På Gamescom fikk vi sjansen til å prøve ut Inkblood. Etter å ha spilt spillet snakket vi med kunstdirektør Natalie Konec og spillregissør Petr Skornok, og noe de gjorde klart var at selv om spillet har et snev av skrekk, vil det ikke ty til billige skremmetak. I stedet er det en lurende følelse av uhygge som vil bygge seg opp gjennom hele spillet.
«Jeg vil ikke røpe noe, men ja, det er en viss utvikling. Du skal føle at det er et mysterium, at noe uhyggelig skjer utenfor, men uhyggen begynner å lure også på innsiden etter hvert som spillet utvikler seg,» sier Skornok. «Du føler liksom plutselig at det er som om teppet blir dratt vekk under deg… Dette er det vi er ute etter, men som jeg nevnte, er det mer som en koselig skrekk – vi liker ikke skrekkmomenter der jeg føler at spillet på en måte sviker deg.»
Spillets grafikk fremstår absolutt som mørk og potensielt uhyggelig allerede fra de første minuttene av spillet. En fyr som viser deg ryggen sin som et levende verdenskart er absolutt noe jeg ikke kan si at jeg har sett i et spill før, men Konec sier at selv om det var stor frihet i å skape spillets kunststil, var det regler om ikke å gå for langt i det groteske.
«Vi er konsekvente. Og så kan vi bryte noen regler, vet du, og vi kan gjøre en overraskende vri eller noe sånt. Så det er ikke akkurat en utfordring, det er design – du må designe det – men samtidig tok vi noen smarte beslutninger i starten, slik at vi faktisk kan bygge opp spenningen der. Den er der, og den øker,» sa hun.
Sjekk ut hele intervjuet vårt med « Inkblood nedenfor, og les våre førstehåndsinntrykk her.