Debatt, Trans | Legg meg gjerne inn, hvis det betyr at jeg kan få en pause fra hatet

Som transperson fra Asker er jeg en av de Simen Sandelien helst vil se at er lagt inn. Så hei, Simen. Jeg ser vi har felles venner på Facebook, folk jeg har vokst opp med som har bidratt til lokalpolitikken i Asker og Bærum.

Selv gjorde jeg noe annet da jeg var ferdig med skolegangen i Asker og senere i Bærum, jeg flyttet. Jeg følte meg endelig trygg nok til å komme ut som ikke-binær, langt borte fra menneskene som kjente meg da jeg vokste opp.

Dessverre ikke like langt unna politikere og andre som synes transfolk bør være innlagt, dette ser ut til å ha blitt et internasjonalt fenomen.

Så hei til alle dere andre også, som synes Sandelien var litt hard i ordbruken, men at han kanskje har noen poeng om at «transideologien» har gått for langt, og at transpersoner trenger psykisk helsehjelp.

Det er mange i samfunnet som har behov for bedre tilgang til psykisk helsehjelp: folk med angst, depresjon eller tvangstanker, pårørende, voldsofre og andre. De fleste av oss vil nok ha nytte av det i løpet av livet, selv om vi kanskje ikke innser eller oppsøker det.

Min egen psykiske helse har tidvis også vært dårlig. Spesielt de siste årene har det blitt vanskeligere og vanskeligere å skille mellom kriser i verden og mine egne kriser.

– Det tar på å vite at det finnes politikere i bygda man vokste opp i, som mener at en burde vært innlagt, skriver innsenderen etter utspillet fra Simen Sandelien, som er kommunestyrerepresentant for Asker Høyre.
Foto: JOAKIM S. ENGER

Jeg har vært mye redd etter at Trump kom til makten i USA, og ser hvordan det påvirker mine trans-søsken som har mistet tilgang på livreddende helsehjelp. Mange av dem kan heller ikke forlate landet fordi reisedokumentene deres er «feil».

Jeg har vært redd mens jeg har sett utviklingen i Øst-Europa og hvordan transpersoner og andre skeive grupper er de første i en lang rekke til å miste grunnleggende menneskerettigheter.

Jeg har vært redd mens rettssakene har pågått i Storbritannia, og når jeg ser mine britiske venner som først mistet tilgang på medisiner de har stått på i årevis, for så ikke lenger å kunne benytte seg av offentlige rom i frykt for å bli utsatt for vold uansett hvilken do de benytter seg av.

Alt dette har påvirket min psykiske helse, og etter pridemotstand, flaggdebatter, uttalelser fra KrF det siste året og Sandelien sin nå den siste uka er jeg fristet til å takke ja til innleggelsen han tilbyr meg.

Jeg er ekte redd og på randen av utmattelse av å prøve å svare alle som tenker jeg ikke har de samme rettighetene som dem, alle de som tenker at folk som meg er psykisk syke, alle de som er redde for at den jeg er, skal smitte over på andre.

Som om min eksistens er ideologisk, som om jeg er smittefarlig.

Informasjon om kjønnsidentitet og annen LHBT+-tematikk gjør ikke folk skeive. Det finnes ingen «eksplosjon» av transpersoner.

Det som finnes, er flere mennesker som har vokst opp i et samfunn hvor man har tilgang på informasjon, og hvor det føles tryggere å være åpen om hvem man er, og som ikke føler de må flytte før de kan være seg selv.

Å være skeiv, trans, cis eller hetero for den saks skyld, er ikke psykisk sykdom. Den samtalen burde vært parkert for så altfor lenge siden.

Transpersoners kjønnsidentitet kan påvirke vår mentale helse, fordi omverdenen er kjipe med oss.

Det tar på å være fokus for et internasjonalt angrep fra ytre høyre. Det tar på å bli omtalt som om man er en sykdom som spres. Det tar på å vite at det finnes politikere i bygda man vokste opp i, som mener at en burde vært innlagt.

Å være skeiv, trans, cis eller hetero for den saks skyld, er ikke psykisk sykdom. Den samtalen burde vært parkert for så altfor lenge siden.