- Polsk barnehjemsdirektør advarer om en trend med norske barnevernsflyktninger i Polen.
- Liz drev et «senter» for norske barnevernsflyktninger som nå er stengt.
- Norge har sendt 66 bekymringsmeldinger om barn i Polen de siste tre årene.
- Barnehjemsdirektøren etterlyser andre typer rettsdokumenter fra Norge for å løse problemet.
Vis mer
På tre år har Norge varslet polske myndigheter om 66 saker der de er bekymret for barn som oppholder seg i Polen.
Nylig fortalte VG historien til Robin (12), som plutselig forsvant. Uten noen tilknytning til Polen tok moren barna med seg dit – på rømmen fra barnevernet.
I løpet av de seks årene Robin var i Polen, ble han to ganger flyttet til et barnehjem av polsk barnevern.
Barnehjemsdirektør Wojciech Żurowski forteller at han ble overrasket over å få norske barn på døren:
– Hvorfor havner barn fra Norge på barnehjem i Polen?
Direktøren ringte kollegaer høyere oppe i det polske barnevernssystemet.
Svarene sjokkerte ham:
– Jeg oppdaget at Robins historie ikke er unik. Norske barnevernsflyktninger er en trend i Polen, sier Żurowski.
Barnehjemsdirektøren mener at mye av problemet bunner i at omsorgsovertagelseromsorgsovertagelserEn omsorgsovertagelse betyr at barnevernet overtar den daglige omsorgen for et barn, da barnets foreldre ikke er i stand til å gi barnet tilstrekkelig omsorg og trygghet. i Norge fattes i barnevernsnemndabarnevernsnemndaBarnevern- og helsenemnda er uavhengige forvaltningsorgan som blant annet behandler saker om omsorgsovertagelser. – og ikke i ordinære domstoler.
– Så lenge det norske systemet er som i dag, møter norske myndigheter en vegg når de prøver å hente hjem norske barn fra utlandet, sier han.
I Polen er det familiedomstolerfamiliedomstolerEn type domstol som behandler saker knyttet til familierett, som for eksempel foreldrerett og barnefordeling. som avgjør hvem som har foreldrerett. Ikke alle anerkjenner norske vedtak, mener direktøren.
– Dette er et smutthullsmutthullEn utnyttelse av en uklarhet eller mangel i lovverket som gjør det mulig å omgå reglene. mellom polsk og norsk lovverk. Norge må ta ansvar og lage skikkelige rettsdokumenter – en ordentlig dom – som andre land kan forholde seg til, mener Żurowski.
– Utfordringer
Barne- og familiedepartementet mener de norske barnevernsnemndene oppfyller kravene for å ansees som en domstol etter EMKEMKDen europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er en avtale mellom europeiske land om å beskytte grunnleggende rettigheter, som retten til liv, ytringsfrihet og retten til familieliv..
Samtidig erkjenner departementet at det i noen europeiske land kan finnes skepsis til norske omsorgsvedtak.
– Vi ser at det kan være utfordringer hvis andre land ikke forstår eller anerkjenner vår nemndordning, skriver statssekretær Kjetil Skeide Edvardsen (Ap) i en e-post.
Statssekretær
Han legger til at Norge jobber aktivt med å forklare hvordan nemndene fungerer, og at det norske systemet gir foreldre og barn god rettssikkerhet.
Ingen oversikt
Hvor mange norske familier rømmer egentlig til Polen?
Hverken norske eller polske myndigheter har en slik oversikt.
Et mindretall av de 66 sakene som er varslet fra norske myndigheter, dreier seg om familier som flytter for å unngå barnevernet, ifølge BufdirBufdirBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet i Norge..
Men Bufdir svarer at de – fra tid til annen – har grunn til å tro at norske familier får praktisk hjelp til å flykte og holde seg skjult i Polen.
Den polske, konservative og kristne organisasjonen Ordo Iuris Ordo Iuris En polsk, konservativ og kristen organisasjon som er kritisk til norsk barnevern og gir advokatbistand i saker mot det.er kritisk til norsk barnevern – og viser til flere domfellelser i EMDEMDDen europeiske menneskerettighetsdomstolen er en internasjonal domstol som håndhever den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, der Norge er dømt for å ha krenket foreldres rettigheter.
De opplyser å ha gitt advokatbistand til 15 familier i konflikt med norsk barnevern de siste ti årene.
– Det er ikke slik at vi hjelper alle. Vi vurderer alltid realiteten i historiene før vi hjelper, men kan ikke alltid oppdage alt – noen kan skjule sannheten, skriver kommunikasjonsdirektør Olivier Bault til VG.
