Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Noen kloke hoder i Samferdselsdepartementet har funnet et problem. Nå foreslås det betydelige endringer i ruteplanen for kystruten Bergen-Kirkenes.
Kort fortalt vil endringene innebære minimum 20 minutters liggetid ved alle godshavner nord for Bodø. I tillegg legges det opp til å redusere snittfarta med 0,2 knop av miljøhensyn.
Høringsfristen er utvidet til slutten av oktober, men forslaget har allerede rukket å skape rabalder. Ikke minst her i nord.
Støyen er forutsigbar. Hvis du skal gi mer til noen, må du ta fra noen andre. Dermed oppstår den klassiske og ødeleggende kampen. Nå er det by mot land, eller rettere sagt: Havn mot havn.
Mandag denne uka fikk vi et eksempel på nettopp dette, da formannskapet i Senja kommune enstemmig vedtok sitt høringssvar.
Kommunesenteret Finnsnes risikerer å miste ti minutters liggetid med kystruta, fra 30 til 20 minutter. Nå krever Senja-politikerne minst én times liggetid.
Noen vil kanskje tenke at utspillet er offensivt, men de skyter seg selv i foten når de vil stjele liggetid fra Tromsø. Kravet er både urealistisk og usjarmerende.
I stedet for å skyte på naboen, bør politikere og andre høringsinstanser ta for seg Samferdselsdepartementet.
Det sentrale spørsmålet er: Hva slags problem er forslaget ment å løse?
Så langt vi kan se, finnes det ikke gode svar på dette spørsmålet. Det hele framstår snarere som en ren skrivebordsøvelse fra et kontor i Oslo, milevis unna realitetene langs kysten.
For å si det sånn: Det oppstår ikke mer gods i Mehamn av å utvide liggetiden.
Denne sjablongmessige tilnærming til ny ruteplan, blir bare meningsløs.
Ikke bare det: Konsekvensene er uante, mens gevinstene er uklare. Det er en dårlig kombinasjon.
Anløpsstedene til kystruten er ytterst forskjellige, fra de minste til de store kommersielle trekkplastrene. Behovene når det gjelder håndtering av gods endrer seg også jevnlig fra sted til sted i løpet av avtaleperioden, som er på hele ti år.
I stedet for å endre på hele ruteplanen, bør operatørene – Hurtigruten og Havila – i samspill med anløpsstedene ha mulighet til å foreslå jevnlige justeringer som hensyntar de faktiske behovene.
Forslaget til Samferdselsdepartementet bør sendes dit det hører hjemme: Rett i søppelbøtta.