Oppdatert 8. sep. kl. 10:22
Forsker Fredrik Jensen ved UiO la tirsdag morgen frem svært nedslående resultater fra Pisa-undersøkelsen 2025.
Skoleundersøkelsen sier noe om hvordan norske 15-åringer i tiende klasse gjør det i regning, lesing og naturfag.
– Vi ser en tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i lesing og matematikk siden 2022, sa Jensen.
– Og vi ser en betydelig tilbakegang i gjennomsnittsresultatet i alle tre fagområdene naturfag, lesing og matematikk de siste tiårene, sa Jensen om perioden 2015 til 2025.
Undersøkelsen foregikk i Norge fra 10. mars til 2. mai i 2025.
Jentene er noe sterkere i naturfag og en del sterkere i lesing, mens guttene er litt sterkere i matematikk.
Grafikken viser kjønnsforskjeller i gjennomsnittsprestasjoner i PISA-undersøkelsen. Jenter presterer bedre i naturfag og lesing, mens gutter presterer bedre i matematikk. Faksimile: Universitet i Oslo
Jensen påpeker at dette ikke er unikt for Norge, men en internasjonal trend.
Tilbakegangen i naturfag og matematikk er større i Norge enn internasjonalt.
Hovedfunn
- Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022.
- Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene.
- 34 prosent av tiendeklassingene regnes som svake i lesing.
- Andelen norske elever som presterer under nivå 2 har økt betydelig siden 2015. Hjemmebakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.
– Svært alvorlige resultater
– Dette er svært alvorlige resultater, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Hun kommenterer resultatene til tross for borgfreden, som partiene på Stortinget har blitt enige om. Det vil si at politikerne skal avstå fra politisk debatt til etter kongens begravelse.
Pressekonferansen ble innledet med ett minutts stillhet.
– Hvis jeg skulle valgt, så hadde jeg helt åpenbart ikke lagt fram denne undersøkelsen i dag, sier Nordtun.
Kari Nessa Nordtun
kunnskapsminister
Foto: Tom Balgaard / NRK
– Men resultatene for Norge som de norske forskerne har presentert, er så alvorlige at de bør legges fram i regi av det ansvarlige departementet. Og den øverste ansvarlige i Kunnskapsdepartementet er meg, fortsetter hun.
Nordtun sier at utviklingen er alarmerende.
– At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i utdanning, er alarmerende, sier Nordtun.
– Uakseptabelt
Hun sier at det er uakseptabelt at Norge scorer dårligere enn OECD-snittet i både lesing, matematikk og naturfag.
– Vi ser at forskerne peker på at det er årsakene til dette er sammensatte, men digitaliseringen i norsk skole blir trukket fram som en årsak til den negative utviklingen, sier hun.
Kunnskapsministeren sier at regjeringen har iverksatt flere tiltak siden undersøkelsen ble gjennomført.
– Men vi er på ingen måte ferdige. Nye, kraftfulle grep vil komme. Men i dag er ikke dagen for å lansere ny politikk av hensyn til begravelsen som finner sted i morgen, sier Nordtun.
«Mestringsnivå to»
Mestringsnivå to er definert av OECD som en nedre grense for den kompetansen elevene bør ha for å være godt nok forberedt for videre skolegang, forklarer Jensen.
Det er en betydelige økning i hvor mange som faller under mestringsnivå to i alle de tre fagområdene de siste ti årene:
- Naturfag: Fra 19 til 29 prosent.
- Lesing: Fra 15 til 34 prosent.
- Matematikk: Fra 14 til 38 prosent.
De norske Pisa-resultatene
* 2000: Norske elever presterer på OECD-gjennomsnittet. Resultatene er svakere enn forventet.
* 2003: Norske elever presterer dårligere enn i 2000, under OECD-gjennomsnittet.
* 2006: Norske elever presterer under OECD-gjennomsnittet.
