- Norske forskere kan ha funnet en måte å beskytte fosteret mot medisiner.
- Oda Elise Ødegård måtte vurdere medisinen Plaquenil under graviditeten, men ble fulgt opp tett.
- Professor Jan Terje Andersen har ledet en studie som kan gjøre det tryggere for gravide å bruke medisiner.
- Teknologien kan være aktuell for flere kroniske sykdommer.
Vis mer
– Jeg har mye smerter i kroppen. Det sitter mest i hendene, i fingerledd og håndledd. Jeg blir også slått ut av utmattelse, forteller Oda Elise Ødegård fra Lillehammer.
Hun har levd med revmatiske plager i rundt åtte år. Oda har blant annet fibromyalgifibromyalgiEn langvarig tilstand som forårsaker smerte over hele kroppen. og artroseartroseEn sykdom som fører til nedbrytning av leddbrusk, ofte kalt slitasjegikt., og har antistoffer i blodet som ofte sees ved blant annet Sjögrens sykdomSjögrens sykdomEn autoimmun sykdom som påvirker kroppens fuktighetsproduserende kjertler. og lupus.lupus.En autoimmun sykdom hvor immunsystemet angriper kroppens egne celler og vev.
ODA OG ELLINOR: Oda Elise Ødegård ammer datteren Ellinor. Foto: Privat
Medisinen Plaquenil, som inneholder hydroksyklorokinhydroksyklorokinEt legemiddel som brukes til å behandle visse autoimmune sykdommer., har hjulpet henne med både smerter, stivhet og utmattelse. Da Oda ble gravid med sitt yngste barn, Ellinor, som nå er ti måneder, var hun usikker på om hun kunne fortsette med medisinen.
– Jeg fikk først beskjed av legen om at jeg måtte slutte med medisinen med en gang fordi den kunne gi misdannelser hos fosteret.
Men legen kontaktet en revmatolog, som ifølge Oda hadde en annen vurdering.
GRAVID: Oda Elise Ødegård var usikker på om hun kunne bruke sin faste medisin da hun var gravid. Foto: Privat
– Det kunne være en risiko med medisinen, ble jeg fortalt, men siden jeg kunne bli såpass mye dårligere uten den, veide de det opp mot hverandre. Det var en stor lettelse.
Hun tok derfor medisinen som normalt gjennom svangerskapet, men ble fulgt opp tett. Blant annet ble hun undersøkt med ultralyd omtrent annenhver måned.
Oda var også bekymret for om medisinen kunne påvirke babyens immunforsvar og få betydning for vaksinene etter fødselen. Men det viste seg at Ellinor kunne følge et vanlig vaksineløp.
Vil beskytte fosteret
For kvinner som trenger medisiner under graviditeten, kan spørsmålet om behandling og risiko for barnet være vanskelig. Nå håper norske forskere å finne en måte å gjøre den avveiningen enklere i fremtiden.
Professor Jan Terje Andersen ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har ledet en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Immunology. Studien har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
Jan Terje Andersen
Professor ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Foto: Moment Studio
– Vi har oppdaget at morkaken har en naturlig evne til å skille mellom ulike proteiner i mors blod, hvor noen transporteres over til barnet, mens andre i stor grad blir igjen hos mor.
Forskerne håper denne kunnskapen kan brukes til å utvikle medisiner som virker hos mor, samtidig som fosteret utsettes for langt mindre av legemiddelet.
– Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle medisiner som virker godt og lenge hos mor, men som i minst mulig grad når fosteret.
Oppdaget morkakens «sortering»
Morkaken transporterer antistoffer fra mor til foster. Slik får barnet med seg antistoffer som bidrar til å beskytte det mot infeksjoner etter fødselen.
Foto: Illustrasjon: BioRender / Benjakul, S. (2026)
Men det finnes en utfordring: Mange moderne biologiske legemidler er også antistoffer. Dermed kan de følge den samme veien gjennom morkaken.
Forskerne oppdaget at et annet naturlig protein i blodet, albumin, oppfører seg annerledes. Det blir i svært liten grad transportert over.
Dette ble undersøkt både i mus og i morkaker donert av kvinner etter fødsel.
– Det gir oss en mulig oppskrift på hvordan fremtidige legemidler kan designes annerledes slik at de blir tryggere å bruke hvis man planlegger graviditet eller er gravid.
Koblet medisinen til albumin
Forskerne testet så om de kunne utnytte denne forskjellen. De koblet albumin til antistoffer, og så at betydelig mindre av antistoffet nådde fosteret.
GRAVIDE OG MEDISINER: Norske forskere håper på sikt at gravide kan ta medisiner uten at det skader fosteret. Illustrasjonsfoto: ISTOCKPHOTO.
I forsøk med menneskelig morkake var mengden av det albuminkoblede antistoffet på fostersiden etter seks timer 3,2 ganger lavere enn for et vanlig antistoff.
