Før USA bestemmer sitt militære nærvær i Europa, har Trump-administrasjonen bedt Norge og andre Nato-land i Europa avklare om de stiller seg lojale til USAs utenrikspolitikk.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har svart på en rekke spørsmål fra sin amerikanske kollega Pete Hegseth. Bildet er fra forsvarsministermøtet i Nato i juni 2025. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB
Oppdatert tirsdag 8. september kl. 11:19
- Norge har sendt sitt svar til USA om militært nærvær og lojalitet til amerikansk utenrikspolitikk.
- Innholdet i svaret er gradert og unntatt offentlighet.
- Spørsmålene fra USA skal handle om forsvarsutgifter, baserestriksjoner og offentlige uttalelser om USAs politikk.
- Forsvarsdepartementet svarer at Norge støtter byrdeskiftet i NATO, der Europa tar mer ansvar for eget forsvar.
Vis mer
Regjeringen sendte sitt svar til USA for en drøy uke siden, bekrefter statssekretær Andreas Flåm (Ap) i Forsvarsdepartementet.
– Vi har forståelse for USAs behov for en gjennomgang av deres militære styrker i Europa, sett opp imot prioriteringene i deres nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategier. Vi setter pris på anledningen til å bidra med våre synspunkter og prioriteringer, skriver Flåm i en e-post til VG.
Unntatt offentlighet
Men regjeringen vil ikke kommentere hvordan man fra norsk side har svart på de mest inngripende spørsmålene som handler om hvordan Norge stiller seg til USAs utenrikspolitikk.
Svaret som Forsvarsdepartementet sendte i slutten av august, er gradert etter sikkerhetsloven, og dermed unntatt offentlighet. ifølge VGs opplysninger.
Spørsmålene som USA har sendt til sine allierte i Europa, inngår i vurderingen som forsvarsminister Pete Hegseth har varslet, om hvordan USA vil bidra til Europas forsvar i fremtiden.
Denne endringen, eller byrdeskiftet hvor Europa overtar et større ansvar for eget forsvar, omtales som «Nato 3.0»
Spør om restriksjoner
Ifølge nyhetsbyrået Reuters, som skal har sett spørsmålene, handler de om alt fra landenes forsvarsutgifter, investeringsplaner og nasjonal forsvarsstrategi, og til spørsmål om hvorvidt landene støtter USAs utenrikspolitikk.
USAs forsvarsdepartement i Pentagon vil også ha svar på om landene har restriksjoner på USAs bruk av baser på deres territorium, om de har kritisert USAs utenrikspolitikk offentlig, eller om de akter å gjøre det i fremtiden.
I juni kom Hegseth til Natos forsvarsministermøte i Brussel og varslet en seks måneder lang gjennomgang av USAs fremtidige styrkebidrag til Europa.
Spørsmålene fra Pentagon skal være en del av denne vurderingen.
Ifølge Financial Times skal europeerne i Nato også beskrive hvordan de stiller seg til kjøp av våpen fra USAs forsvarsindustri, nå og i fremtiden.
Henger ut Nato-land
Både Hegseth og utenriksminister Marco Rubio har kritisert Nato-land som nektet USA å bruke baser i sine land i angrepene mot Iran siden USA og Israel startet angrepene i februar.
Hegseth har også sagt at USA ikke vil nøle med å henge ut Nato-land som ikke gjør tilstrekkelige investeringer i eget forsvar.
Støtter byrdeskiftet
Forsvarsdepartementet bekrefter at Norge støtter byrdeskiftet som nå skjer i Nato:
– Norge stiller seg fullt bak våre forpliktelser i byrdeskiftet og veien mot det NATOs generalsekretær Mark Rutte omtaler som «NATO 3.0». Dette innebærer at Europa og Canada trapper opp sine forsvarsinvesteringer og tar et større ansvar for NATOs kollektive forsvarsevne. En større del av det militære lederskapet i alliansen vil også overtas av Europa. Vi er en del av alliansens nordøstlige flanke og vårt bilaterale samarbeid med USA er viktig for sikkerheten i begge land, skriver statssekretær Andreas Flåm til VG.
– Fra norsk side er det viktig å få frem våre prioriteringer og leveranser i nord, og hvordan vår aktivitet bidrar til sikkerhet også for USA. At Europa tar større ansvar for sikkerheten på eget kontinent og møter trusselen fra Russland, er en viktig norsk prioritet. Dette er i hele alliansens interesse, fortsetter han.