Utenriksminister Ed Miliband kunngjorde det nye tiltaket i en uttalelse til det britiske Underhuset tirsdag ettermiddag. Tidligere på dagen sa et ikke navngitt regjeringsmedlem til Reuters at handelsforbudet er en del av Storbritannias innsats for å støtte opp om en tostatsløsning.

Da han kunngjorde forbudet, sa Miliband at totalt tolv land nå skal innføre tilsvarende restriksjoner. Blant dem er Norge. Landene har offentliggjort en felles erklæring der de orienterer om beslutningen.

– I dag har Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Irland, Norge, Polen, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia bekreftet at de har til hensikt å innføre nasjonale lover og/eller støtte europeiske restriksjoner på handel med varer fra bosetninger som er ulovlige i henhold til folkeretten, står det i en felles uttalelse fra landenes utenriksministre.

Les også: Netanyahu beordrer evakuering på Vestbredden

– Etnisk rensing

– Vi har ikke noe usagt med det israelske folket, men med måten landets regjering opptrer på. I dag markerer vi en ny innfallsvinkel, med handling og påpeking av urett, sier Miliband.

– Den britiske regjeringen er enig i at det pågår etnisk rensing av palestinere på deler av Vestbredden. Vi anser hele okkupasjonen som ulovlig, sa han og fortsatte med å si at Storbritannia vil innføre et nytt og omfattende sanksjonsregime, med tilpassede religiøse unntak.

I forrige uke varslet Miliband, som ble utnevnt til utenriksminister for seks uker siden, at han vurderte en omstart av Storbritannias Israel-politikk. I tirsdagens uttalelse varsler han også ny lovgivning, inkludert en endring i sanksjonslovene som gjør at de kan tillempes raskere for å hindre utvidelse av bosetningene.

Les også: Netanyahu lover flere bosetninger på den okkuperte Vestbredden

Solid Labour-flertall

– Lovendringen vil være på plass om seks til ni måneder, sa Miliband til Underhuset, der Labour for tiden har 403 av de 650 setene.

I en samtale med USAs president Donald Trump mandag understreket britenes statsminister Andy Burnham «viktigheten av en tostatsløsning», noe som blir sett på som en henvisning til sanksjonene.

Reuters skriver at sanksjonen trolig vil ha minimal påvirkning på handelen mellom Storbritannia og Israel, som årlig er verdt rundt 6 milliarder pund – tilsvarende rundt 75 milliarder kroner. Det er også uklart hvordan britiske myndigheter skal skille mellom varer fra bosetningene og varer produsert i Israel.

Norge, Frankrike og Canada følger etter

Da han kunngjorde et britisk forbud mot varer fra bosetninger på den okkuperte Vestbredden, sa utenriksminister Ed Miliband at Norge, Canada, Frankrike og flere andre land planla tilsvarende restriksjoner.

Til sammen er det snakk om tolv land, sier Miliband. Danmark er også blant dem, ifølge erklæringen på den britiske regjeringens nettsider.

– I dag har Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Irland, Norge, Polen, Portugal, Spania, Sverige og Storbritannia bekreftet at de har til hensikt å innføre nasjonale lover og/eller støtte europeiske restriksjoner på handel med varer fra bosetninger som er ulovlige i henhold til folkeretten, står det i en felles uttalelse fra landenes utenriksministre.

Erklæringen er også publisert på nettsiden til det norske Utenriksdepartementet.

Norsk forslag

Norges regjering har sendt et forslag om lignende sanksjoner ut på høring og sier at «norske borgere og norske selskaper skal ikke bidra til å opprettholde ulovlige bosetninger».

– De israelske bosetningene i Palestina er i strid med folkeretten og undergraver grunnlaget for den palestinske staten. De bidrar til fordrivelse, ekstrem vold og en utvikling som gjør en fredelig løsning umulig. Vi vil forby å handle med de ulovlige bosetningene, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) da forslaget ble sendt ut på høring.

Høringsfristen er 19. september.

Les også: Lovende palestinsk fotballspiller drept på Vestbredden

Skjermer palestinske aktiviteter

Det norske forslaget innebærer et forbud mot import fra og eksport til de israelske bosetningene i Palestina. I tillegg foreslås det å forby kjøp av fast eiendom i bosetningene, mot å levere tjenester knyttet til bygging, renovering, kjøp eller salg av eiendom der, og mot å kjøpe næringsvirksomhet som har hovedsete og produksjon i bosetningene.

Legitime palestinske aktiviteter og humanitær bistand er skjermet i forslaget.

Les også: Brøt hemmelig løfte fra Ap

Vil anerkjenne Falklandsøyene som argentinske

Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir ber statsminister Benjamin Netanyahu anerkjenne Argentinas krav på Falklandsøyene som svar på britenes sanksjoner, skriver Haaretz.

– Det er på tide at Israel offentlig anerkjenner at Malvinas-øyene er okkupert argentinsk territorium, som britene med vold har stjålet fra det argentinske folket, skrev Ben-Gvir i et innlegg på spansk i sosiale medier før Milibands kunngjøring.

Han nevnte både Netanyahu og Argentinas president Javier Milei i innlegget, der han brukte det argentinske navnet på øygruppen i Sør-Atlanteren.

Argentina gjør krav på øyene og invaderte dem i 1982, noe som utløste en krig der Storbritannia gjenerobret øyene. Et overveldende flertall av innbyggerne på Falklandsøyene ønsker å bevare britisk kontroll.

I tillegg skriver Haaretz at finansminister Bezalel Smotrich vil utvise Storbritannias ambassadør fra Israel som svar på de varslede sanksjonene.

(©NTB)