om graviditet, nyfødte barn og babyer generelt.
Det la algoritmene merke til.
Snart var feeden hennes full av videoer om krybbedødkrybbedødKrybbedød betyr at et friskt spedbarn dør plutselig og uventet under søvn, uten at en sikker dødsårsak blir funnet. – noe som er svært sjeldent.
– Jeg fikk opp videoer på videoer på videoer.
Foto: ANTONIN UTZ / AFP / NTB
Hun kjøpte det hun oppfattet som en trygg seng og forsøkte å følge rådene hun fikk.
Men tryggere følte hun seg ikke.
Fenomenet har fått et navn
Kristine er langt fra alene om å kjenne på mengden av advarsler.
I en kommentar publisert hos CNN i juli beskriver den amerikanske barnelegen Edith Bracho-Sanchez et fenomen hun kaller «safety fatigue» – eller «sikkerhetsutmattelse».
Hun forteller hvordan en strøm av både reelle og overdrevne advarsler kan bli så voldsom at foreldre til slutt sliter med å skille de viktige farene fra de mindre viktige.
Fenomenet er ikke en offisiell medisinsk betegnelse, understreker hun.
Kjenner du deg igjen? Har du en sterk historie å fortelle?
Anders Ihle Tovan
Journalist
Kontakt Anders Ihle Tovan
Sosiale medier kan gjøre problemet verre. CNN viser til forskning på populære TikTok-videoer, der flertallet av helsepåstandene som ble undersøkt var misvisende.
Ifølge avisen kom 80 prosent av feilinformasjonen fra andre foreldre og influensere, ikke helsepersonell.
For Kristine ble all informasjonen vanskelig å sortere.
«Farer» overalt
Rådene kom fra flere kanter.
Fra helsestasjonen. Foreldregrupper. Sosiale medier. Andre foreldre. Selskaper som ville selge produkter.
– Vi får mer informasjon enn barneforeldre noen gang har fått før.
Problemet, mener Kristine, er ikke nødvendigvis at rådene er dårlige.
Det er mengden.
Og på sosiale medier er det gjerne de mest dramatiske konsekvensene som dukker opp på skjermen.
– Det er all den skremselen som du ser hver eneste gang du åpner Facebook, Instagram eller TikTok. Egentlig hva som helst.
Det er også en mekanisme Bracho-Sanchez trekker frem: En dramatisk video kan feste seg langt bedre i hukommelsen enn et nøkternt risikotall.
Dermed kan svært sjeldne hendelser føles langt mer sannsynlige enn de faktisk er.
Midt mellom alle rådene satt Kristine som førstegangsmor og skulle avgjøre hva hun faktisk burde være redd for.
– Hvordan fikk det deg til å føle deg?
– Veldig stresset.
Varsler hvis babyen slutter å puste
Forvirringen blir ikke mindre av at kommersielle aktører også retter seg mot bekymrede foreldre, mener hun.
Kristine trekker frem en babymonitor som festes på barnet og skal følge med på blant annet puls og oksygennivå.
Den markedsføres som ekstra trygghet, forteller hun.
Samtidig opplevde hun at helsestasjonen frarådet slike løsninger.
– Du har selskapet som betaler masse for reklame og sier at dette er det tryggeste for barnet ditt. Og så har du helsestasjonen som anbefaler at du ikke bruker det.
For en fersk forelder blir spørsmålet:
Hvem skal du høre på?
Foto: Yevgeniya Kolnobritskaya / Getty Images
I dag har Kristine fått sitt andre barn. Denne gangen er opplevelsen en annen.
– Hva har forandret seg?
– Jeg kuttet kraftig ned på skjermtid.
Hun forteller at våkenetter med baby fort kan bety flere timer på mobilen, bare for å holde seg våken.
Det har hun sluttet med.
Mot slutten av det siste svangerskapet slettet hun også TikTok en periode.
Erfaringen fra første barn har gjort henne tryggere på egne valg.
– Man er mer selvsikker med nummer to. Man vet litt mer hvordan ting er. Og så lærer man seg å unngå de tingene som ikke er bra for deg.
Fra «doktor TikTok» til helsestasjonen
Men hvordan vet hun nå hvilke råd hun faktisk skal høre på?
Kristines løsning har vært å velge noen få kilder hun stoler på. Først og fremst helsestasjonen.
– Hvis jeg får opp informasjon som jeg er usikker på, eller hvis det er noe som stresser meg, tar jeg det opp med dem.
Det var også noe av det som hjalp henne da bekymringene var på sitt sterkeste etter det første barnet.
For alternativet – å forsøke å etterleve alle råd og advarsler som dukker opp – mener hun er umulig.
– Hvis du skulle fulgt alle disse rådene som du får, er det ingen som klarer det. Jeg tror du måtte hatt hjelp 24 timer i døgnet.
Foto: OLI SCARFF / AFP / NTB
Til andre foreldre som kjenner at rådene begynner å gjøre dem mer redde enn trygge, har hun derfor ett råd: Husk at generelle anbefalinger nettopp er generelle.
– Det er ingen som kjenner babyen din like godt som det du gjør.
Og når mobilen og fagfolkene sier forskjellige ting?
Da har 31-åringen laget seg en ganske enkel regel:
– Det er bedre å høre på helsestasjonen og fastlegen enn «doktor TikTok».
Barnelege Bracho-Sanchez råder foreldre til å:
- Prioritere vanlige og alvorlige farer.
- Spørre: Hvor sannsynlig er dette egentlig?
- Velge enkle, dokumenterte sikkerhetstiltak.
- Sjekke hvem som står bak råd i sosiale medier.
- Droppe resten. Ikke alle advarsler fortjener oppmerksomhet.
Vis mer