* 2009: Norske elever viser fremgang. Resultatene er tilbake på 2000-nivå, men fortsatt på OECD-gjennomsnittet.
* 2012: Norske elever presterer på OECD-gjennomsnittet. Litt over snittet på lesing, litt under snittet i matte og naturfag.
* 2015: Norske elever skårer for første gang over gjennomsnittet i OECD.
* 2018: Norske elever presterer dårligere i lesing og naturfag enn i 2015. Stabilt nivå på matte. Nivået vaker fortsatt rundt OECD-gjennomsnittet.
* 2022: Norske elever presterer betydelig svakere enn i 2018. Nå er nivået under OECD-snittet i alle tre fagområder.
Kilde: Den internasjonale studien PISA | udir.no
Barneombudet: – Tallene bekymrer
– Tallene bekymrer, sier barneombud Mina Gerhardsen i en uttalelse til NRK.
– Det er særlig alvorlig at leseresultatene er så svake. Lesing er grunnmuren for læring. Når stadig flere barn strever med lesing, handler det ikke bare om testresultater, men om barns muligheter til å lykkes på skolen og delta fullt ut i samfunnet, fortsetter Gerhardsen.
Mina Gerhardsen
barneombud
Foto: Nadir Alam / NRK
Hun mener summen for norsk skole er negativ, med altfor høye mobbetall og for mange som mistrives, sammen med for lave resultater.
– Dette henger sammen. Barn som sitter i klasserommet og er redde for mobbing neste friminutt, klarer ikke ta inn ny kunnskap. Trygghet og trivsel er grunnleggende forutsetninger for å lære, sier Gerhardsen.
Fakta om Pisa-undersøkelsen:
* Programme for International Student Assessment (Pisa) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).
* Målet er å kartlegge 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag.
* Pisa kartlegger også elevenes læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning. Elevene svarer også på hvordan de oppfatter forhold ved skolen, som arbeidsmiljøet i klassen.
* Den forrige hovedrapporten (Pisa 2022) ble lagt frem 5. desember 2023.
Venstre: Må tenne lærelysten
Venstre-leder og nestleder i utdanningskomiteen, Guri Melby, mener norske femtenåringer har «like mye i hodet som jevnaldrende i alle andre land».
– Men et sted på veien mister for mange av dem lysten til å lære, og det er den vi må tenne igjen, sier Melby i en uttalelse.
Guri Melby
leder i Venstre og nestleder i utdanningskomiteen
Foto: Daniil Thorkild Ryvænge / NRK
– Skolens viktigste jobb er å holde nysgjerrigheten i live, og lærerne som klarer det hver eneste dag, fortjener et system som gir dem tid til akkurat det, sier Venstre-lederen.
– Viktige tall
Tilmann von Soest, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, sier at undersøkelsen gir en viktig pekepinn på hvordan ungdom klarer seg på skolen.
– Det sier også noe om hvordan man klarer seg seinere i livet. Vi vet at lavere karakterer fører til en større risiko for å ikke fullføre videregående skole, og for å ikke klare seg godt i arbeidsmarkedet, sier von Soest.
Tilmann von Soest
professor ved Universitetet i Oslo
Professoren mener det er viktig at samfunnet diskuterer resultatene av testen, men er også opptatt av å se dem i et videre perspektiv.
– Man må også se på hvordan ungdom har det ellers, hvordan de har det rent sosialt, og hvordan de har det med psykisk helse, sier han.
– Hva er sammenhengen mellom det å kunne lese, skrive og regne godt og det å ha det bra?
– Når man skal forbedre skoleresultater, skal man ikke bare se på hva skolen skal gjøre, men man må også se på hvordan ungdom egentlig har det. Har du det bra ellers i livet, trives du på skolen også, og det påvirker karakterer og skoleprestasjoner.
Publisert 8. sep. kl. 09:02
Oppdatert 8. sep. kl. 10:22