• Professor Lars Lien kaller søvnmangelen blant unge et «sosialt eksperiment».
  • Rundt tre av ti videregående elever får nok søvn, noe som kan påvirke skoleprestasjoner og psykisk helse negativt.
  • Sosiale medier, skolepress og døgnrytmeendringer trekkes frem som noen av årsakene til at ungdom sover mindre.

Vis mer

Tall fra Folkehelseinstituttet viser hvor utbredt det faktisk er:

  • Rundt tre av ti elever i videregående skole får de anbefalte åtte timene med søvn.
  • Omtrent to av tre oppgir at de er trøtte på skolen eller under aktiviteter minst én til to dager i uken.

Og det påvirker langt mer enn hvor trøtt du er morgenen etter.

– Søvn er veldig knyttet til alle typer sykdommer. Særlig de sykdommene som vi nå har en god del av, sier Lars Lien.

Bilde av Lars LienLars Lien

Professor

Han er professor og leder i Norsk psykiatrisk forening, og trekker frem ADHD, angst og depresjon – plager som har økt blant unge.

Derfor beskriver han utviklingen som et slags sosialt eksperiment.

– Hva legger du i det?

– Hva gjør dette med oss på sikt? Hva gjør det med skoleprestasjoner? Hva gjør det med utvikling av psykiske plager? Det er det eksperimentet som er interessant å følge videre.

Søvnlengden går ned jo eldre barna blir

Og utfordringen er særlig stor i ungdomsårene.

For barn mellom 10 og 12 år er anbefalingen ni til elleve timer med søvn. Lien viser til tall som tyder på at bare rundt halvparten sover innenfor anbefalingen.

Samtidig har stadig flere unge fått angst, depresjon og ADHD.

– Kan det være en sammenheng?

– Det kan hende at det er en sammenheng her, men vi kan ikke si det helt sikkert. Det kan være så mange andre faktorer som spiller inn.

Lien er tydelig på at man ikke kan slå fast at mindre søvn er årsaken til økningen.

Men søvn og psykisk helse henger tett sammen.

Og det gjør bildet komplisert.

Dårlig konsentrasjon. Uro. Nedstemthet. Lite energi.

Alt dette kan komme av for lite søvn. Samtidig kan symptomene ligne på dem man ser ved ADHD og andre psykiske plager.

Foto: Tero Vesalainen / Getty ImagesFoto: Tero Vesalainen / Getty Images

– Hvor vanskelig er det å skille søvnmangel fra psykisk sykdom?

– Det er ikke så lett.

For sammenhengen kan gå begge veier.

– Det kan starte med at du har et søvnproblem, og så blir du mer deprimert og får angst av det. Men det kan gå andre veien. Når du får angst og depresjon, så sover du mindre.

– Merker det på humøret

Lien mener derfor søvn bør få større plass når barn og unge utredes.

Det holder ikke nødvendigvis å spørre: «Hvordan sover du?»

– Man bør være mye flinkere til å spørre eksakt hvor mange timer du sover hver natt. Er det stor variasjon på ulike dager? Hvordan er kvaliteten på søvnen din?

Har du en god historie?

Anders Ihle Tovan

Journalist

Anders Ihle TovanKontakt Anders Ihle Tovan

Så snur vi regnestykket:

– La oss si at unge har mistet rundt én time søvn. Hva ville skjedd dersom de fikk den tilbake?

– Hvis teorien er riktig, kan det hende at det kunne redusert utviklingen av angst og depresjon.

Lien mener det også er mulig at færre ville hatt ADHD-symptomer eller hatt behov for hjelp.

– Det blir veldig spekulativt. Men et interessant tankeeksperiment.

– Jeg tenker det merkes særlig på skoleresultatene, sier Lien.  Foto: Anne Kristine Bergem– Jeg tenker det merkes særlig på skoleresultatene, sier Lien. Foto: Anne Kristine Bergem

Utviklingen er heller ikke lik for alle.

Lien viser til at andelen jenter som oppga søvnproblemer, doblet seg fra rundt 20 prosent i 1996 til 40 prosent i 2021. Blant guttene var økningen mindre.

– Det er en mye høyere økning av de som sliter med søvnproblemer blant jenter enn blant gutter.

Og konsekvensene kan først bli synlige på et sted der ungdom tilbringer store deler av dagen.

– Jeg tenker det merkes særlig på skoleresultatene. Veldig mange oppgir at de er slitne på skolen og ikke klarer å følge med fordi de har sovet dårlig om nettene.

Deretter kan humøret endre seg.

– Man blir mer trist, lei seg. Man merker det på humøret.

Men hvorfor sover unge mindre?

Lien mener det ikke finnes én forklaring, men peker særlig mot en enorm endring de siste årene:

Vi er blitt tilgjengelige hele tiden.

– Det gjør at vi på sett og vis ikke klarer å roe oss ned på kvelden.

FHI beskriver et sammensatt bilde. Ungdommens døgnrytme forskyves naturlig slik at de blir trøtte senere, samtidig som skolen fortsatt starter tidlig.

Foto: Ingrid Bjørndal Farestvedt / VGFoto: Ingrid Bjørndal Farestvedt / VG

I tillegg kan blant annet skjermbruk, stress, skolepress, koffein, støy og psykiske plager påvirke søvnen.

Resultatet kan bli det søvnforskere kaller «sosial jetlag»: Ungdom sover for lite gjennom skoleuken og forsøker å hente inn søvnen i helgene. Kroppen må dermed forholde seg til én døgnrytme på hverdagene og en annen i helgene.

– En veldig grundig samtale

Mindre fysisk aktivitet kan også spille inn, ifølge Lien. Fysisk aktivitet bidrar til å regulere søvnen.

Lien har tro på tydeligere regulering av sosiale medier, blant annet i form av aldersgrenser. Samtidig mener han foreldre har en viktig rolle hjemme.

– Hva er rådet til foreldre som har barn som sliter med dette?

– Ta en veldig grundig samtale om hva man kan gjøre for å regulere søvnen bedre. Særlig knyttet til ritualer på kveldene, når man bør legge fra seg mobilen og nettbrettet, og hvordan man kan øke den fysiske aktiviteten gjennom hverdagen.

For det store spørsmålet er ikke bare hva én dårlig natt gjør med en ungdom.

Det er hva som skjer når de korte nettene blir normalen.