- Barnevernskritikere hevder at mellom 100 og 200 barn dør hvert år i barnevernet.
- VG og Faktisk.no har undersøkt påstandene og funnet feiltolkede tall og misvisende statistikk.
- Det påstås på sosiale og alternative medier at rundt 100 til 200 barn dør i barnevernet hvert år. Det stemmer ikke. Fra 2015 til 2026 har det vært 21 dødsfall tilknyttet barnevernsinstitusjoner, oppgir Bufdir.
- Forsker Elisabeth Backe-Hansen forklarer at dødsårsaksregisteret oppdateres hvert år. Hun sier at det bare tull at statistikken over døde barn i barnevernet har forsvunnet etter 2009.
Vis mer
VG og Faktisk.no har funnet dødstallene – og de viser noe helt annet.
I sosiale og alternative medier spres flere påstander om at mange barn dør i barnevernet.
Dette brukes som bevis på at norske myndigheter skjuler dødsfall blant barn.
VG og Faktisk.no har gått gjennom flere av påstandene.
Misvisende: «1797 døde i barnevernet»
En hyppig spredt påstand er at det mellom 1990 og 2009 døde 1797 barn i barnevernet.
Blant annet foreningen «Rettssikkerhet for alle», som også har skrevet en rekke innlegg om Shada-saken, har publisert dette tallet – som er spredt videre gjennom en rekke Facebook-profiler.
«Rettssikkerhet for alle» underbygger tallet ved å vise til en forskningsrapport:
Det stemmer at tallet 1797 bygger på et reelt tall fra rapporten «Barnevern i Norge 1990-2010».
Men tallet er misvisende presentert.
Vigdis Bollerud er styreleder i «Rettssikkerhet for alle» som har delt misvisende tall om dødsfall i barnevernet. Her er Bollerud på en pressekonferanse i forbindelse med Shada-saken. Foto: Annemor Larsen / VG
Tallet 1797 inkluderer nemlig barn og voksne som en eller annen gang i livet har fått hjelpetiltak fra barnevernet i perioden 1990 til 2010. Personene var mellom 0 og 43 år i 2010.
En av forskerne bak rapporten, Elisabeth Backe-Hansen, forsker emerita ved Oslo Met, forklarer til VG:
– Tallet 1797 er riktig. Men tallet viser ikke hvor mange barn som har dødd mens de var under barnevernets omsorg. Det store flertallet døde ikke mens de var i barnevernet, men etterpå og da de var over 18 år.
Minst 70 prosent av de som døde hadde bodd sammen med sin familie hele tiden, men fikk hjelpetiltak av barnevernet. Blant de som fikk ettervernettervernStøtte og tiltak som gis til unge voksne etter at de har vært under barnevernets omsorg. fra barnevernet da de var mellom 18 og 23 år, var det færre som døde enn blant de som ikke fikk ettervern.
Elisabeth Backe-Hansen
Forsker
– Poenget er ikke å argumentere for at det ikke skjer dødsfall blant barn i barnevernet, for det gjør det – og mange dør også etter at de har kommet ut av barnevernet. Det er viktig å sette søkelys på det. Men informasjonen må være riktig, sier forskeren.
Backe-Hansen reagerer på hvordan statistikken har blitt feilaktig gjengitt av barnevernskritikere:
– Det er ikke snakk om mange dødsfall hvert eneste år. Men folk vil ikke høre det. De vil bare ha dramaet om det forferdelige barnevernet.
Feil: «100-200 barn dør hvert år»
En av de mest spredte påstandene, publisert blant annet på StoppBarnevernet.com, er at mellom 100 og 200 barn dør i barnevernet hvert år.
«Over 100 barn og unge i barnevernet dør hvert eneste år», står det i denne artikkelen fra StoppBarnevernet.com, som tilbyr bruk av deres logo i dødsannonser. Foto: Skjermdump
«Rettssikkerhet for alle» har også publisert en tabell som skal vise at antallet barn som dør i barnevernet har økt fra 23 barn i 1990 til 114 i 2001.
Tallene er hentet fra rapporten «Barnevernbarnas helse – uførhet og dødelighet i perioden 1990–2002», utgitt av forskningsinstituttet NIBRNIBRNorsk institutt for by- og regionforskning, som forsker på samfunnsrelaterte temaer. i 2005.
Det er flere ting som gjør denne påstanden feil og misvisende.
Det viktigste er at forskerne i 1990 talte alle opp til 18 år, mens de i 2001 inkluderte alle opp til 29 år.
Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BufdirBufdirBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som har ansvar for barnevern og familiepolitikk i Norge.), Tove Bruusgaard, skriver i en e-post til VG:
– Siden dødeligheten øker med alder, vil dette i seg selv føre til flere dødsfall i 2001, uten at det nødvendigvis reflekterer en reell økning i risiko.
Tove Bruusgaard
Bufdir
I rapporten ble dødeligheten i en gruppe barn og unge med tiltak fra barnevernet sammenlignet med en gruppe uten barnevernstiltakbarnevernstiltakTiltak som settes i verk av barnevernet for å hjelpe barn og familier i vanskelige situasjoner..
– Generelt så vi at barnevernsgruppen hadde vesentlig høyere dødelighet enn den andre gruppen. Mange av disse dødsfallene skyldtes selvmord, rusmisbruk, forgiftninger og ulykker, har forsker emeritus Lars B. Kristofersen ved NOVANOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, som forsker på sosiale forhold.
/OsloMet tidligere sagt til VG og Faktisk.no.
Noen av barna i statistikken kan ha dødd etter at barnevernet var involvert, altså som voksne. Enkelte dødsfall dreide seg om barn som ikke var tatt ut av hjemmet, men bodde hjemme med tiltak fra barnevernet.
Rapporten påviser ikke at det er barnevernstiltakene i seg selv som gjør at dødeligheten øker:
– Vi må forvente at barn og unge som kommer i kontakt med barnevernstjenesten, har vært utsatt for risiko som har hatt betydning for livene deres fremover, både før, under og etter en periode med barnevernstiltak, skriver forskerne i rapporten.
– Vil ikke gå ut med feilinformasjon bevisst
Foreningen «Rettssikkerhet for alle» er blant dem som har publisert feil tall om dødsfall i barnevernet.
Vigdis Bollerud, styreleder i foreningen, sier til VG at flere personer publiserer innhold på foreningens plattformer. Hun kjenner derfor ikke alle detaljene og vet ikke hvem som publiserte de aktuelle tallene.
– Hvis noe er feil, går vi selvsagt inn og retter det. Vi vil ikke gå ut med feilinformasjon bevisst.
Vigdis Bollerud på en pressekonferanse om Shada i fjor. Foto: Annemor Larsen / VG
Etter at VG og Faktisk.no tok kontakt, la foreningen ut en rettelse på Facebook.
Men også i rettelsen sammenlignes 23 døde barn i 1990 med 114 døde barn og unge i 2001, uten at det opplyses at tallet fra 1990 gjaldt personer under 18 år, mens tallet fra 2001 også omfattet personer opp til 29 år.
Siden Bollerud ikke selv har publisert tallene, svarer Linn Rine i «Rettssikkerhet for alle» på spørsmål om dette i en e-post til VG:
«Ingressen ble endret etter en tolkningsfeil fra oss. Rapporten det henvises til gir det fulle bildet. Offisielle statistikker etter 2009 har vi ikke funnet offentlig publisert».
«Myndighetene skjuler dødsfallene»
En tredje mye spredt påstand er at «statistikken forsvinner» etter 2009 og at barnevernet «skjuler» hvor mange barn som dør.
Påstandene kan ha sammenheng med at Backe-Hansen og kollegaenes studie «Barnevern i Norge 1990-2010», som inkluderte dødsstatistikk og ble avsluttet i 2009.
På spørsmål om statistikken over døde barn i barnevernet forsvant etter 2009, sier Backe-Hansen:
– Det er bare tull. DødsårsaksregisteretDødsårsaksregisteretEt register som samler informasjon om dødsårsaker i Norge. finnes og oppdateres hvert eneste år. Hvis det er publisert mindre forskning om dødsfall i barnevernet etter 2009 betyr det bare at ingen har forsket på dette på en stund. Det betyr ikke at antall dødsfall ikke lenger blir registrert.
Dødsfallene blir altså fanget opp i Dødsårsaksregisteret. Men av hensyn til personvernetpersonvernetRegler og praksis som beskytter enkeltpersoners private opplysninger. er ikke slik statistikk om gjenkjennbare personer fritt tilgjengelig, forklarer Backe-Hansen:
– Samtidig er det klart at BufdirBufdirBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som har ansvar for barnevern og familiepolitikk i Norge. som ansvarlig fagdirektorat, bør ha tall på hvor mange barn som dør under barnevernets omsorg hvert år.
Shada er blant de ungdommene som har dødd mens hun var i barnevernets omsorg, Det skjedde på en institusjon i Stavanger i 2019 da hun var 16 år. Foto: Privat / PrivatSå mange barn har dødd de siste årene
Bufdir oppgir til VG og Faktisk.no at de har tall på hvor mange barn som hvert år dør på barnevernsinstitusjoner og i andre statlige tiltak som spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem.
