Hele ti prosent av de norske 10.-klassingene i kullet fikk ikke ta Pisa-prøvene våren 2025. Hadde flere av disse deltatt, kunne resultatet blitt enda svakere.
REKORDMANGE FRITAK: Ikke alle elevene i de utplukkede tiendeklassene fikk anledning til å ta Pisa-testene våren 2025. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Gorm Kallestad / NTB
Oppdatert tirsdag 8. september kl. 19:11
- Ti prosent av de norske 10.-klassingene som var utplukket, fikk ikke ta Pisa-prøvene i 2025.
- Norge er blant deltagerlandene som har høyest andel ekskluderte elever.
- Eksklusjonsandelen kan ha påvirket resultatene negativt.
- Pisa Norge undersøker årsakene til denne høye andelen, men vet ikke svaret.
- Minister Kari Nessa Nordtun kommenterer ikke før torsdag.
Vis mer
Som om ikke de stadig svakere resultatene i lesing og matematikk – var nok:
Norge har også det høyeste antallet ekskluderte elever – eller elever med fritak i løpet av de ni gangene norske elever har deltatt i Pisa-testene.
Ifølge Pisas tekniske standarder skal ikke mer enn fem prosent av elevene ekskluderes fra undersøkelsen.
Norge har vært over denne grensen siden PISA 2009.
Les også: Alarmerende norske Pisa-resultater
Men i testen for 2025, som ble offentliggjort tirsdag morgen, er det første gang eksklusjonsandelen blant norske elever blir bemerket spesielt i den internasjonale rapporten.
LA FREM RESULTATENE: Fredrik Jensen er prosjektleder i norske Pisa. Han la frem Pisa-undersøkelsen 2025 i Marmorhallen i Oslo tirsdag morgen. Foto: Terje Pedersen / NTB
– Dette betyr jo at hvis deltagelsen hadde vært bedre, så kunne man jo anta at resultatene for de norske elevene ville vært enda svakere enn det de er nå, sier prosjektleder for Pisa i Norge, Fredrik Jensen til VG.
Han illustrerer det med at hvis Norge hadde hatt like få fritak som i 2015, så hadde tilbakegangen vært fire poeng større enn i 2025-undersøkelsen.
Les også: Reagerer på Pisa-nyhet i sørgeperiode
I Pisa-undersøkelsen regner forskere og Utdanningsdirektoratet med at 20 poeng tilsvarer ett år med læring i skolen.
Norske elever unntatt fra Pisa
Prosentandel norske elever ekskludert fra PISA-undersøkelsene 2000–2025:
- 2000: 2,7 prosent
- 2003: 3,4 prosent
- 2006: 3,5 prosent
- 2009: 5,9 prosent
- 2012: 6,1 prosent
- 2015: 6,7 prosent
- 2018: 7,9 prosent
- 2022: 7,3 prosent
- 2025: 10,4 prosent
(Kilde: Pisa-undersøkelsen 2025)
Vis mer
Med en halvert fritaksandel ville det trolig vært en høyere andel av elevene som presterte under nivå 2, heter det i rapporten fra de norske Pisa-forfatterne ved Universitetet i Oslo – med prosjektleder Fredrik Jensen i spissen.
KLEDD I SVART: Både kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (til venstre) og prosjektleder i Pisa, Fredrik Jensen var iført svart bekledning i anledning sørgetiden – under fremleggelsen av resultatene tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB
Det tas forbehold om den høye andelen elever som er fritatt fra testene kan gi en skjevhet i de norske resultatene.
– Har dere noen forklaring på hvorfor stadig flere norske elever får fritak, eller ikke tar Pisaprøvene?
– Det er egentlig ikke noen sikker forklaring på det. Vi vet ikke så mye ut fra dataene. Vi vet at det er tre kriterier for å bestemme at elever ikke får delta. Og så vet vi at denne andelen elever har økt. Men ikke hvorfor, svarer Jensen.
