Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.
Meta, selskapet som eier blant annet Facebook og Instagram, ønsket å gjøre det enda enklere å dele bilder og video i sosiale medier. Det er i alle fall et av påskuddene for Meta-brillene, en form for smartbriller.
Smartbriller ser ut som vanlige briller, men har innebygd teknologi som mikrofoner, høyttalere, kameraer eller små skjermer.
Fahd Newaz forsker på hvordan ulike teknologier og fagfelt skal fungere sammen i utformingen av nye produkter. Han har allerede to par Meta-briller og har testet hvordan det er å bruke dem:
– De som ikke vet om dem, eller er kjent med smartbriller, reagerer ikke. De som har hørt om det, spør og er positive, sier han. Men de fleste merker ikke noe.
Han forteller at han for det meste bruker dem til å ta bilder og video når han er i naturen, på tur eller kjører bil, for å legge det ut på sosiale medier. Bruken er privat, selv om han også er opptatt av denne typen teknologi som en del av forskningen sin.
– Har ikke noe i det offentlige rom å gjøre
Ved siden av Newaz sitter Johan Sæbø, som er professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Oslo. Han er skeptisk til smartbriller:
– Slike briller har ikke noe i det offentlige rom å gjøre.
Likevel er han åpen for at det kan være situasjoner hvor Meta-briller eller liknende teknologi er en fordel.
– For blinde eller svaksynte kan dette være et nyttig verktøy. Da er det mulig å gjøre unntak for denne gruppen.
– Derfor mener jeg at smartbriller må reguleres, sier Sæbø.
Bekymret for jobbmiljøet
Han trekker frem flere situasjoner hvor smartbriller kan ha negativ påvirkning.
– Vi har snakket om dette i forskningsgruppa. Er det lov å ha slike briller på jobb? Hva gjør det med arbeidsmiljøet?
Han fortsetter:
– I møte med studenter informerer vi om at forelesninger ikke blir tatt opp og at vi forventer det av dem også. Vi ser at opptak gjør studentene mindre aktive i forelesningene. Jeg tror smartbriller har den samme nedkjølende effekten bare ved tilstedeværelse, uavhengig av om de er slått på eller ikke
– Dersom smartbrillene blir brukt mens jeg veileder studenter, er jeg overbevist om at det vil påvirke læringssituasjonen. Både veileder og student vil mest sannsynlig tenke mye mer på hva de sier og hvordan de fremstår, sier han.
Vanskelig å følge loven
– Dersom du tar et bilde som har med andre personer og spør «Hva ser jeg på?», vil Metas innebygde KI sende bildet ut av Norge, til et eller annet sted i verden hvor dataene behandles. Dette kan være forbudt uten samtykke ifølge norsk lov, sier Sæbø.
Det er det få som er klar over.
Han presiserer at det ikke er forbudt å ta bilder av folk, men at det å sende persondata, slik som bilder hvor personer er gjenkjennelige, til en tredjepart, kan være forbudt.
I tillegg er det forbudt å publisere bilder og video uten samtykke.
– Veien til ulovlig deling av bilder og data er utrolig kort, sier Sæbø, men presiserer at han ikke er jurist.
Newaz har også VR-briller. Slike briller gjør mye av det samme som smartbrillene, men de er så iøyenfallende at de fleste vil reagere. Derfor er de ikke like problematiske, mener Sæbø. Selv har han på seg et par Meta-briller for sammenlikningens skyld. Foto: Elina Melteig/UiO Designet er problemet
Newaz er langt på vei enig med Sæbø. Selv bruker han brillene til det de var ment som og er bevisst på å holde seg innenfor lovverket.
– Det at Meta styrer dataflyten, er det mest problematiske, mener han.
Men all teknologi kan brukes til noe annet enn det var ment til. Det er ikke noe nytt med smartbriller.
Sæbø og Newaz er enige om at teknologi for å filme hvor som helst, har eksistert lenge. Forskjellen nå er at det er vanskeligere å vite at man blir filmet, fordi kameraet er utformet som en helt vanlig brille.
Makt-ubalanse
Silvia Masiero er professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Oslo og forsker på datarettferdighet. Hun har foreløpig ikke forsket på smartbriller, men ser at en del av de samme problemene også finnes i andre teknologier. Ifølge henne er det spesielt to problemer med smartbriller:
– Det ene er en ulikhet, en asymmetri, i informasjon. Denne ulikheten oppstår når to personer ikke har tilgang til den samme informasjonen. For eksempel hvis den ene har mulighet til å filme uten at den andre vet det, eller har tilgang til å få vite navn eller mer om den andre.
Ulik tilgang til informasjon kan bli en maktubalanse.
– Urettferdig design
Smartbrillene skal blinke når filmfunksjonen er på. Masiero mener at dette ikke holder. Dette er det andre problemet. Hun kaller det urettferdig design. Med det mener hun at det er teknologi som påvirker oss negativt.
– Jeg har testet det. Jeg synes det var vanskelig å vite om jeg ble filmet eller ikke. I det offentlige rom vil det ikke være mulig. Disse brillene er designet for slik asymmetri. De er laget for at man ikke skal forstå om man blir filmet, mener hun, og det er ikke et uhell.
– Hva gjør det med oss?
– Hvis man ikke vet om man blir sett på eller ikke, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg. Det er et interseksjonelt problem. Det betyr at det kan påvirke oss ulikt avhengig av kjønn, klasse, funksjonalitet eller etnisitet. Når jeg tar opp dette med studentene, er det de kvinnelige studentene som reagerer mest negativt på smartbriller, sier hun.
Hun avslutter med et hjertesukk.
– I Norge er vi opptatt av personvern, men slik er det ikke i hele verden. Mange land har ikke engang en personvernlov. Hva skjer med brillene der? Det synes jeg er vanskelig, sier hun.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Kommentar
Karianne Tung ser verden gjennom rosenrøde Meta-briller