I museforsøk ble overføringen av hele antistoffer redusert med over 50 prosent. Med mindre antistoff-design koblet til en spesialutviklet variant av albumin ble eksponeringen enda lavere.
– For ett av disse designene var nivået hos fosteret under 1 prosent av nivået hos mor, og for et annet kunne vi ikke måle noe hos de fleste avkommene.
Forskerne fant også noe annet som er viktig:
I en musemodell for en alvorlig svangerskapssykdom førte den reduserte overføringen til betydelig mindre eller ingen alvorlig sykdom hos avkommet, ifølge Andersen.
Vil lage medisiner med graviditet i tankene
Forskerne håper oppdagelsen kan endre måten enkelte medisiner utvikles på.
I stedet for først å lage et legemiddel og senere undersøke om det er trygt under graviditet, kan målet være å utvikle medisinen fra starten av slik at minst mulig når fosteret.
– Det ideelle vil være at mor skal få full effekt av behandlingen samtidig som barnet eksponeres minst mulig. Men målet trenger ikke nødvendigvis å være absolutt null.
Hvor mye eksponeringen må reduseres, vil avhenge av medisinen. Noen legemidler kan påvirke fosteret selv i svært små mengder, mens andre kan være ufarlige ved en viss eksponering, påpeker Andersen.
Teknologien kan ifølge professoren i prinsippet bli aktuell for flere sykdommer.
– Det gjelder blant annet mot kroniske sykdommer, som alvorlig migrene, autoimmune sykdommerautoimmune sykdommerSykdommer hvor immunsystemet angriper kroppens egne celler. (hvor kroppen angriper seg selv), betennelsesdrevne sykdommer, astma og enkelte kreftsykdommer.
Gjenkjennelig
Studien gjelder såkalte biologiske legemidler, altså proteinbaserte medisiner. Odas medisin, Plaquenil, er ikke et slikt biologisk legemiddel og omfattes derfor ikke av den nye teknologien.
MOR OG DATTER: Oda Elise Ødegård med datteren Ellinor ved Gudbrandsdalslågen. Foto: Privat
For henne er likevel problemstillingen gjenkjennelig: Hun vet hvordan det er å bli gravid og samtidig bli usikker på om medisinen hun trenger, kan være trygg for barnet.
AMMER I SKOGEN: Oda Elise Ødegård ammer datteren Elinor i skogen ved Vingrom. Hun er glad for at hun kunne fortsette å bruke sin faste medisin under graviditeten. Foto: Privat
– Jeg synes det er kjempebra at det gjøres forskning på dette. Det er mange som trenger medisiner, og det er godt å vite at det forskes på hvordan man kan gjøre det tryggere.
Oda er også aktiv som likeperson i Revmatikerforeningen på Lillehammer, der hun bruker egne erfaringer til å støtte andre med revmatisk sykdom. Hun er også med i en treningsgruppe i foreningen.
Kan ta tid
Selv om forskerne mener funnene gir håp om tryggere medisiner for gravide i fremtiden, gjenstår mye forskning. Behandlingen er foreløpig ikke testet på gravide. Forsøkene er gjort i mus og med menneskelige morkaker utenfor kroppen.
Nå må konkrete legemiddelkandidater utvikles. Som en del av utviklingsløpene må blant annet effekt, sikkerhet, dosering, produksjon og mulige bivirkninger undersøkes i ulike modeller fulgt av uttesting på mennesker.
– Fra en oppdagelse som dette til et eventuelt godkjent legemiddel vil det derfor realistisk kunne ta 5–10 år eller mer. Det vil kreve betydelig investeringsvilje, sier Andersen.
Det nye, mener Andersen, er muligheten til å utvikle biologiske legemidler med graviditet i tankene allerede fra starten av.
– I stedet for bare å undersøke om et eksisterende legemiddel er trygt under graviditet, som er utfordrende, så kan vi begynne å spørre: Kan vi lage en ny generasjon med biologiske legemidler på en annen måte slik at fosteret eksponeres mye mindre?
Eierinteresser
Professor Jan Terje Andersen er medgründer og aksjonær i biotekselskapet Superio Bio AS, som skal arbeide med å utvikle teknologien videre. Flere av forskerne er også oppfinnere på patenter knyttet til albuminteknologien.
– Det er viktig å være helt åpen om dette. Jeg er medgründer og aksjonær i Superio Bio AS, og dette er oppgitt som en interessekonflikt i den vitenskapelige publikasjonen.
Vis mer– Følger nøye med
Joachim Sagen er forskningsleder i Norsk Revmatikerforbund (NRF). Han mener denne forskningen er viktig fordi mange med revmatisk sykdom er bekymret for hvordan medisiner kan påvirke barnet under graviditet.
Joachim Sagen
Forskningsleder i Norsk Revmatikerforbund
– Samtidig er forskningen fortsatt på et tidlig stadium, og det er behov for mer forskning. Norsk Revmatikerforbund følger nøye med på utviklingen av ny kunnskap som bidrar til informerte og trygge medisinvalg før, under og etter graviditet.
Les også