Pisa-undersøkelsen for 2025 viser en ytterligere tilbakegang for norske elevers prestasjoner i lesing og matematikk. 34 prosent av tiendeklassingene regnes som lavtpresterende i lesing.

– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste 10 årene. Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Hovedfunn i Programme for International Student Assessment (PISA) 2025

  • Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022. Prestasjonene i naturfag er på samme nivå som i 2022.
  • Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag
  • Norske elever har hatt betydelig tilbakegang på alle tre fagområder siden 2015. Fallet er på 60 poeng i norsk, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. Forskning gjort utenfor Norge vurderer at 20 poeng tilsvarer et helt skoleår med læring.
  • Andelen norske elever som defineres som lavpresterende har økt betydelig siden 2015.
  • Elevers sosioøkonomiske bakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.
  • Norske elever har lavere selvrapportert innsats på PISA-prøven, såkalt testmotivasjon, enn snittet blant OECD-landene
  • Norske elever rapporterer om noe høyere grad av skoletilhørighet enn gjennomsnittet av OECD-landene. Det handler om i hvilken grad elevene føler seg trygge og inkluderte.

Det viser tallene fra undersøkelsen som ble lagt fram på en pressekonferanse tirsdag morgen.

Nest dårligst utvikling: Endringer i gjennomsnittsresultater i poeng fra PISA 2015 til 2025
blant OECD-landene. Negative tall betyr tilbakegang i resultatene. Landene er sortert ut fra samlet endring i de tre fagområdene, fra størst negativ endring til størst positiv endring fra 2015 til 2025

– Resultatene fra PISA 2025 viser ytterligere tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing og matematikk. 34 prosent av tiendeklassingene i skoleåret 2024-25 hadde testresultater som definerer dem som lavpresterende i lesing. For guttene var tallet hele 41 prosent, skriver regjeringen i en pressemelding.

Pisa (Programme for International Student Assessment) måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag.

– Alvorlig

Pisa (Programme for International Student Assessment) måler kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. I lesing og regning ligger norske elever nå bak de fleste land Norge sammenligner seg med, og på linje med land fra blant annet Øst-Europa som bruker langt færre ressurser per elev.

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er også bekymret over resultatene.

– Jeg mener det mest alvorlige er at stadig flere elever presterer på de laveste nivåene i undersøkelsen. Det betyr at altfor mange mangler kompetanse som er nødvendig for videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse når de går ut av grunnskolen. Utviklingen tyder på at vi ikke fanger opp alle som strever tidlig nok, og det mener jeg vi må ta tak i, sier han.

Nedadgående kurve

Resultatene føyer seg inn i rekken av nedslående rapporter om norsk skole. I august slo Fellesskoleutvalget alarm om situasjonen, og utvalgsleder Bjørn Haugstad sa at «fellesskolen er en bærebjelke som står i fare for å briste av overbelastning».

I juni rettet også Riksrevisjonen sterk kritikk mot at urovekkende mange elever mangler grunnleggende ferdigheter etter ti år på skolen.

– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år, og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under fremleggelsen.