Begrensede norskkunnskaper
Hva er så kriteriene for at elever i 10. klasse-kullet våren 2025 ikke fikk delta på Pisa-prøvene?
Pisa lister opp tre årsaker:
- Elever med en type fysisk funksjonsnedsettelse som kan hindre dem i å gjennomføre prøven.
- Elever med kognitive, psykiske og/eller emosjonelle vansker. Dette er elever som PP-tjenesten, BUP eller andre faginstanser har vurdert, og som ikke er i stand til å forstå og følge instruksjonene i undersøkelsen.
- Elever med begrensede norskkunnskaper og som oppfyller alle disse tre kriteriene: (1) har ikke norsk som morsmål, (2) har begrensede norskkunnskaper og (3) har hatt mindre enn ett års undervisning i norsk.
Når det gjelder dekningsgraddekningsgradBetegner i hvor stor grad utvalget av elever som faktisk deltar, representerer hele den opprinnelige målpopulasjonen (for eksempel alle 15-åringer i et land)., så ligger Norge om lag på OECD-snittet – med 90 prosent.
Norge får merknad
Ved at så mange elever som én av ti er ekskludert fra undersøkelsen, gjør Norge til ett av seks land blant de 81 deltagerlandene som får en merknad fra Pisa-arrangørene på grunn av usikkerhet knyttet til elevutvalget.
De andre landene er Canada, Albania, Nederland New Zealand og USA.
Den økte usikkerheten er knyttet til høy grad av ekskluderte elever, slik som tilfellet er for Norge, og/eller lav svarprosent.
– Kunne vært enda verre
Utdanningsforsker og mangeårig lærer, Simon Malkenes, synes det er spesielt at så mange elever i 10. klasse-kullet i 2025 ikke har deltatt i Pisa-prøvene.
Simon Malkenes
Utdanningsforsker, forfatter og lektor
– Det synes jeg er veldig interessant, og at Norge får påpakning fra OECD for det høye tallet på elever som ikke tar prøvene. Slik sett kunne de norske resultatene potensielt vært enda verre, sier Malkenes til VG.
Utdanningsforskeren og ekslæreren kommer senere i høst med sin nye bok «Humankapitalen – et skoleregime foran undergangen» – med kritisk blikk på hvordan blant annet den norske skolen er utformet i tråd med OECDs anbefalinger om testing, humankapitalhumankapitalSummen av kunnskap, ferdigheter, erfaring og kompetanse som en person eller en befolkning besitter, og som brukes til økonomisk verdiskaping. og konkurransekraft.
OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er selve utvikleren og utgiveren av Pisa-undersøkelsene.
Nordtun taus til torsdag
– Kan høyere andel elever med fritak «sminke» de norske Pisa-resultatene?
– Det gjør jo tallene mer usikre når fritaket er høyt, og da kan resultatene også være enda svakere. Men dette vet vi ikke, svarer Malkenes.
Hovedfunnene for Norge i den siste Pisa-undersøkelsen fra 2025:
- Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag.
- Norske elever har hatt betydelig tilbakegang på alle tre fagområder siden 2015. Fallet er på 60 poeng i norsk, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag.
- Hele 34 prosent av tiendeklassingene i skoleåret 2024–25 regnes som lavtpresterende i lesing. Blant guttene er tallet oppsiktsvekkende 41 prosent.
- Norge er ikke alene om nedturen. Sammen med Island, Finland og Danmark er vi blant OECD-landene med størst tilbakegang i alle de tre fagområdene siden 2015.
– At 41 prosent av norske gutter leser så dårlig at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning er alarmerende, sa Nordtun om resultatene på pressekonferansen tidligere tirsdag.
På spørsmål fra VG tirsdag ettermiddag ønsker hun ikke å kommentere den rekordhøye fritaksprosenten før tidligst torsdag etter kong Haralds gravferd.