Østkanten og vestkanten. Et skille som tradisjonelt har vært skapt av Akerselva. Elva som fra gammelt av har vært symbolet på et geografisk og sosialt skille. For mange er det også en rekke fordommer basert på hvor i byen man er bosatt. Den såkalte mentaliteten om «oss og dem».

Det er noe som tydelig kommer fram i den nye TV2 serien «Skolebytte». Serien gir et nært innblikk i ungdommenes liv på hver sin side av byen. Blant annet får man bli med hjem til to mødre – en fra øst og en fra vest.

Ulike fordommer

I dokumentarserien følger vi 12 niendeklassinger fra henholdsvis Bjøråsen skole på Romsås i Oslo øst og Uranienborg skole på Frogner i Oslo vest, som sammen danner en ny klasse, med en uke på hver av skolene.

Nordøst i Oslo, på en høyde mellom Grorud og Lillomarka, finner vi Romsås. Her bor Elias sammen med sin mor Monica. Da KK ringer, sitter de i leiligheten sin, klare for en prat om serien de tok del i for snart to år siden, som nå ruller og går på TV-skjermen.

Elias tenker tilbake på dagen da elevene fra Uranienborg skole ble kjørt i minibuss til Romsås for å danne en ny klasse sammen med dem.

– Vi elevene visste ikke helt hva som skulle skje de første dagene under innspillingen.

Serien viser tydelig hvilke fordommer ungdommene hadde mot hverandre. Flere av vestkantelevene trodde for eksempel at østkantungdommer ranet med kniv, eller at de levde i et «ghetto»-miljø.

Motsatt vei tenkte flere av østkantungdommene at de fra vest var blærete, bortskjemte og at «faffa betaler».

– Vi merket at disse fordommene endret seg litt underveis, for vi ble litt mer en samlet klasse enn det vi var i starten, forteller Elias.

Som mor kan Monica fortelle at det var noen av fordommene som var ubehagelige å oppleve.

– Jeg tror ikke jeg var klar over hvor store de var. Spesielt fordommene de fra vest hadde mot dem i øst. Det sjokkerte meg litt.

FORDOMMER: Som mor var det ubehagelig å se noen av fordommene til ungdommene. Foto: Privat.

– Selv jobber jeg med folk fra ulike sider av byen og møter folk på kryss og tvers av hvor de bor. Men jeg har liksom ikke tenkt på det på samme måte.

Hun tror mye av det også kan stamme fra TV-serier og nyhetsbildet.

– I mange serier fremmes østkanten som et sted med gjengmiljø, skyting og narkotika. Og så har du Exit, som mange kanskje forbinder med hvordan det er på vestkanten. Det settes litt på spissen, og så får man kanskje en litt feil virkelighetsoppfatning.

Monica tror derfor serien er viktig, nettopp fordi den kan være med på å skape en forståelse og bryte ned fordommer.

– Jeg tror man fort skjærer alle over én kam. Det går begge veier. Der har serien truffet en nerve. Når man hører fordommene ungdommene hadde mot hverandre, skjønner man viktigheten av å sette lys på problematikken.

Du og jeg, og vi to

Gjennom oppveksten har det stort sett vært de to: Elias og Monica, mor og sønn.

Det får man også se da de får besøk av Hedvig og hennes mor, Birgitte. Begge mødre, men fra hver sin side av byen – øst og vest.

– Det første jeg tenkte var: «Shit, hva skal jeg servere dem til middag?»

Der traff hun imidlertid godt, for valget falt på taco. For det skulle vise seg at da de senere ble invitert på middag til mor og datter på vestkanten, hadde de tenkt helt likt. Begge serverte nemlig samme retten.

– Så der tenkte vi veldig likt. Middagene var veldig hyggelige, og vi hadde mye å prate om.

Elias og Monica fikk ikke bare besøk i sin leilighet på Romsås. De dro også til Frogner for å besøke Hedvig og hennes mor.

– Det var veldig fint, og sentralt, forteller Elias.

Det syntes han også da de var der. I serien ser man at han ser seg rundt i nabolaget på Frogner, før han sier til sin mor:

«Mamma, her kunne vi også ha bodd, hvis vi bare hadde pengene.»

Ble du trist da han sa det?

– Nei, vi har jo en veldig god tone, med et litt sånn tullete forhold. Der vi har mye humor, og kan tulle og erte hverandre.

– Selv tenker jeg også at det ikke er så store forskjeller. For opp igjennom har jeg truffet mange mennesker fra forskjellige steder, uten at man nødvendigvis tenker så mye mer over det.

Kompis

Det har stort sett vært de to gjennom hele oppveksten til Elias. Det har også gjort at de har et tett forhold.

– Fra han var liten har det liksom alltid vært han og meg.

Mor stiller opp når Elias skal kjøres til treninger. Sammen kan de høre på favorittlåtene sine på full guffe fra høyttaleren, mens de kjører til sønnens fotballtreninger.

TETT BÅND: Elias og moren har et tett bånd. Foto: Privat.

– Vi har litt et slags kompisforhold, der vi kan tulle og le mye. Men av og til må jeg også være den strenge og kjipe mammaen hans.

Det kan Elias si seg enig i. Det er nå snart to år siden serien ble spilt inn. Nå går han på videregående på idrettslinja. Der har han, ikke overraskende, fotball som sin idrett.

For også i serien kan man se at han er fotballinteressert. I løpet av årene på Bjøråsen skole har mye av friminuttene gått til fotball.

– Jeg føler kanskje at guttene på Bjøråsen var barn litt lengre. For når man ikke går på skole midt i byen, så kan man ikke gå rundt i byen i friminuttene. Da er man kanskje nødt til å bruke kreativiteten og finne på andre ting. Som for eksempel å spille fotball i friminuttene, forklarer Monica.

Kritikk

At de som mor og sønn har et litt tullete forhold, kommer også fram da Elias i serien sier at kvinnen burde støvsuge hjemme.

Under en av middagene diskuterer de dette, og han forteller da at han mener det er fordi moren er flinkere enn han til det – og fordi han synes det ser ut som hun koser seg litt med det iblant.

Klippet har imidlertid blitt møtt med mye kritikk på sosiale medier.

– Det er mange som kun har sett det ene klippet med Elias og hans støvsuger-kommentar. Det blir litt tatt ut av kontekst, og det er kjipt å se at folk kaster ut kommentarer.

«Det viser hvordan han er oppdratt hjemme, at han har slike holdninger», er blant kommentarene.

– Jeg blir jo litt irritert når jeg leser at folk mener han er dårlig oppdratt, uten å ha sett hele serien.

Likevel er de begge glade for å ha vært med på serien.

– Den fremmer et fint og viktig budskap om nettopp det å være ungdom.