(Nettavisen): Handelsbanken Capital Markets venter at sentralbanksjef Ida Wolden Bache fra Stabekk og Norges Bank setter opp styringsrenten til 4,50 prosent på septembermøtet – og at det blir rentetoppen.

Det fremgår av meglerhusets nye prognose. Videre venter de bare to rentekutt gjennom hele prognoseperioden frem mot utgangen av 2028. Da vil styringsrenten stå på 4,00 prosent.

– Vi har ikke endret prognosen på Norges Bank fra forrige rapport. Vi hadde forventning om to økninger, inkludert september til 4,50 prosent, og mente det var rentetoppen. Vi står på det midt i stormen, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen.

Lavrenteårene er over

Uavhengig av om rentetoppen blir 4,25 eller 4,50 prosent, må norske låntagere innstille seg på at lavrente-årene er over. Handelsbanken ser klare tegn til at renten neppe skal mye ned. Meglerhuset anslår nå at «den normale renten», altså den renten som hverken vil stimulere eller bremse økonomien, ligger på rundt 3,5–3,7 prosent, opp fra rundt 2,5 prosent for kun noen få år siden.

Vi må dermed vente at styringsrenten vil ligge godt over tre prosent hvis ikke den norske økonomien trenger litt ekstra drahjelp fra sentralbanken.

– Historisk sett snakker vi ikke om veldig høye rentenivåer i Norge. Men skiftet er veldig brått, fra pandemi og kriselave renter til at vi nå er høyt opp igjen. Det er den overgangen som skaper utfordringer, sier Hov.

Global kamp om kapitalen

Bakgrunnen er at mange vil låne penger samtidig internasjonalt. KI-selskaper gjør store lånefinansierte investeringer, mens store økonomier som USA og EU øker statsgjelden betydelig, blant annet for å øke forsvarsbudsjettene.

Dette bidrar til økt internasjonal kamp om kapitalen, og smitter direkte over på de lange norske rentene.

– Dette er et globalt fenomen, og Norge er en åpen liten økonomi med frie kapitalbevegelser. Så renten her hjemme påvirkes i stor grad, sier Hov.

VENTER NY HEVING: Marius Hov er sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets.
Foto: Nettavisen

Kronen årets valutavinner

Den norske kronen er samtidig årets valutavinner og har den sterkeste utviklingen av de 10 store valutaene i verden.

Slik har kronekursen utviklet seg:

  • En dollar koster tirsdag 9,30 norske kroner, mot rundt 10 kroner ved årsskiftet
  • En euro koster 10,80 kroner, mot 11,80 kroner ved nyttår
  • En svensk krone koster 0,97 norske kroner, mot 1,09 norske kroner ved nyttår

Det betyr at en tur til Sverige, USA eller euroland som Frankrike og Spania er blitt nærmere 10 prosent billigere siden nyttår.

Svakere dollar og høyere energipriser

Mye skyldes den svakere dollaren, som blant annet skyldes lavere tillit til dollaren i Trumps gjeldstyngede USA.

– Det er ventet en svakere dollar også frem i tid, og det gjør at mer risikable valutaer som norsk krone blir litt mer attraktive, sier Hov.

Høyere priser på olje og gass har også gitt bedre bytteforhold for norsk økonomi.

– Energi- og gassprisene har tatt seg vesentlig opp. Det betyr at operatørene på norsk sokkel som skal veksle inn og betale skatt i norske kroner, må kjøpe mer kroner, sier Hov.

Den umiddelbare valuta-medvinden vil likevel ikke vare evig, ifølge meglerhuset. Prognosene viser at euroen skal opp mot 11,00 kroner mot slutten av året, før kronen gradvis styrker seg igjen mot 10,60 i 2028.