Siden 2015 har det vært 21 dødsfall tilknyttet barnevernsinstitusjoner, oppgir Bufdir.
Se statistikken år for år her:
Se tallene
Dødsfall i barnevernet
Slik ser statistikken ut de siste ti årene og så langt i 2026:
2015: 2 dødsfall
2016: 2 dødsfall
2017: 2 dødsfall
2018: 1 dødsfall
2019: 1 dødsfall
2020: 1 dødsfall
2021: 2 dødsfall
2022: 1 dødsfall
2023: 4 dødsfall
2024: 3 dødsfall
2025: 1 dødsfall, i etterkant av et institusjonsopphold
2026: 1 dødsfall
* Tallene gjelder for barn på norske barnevernsinstitusjoner. Bufdir oppgir i tillegg at det i perioden 2020-2026 har det vært to dødsfall i statlige fosterhjem: Ett dødsfall i 2022 og ett dødsfall i 2025.
Vis mer
Men det kan fort bli forvirrende:
Kommunale fosterhjem er ikke med i denne statistikken. Tallene gir heller ikke en oversikt over dødsfall blant alle som har eller tidligere har fått hjelpetiltak fra barnevernet.
– Burde Bufdir ha en samlet oversikt over alle dødsfall knyttet til barnevernet – også barn som får hjelpetiltak eller er i fosterhjem?
Tove Bruusgaard i Bufdir forklarer at svaret er todelt. Direktoratet har løpende oversikt over dødsfall på barnevernsinstitusjoner. I tillegg innhenter de med jevne mellomrom oversikt over dødsfall blant barn og unge som på ulike måter har eller har hatt kontakt med barnevernet, gjennom større forskningsprosjekter.
– Og så er det ikke slik at det ikke finnes en samlet oversikt, for det gjør det jo i dødsårsaksregisteret. Det er denne statistikken, koblet til barnevernsdata, som gjør det mulig for forskere å undersøke omfang av dødelighet for ulike fødselskohorter og over tid.
Bruusgaard viser til en nyere studie fra 2022, utført på oppdrag fra Bufdir. I studien kommer det frem at det i perioden 19951995Først da ble datainnsamlingen fra kommunene pålitelig. –2019 døde i snitt rundt 22 barn og ungdom 22 barn og ungdom Rundt fem barn (0–9 år) og rundt 17 ungdommer (10–18 år).
i året – som hadde eller har hatt et aktivt barnevernstiltak.
Siden 2020 har barnevernsinstitusjoner også vært pålagt å rapportere inn alle avvikavvikHendelser som avviker fra det normale, ofte brukt om feil eller uønskede situasjoner i systemer., inkludert dødsfall, forklarer hun.
– Det at det finnes ulike tall som viser til ulike grupper, kan det ha bidratt til misforståelser som igjen kan ha ført til feilinformasjon?
– Ja, statistikken er komplisert. Det er kommunene som sitter på informasjon om hvert enkelt barn de skal yte tjenester til, mens Bufdir som direktorat har kunnskap og oversikt på systemnivå.
Tove Bruusgaard i Bufdir. Foto: Annemor Larsen / VG
Hun forklarer at flere av forskningsrapportene heller ikke forklarer tydelig nok hvilke grupper som er med i analysene, hvordan analysene er gjennomført, eller hvordan man som leser kan tolke tallene.
– Dette kan være spesielt utfordrende for lesere som ikke kjenner datagrunnlagene eller har erfaring med statistikk, sier Bruusgaard.
Når man henter tall fra ulike studier og statistikkilder, kan det forvirre ytterligere. Ulike studier teller ofte forskjellige ting, og det gjør det vanskelig å sammenligne resultatene.
– Gjør Bufdir noe for å oppklare misforståelser og feilinformasjon som spres om barnevernet?
– Det er viktig at misforståelser og feilinformasjon om barnevernssaker oppklares, men det får ikke barnevernet til alene, sier Bruusgaard.
– Feilinformasjon kan som vi har sett spre seg raskt, og det kan påvirke hvordan barnevernet blir oppfattet, svekke tilliten til tjenesten og i verste fall gjøre det vanskeligere å melde bekymring. Feilaktige opplysninger kan også være en stor belastning for barna det gjelder og familiene deres.
VG og Faktisk har kontaktet Stoppbarnevernet.com, men har ikke fått svar. Nettstedet har publisert over 100 artikler om Shada, men er ikke åpne om hvem som står bak. Som kontaktperson oppgis webdesigneren bak nettsiden, som kaller seg Gunnar Andreassen.