Ordo Iuris ga også advokatbistand til Robins mor i 2018, men avslo søknaden etter at barna ble flyttet på et barnehjem i Polen i 2022.
– I slike saker handler vi alltid ut fra barnets beste, ikke foreldrenes, skriver Bault.
Moren til Robin ble i 2024 dømt for grov omsorgsunndragelsegrov omsorgsunndragelseen juridisk betegnelse for det som tidligere het barnebortføring i Norge.
Hun sier til VG at hun aldri utsatte Robin for omsorgssvikt, og at barna hennes alltid hadde mat, drikke og tak over hodet.
Drev et «senter» i leiligheten
De første månedene på rømmen flyttet Robin mye rundt i Polen og levde en flyktig tilværelse på tog, hotell og leiligheter.
Et av stedene de bodde, var hjemme hos norske Liz.
Liz selv kalte da leiligheten sin for et «senter for barnevernsflyktninger».
Slik omtales også stedet av Søndre Østfold tingrett i 2023:
«Familievernsenteret i Polen er drevet som en frivillig organisasjon til hjelp for norske barnevernsflyktninger».
I leiligheten bodde han trangt med andre norske barnevernsflyktninger, husker Robin.
Liz hevder at mange familier flykter fra barnevernet i Norge til Polen, og sier at hun ville hjelpe dem.
Hun forstår i dag at flere av foreldrene som kom til «senteret» var i barnevernets søkelys for en grunn, sier Liz:
– Jeg ville hjelpe alle. Men jeg skulle kanskje ha lest gjennom saken hans og vært mer selektiv.
Senteret er i dag nedlagt, oppgir Liz.
Bufdir sier de ikke har noen opplevelse av at polske myndigheter har noen form for samarbeid med organisasjoner som bistår norske «barnevernsflyktninger».
– BufdirBufdirBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet er ikke kjent med at polske domstoler har avvist anerkjennelse eller fullbyrdelse av norske avgjørelser, skriver divisjonsdirektør Anders Henriksen.
I Robins sak var det to familiedomstoler i Polen som påpekte at omsorgsovertagelsen burde stadfestes i tingretten.
– Hvorfor svarte Bufdir at dere ikke er kjent med denne problemstillingen?
– I dokumentene Bufdir har mottatt fra polske myndigheter i denne saken, fremkommer det ikke opplysninger om at vedtaket fra Norge ikke ble anerkjent fordi det var truffet av en nemnd.
VG har undersøkt hvor mange land som gjør som Norge:
Dette fant VG
Hvor vanlig er Norges ordning?
I 25 av de 29 største europeiske landene er det domstolene som avgjør omsorgsovertagelse omsorgsovertagelse En beslutning om at barnevernet tar over omsorgen for et barn fra foreldrene.– etter anbefaling fra barnevernet.
Unntaket er Danmark, Norge, Latvia og Sveits der avgjørelsen tas i et forvaltningsorgan, som nemnd. I Norge og Danmark har foreldrene rett til å ta saken til retten.
VG har funnet åtte dommer fra familiedomstoler fra Polen, Romania og Tsjekkia der den norske ordningen er tema.
Bufdir viser til at HaagkonvensjonenHaagkonvensjonenEn internasjonal avtale som regulerer internasjonale barnebortføringssaker og samarbeidet mellom land i slike saker. (en internasjonal avtale) skal omfatte at ulike land har forskjellige systemer – også systemer der avgjørelsene om omsorg tas i andre myndigheter.
Vis mer
Bufdir sier at de har et godt samarbeid med polske myndigheter i dag.
I senere tid har Bufdir hatt saker der barn er blitt returnert fra Polen til Norge på bakgrunn av vedtak fra barnevernsnemnda.
– Vi opplever ikke de samme utfordringene med domstolsprosessene i Polen som vi gjorde i saken i 2018, skriver Henriksen.
– Åpenbart noe som ikke fungerer
Den polske barnehjemsdirektøren Wojciech Żurowski har en utfordring til norske myndigheter:
– Noen må få oversikt over hvor mange norske barn som lever som barnevernsflyktninger i Polen. Det er helt åpenbart noe i Norge som ikke fungerer, sier han.
– Er det noe Bufdir vil gjøre?
– Det er kommunene som har ansvar for hvert enkelt barn som barnevernstjenesten er i kontakt med, og som skal ha oversikt over dem, svarer Henriksen.
VG har bedt om å få møte barne- og familieministeren for et intervju om denne saken. Det har vi ennå ikke fått.
Les også