ULLEVAAL STADION (Dagbladet): 7. juni ble 53-åringen fra Øksfjord valgt som ny skipresident i Norge. En president med ingen særlige ambisjoner om at auraen hans skal stjele oppmerksomheten i rommet.

– Nei, ingen presidentaura. Hvis det er en aura, så er det en aura av at jeg er glad i folk og positivitet, sier Finjord.

Den tidligere landslagstreneren i fotball sier at han var «utrolig stolt» av å være innstilt som skipresident – tre måneder før han ble valgt. Ordbruken fikk statsminister Jonas Gahr Støre med seg.

– Jeg traff statsministeren helt tilfeldig i Tromsø. Han sa han var veldig glad for at jeg hadde brukt ordet «stolt». Han sa også at vi må møtes til en middag når jeg er valgt.

– Har dere hatt middag ennå?

– Nei, det har vi ikke hatt. Den kommer!

– Jeg må bare ta initiativet. Hahahaha! «Jonas, I’m coming to you». Jeg skal ta den. Han har så mye å tenke på, og jeg skal følge opp den.

Det samme gjelder den nyvalgte skipresidenten. Etter en prat over en kaffe på halvannen time kan Dagbladet fastslå at hjernemusklene til finnmarkingen også vil være godt okkupert i tida framover. 

Økt russervennlighet i idretten gir mye tyggemotstand og er neppe inkludert i en treretters i Statsministerboligen. Klimaspørsmålet og stor konkurranse om oppmerksomheten for skisporten er også harde karameller.

ROGER THAT: Roger Finjord på kontoret til Norges Skiforbund på Ullevaal stadion i Oslo. Trofeene i bakgrunnen er seiersbeviset på nasjonscupen i verdenscupen i idretter som langrenn for eksempel. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Knallhard mot Russland: – Veldig bekymret for

– Det bekymrer meg at vi skal glemme det som skjer hver dag i Ukraina. At vi skal åpne for en deltakelse fra en nasjon som har gjort det, hvor idretten er veldig sterkt knyttet til staten. Det er Norges Skiforbund veldig bekymret for og helt uenige i.

– Det er forferdelig det som skjer og vi skal inn i femte vinteren nå. Hvis vi som samfunn skal glemme det … Det må aldri bli en hverdagstanke.

Det kommer stadig meldinger om drepte personer i Ukraina. Russland fortsetter med sine angrep.

Han tror ikke på en boikott. Tidligere i september uttalte FIS at det åpnes for russisk og belarussisk deltakelse til sesongen – uten å være helt konkret på hva det faktisk innebærer.

Roger Finjord

Fra: Øksfjord i Finnmark

Alder: 53

Tidligere utvalgte jobber: Fotballtrener, Norges kvinnelandslag i fotball (2015-16) (assistent 2012-15). Visepresident i Norges sjakkforbund (1998-99).

Tok over jobben som skipresident etter Tove Moe Dyrhaug.

Vis mer
Vis mindre

– Hvis FIS vedtar det, så må vi også forholde oss til det. Men vi skal tydeliggjøre det, og kommer ikke til å slippe den tanken. Den dagen krigen er over, mener vi det er fortsatt en del holdninger og arbeid som skal gjøres, før man kan starte en tilbakekomst. Så selv om de trekker seg tilbake med fronten, betyr ikke det at vi kan trekke tilbake sanksjonene samtidig.

– Hva er største minuset med å boikotte?

– Da er ikke vi med på den arenaen hvor det skjer. Vi har ikke gjort noe galt her, og da skal ikke vi trenge å stå utenfor.

– Det virker som det er mer tendens i Sentral-Europa at man vil slippe inn russerne. Hvorfor tror man at det har snudd?

– Det er vel sånn at når ting blir en vane, så tenker man ikke lenger på alle konsekvenser. Og så er det blitt stadig nye kriger, som tar oppmerksomheten. Det er litt «ute av synet, ute av sinn» – og det er skummelt.

KRIG? Finjord mener at skiforbundet kan spille en aktiv rolle for det norske forsvaret – altså at norsk ungdom skal være forberedt til en eventuell vinterkrig. «Få dem ut i løypene» er ønsket til Finjord. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Døende idrett? «Altfor mye synsing»

Finjord brenner for skisporten. 

Han er lidenskapelig opptatt av det. Det er vanskelig å få fram med ord hvor mye han brenner for bredden og frivilligheten.

– Jeg har sett hvor utrolig mye skisporten betyr. Jeg har vært så heldig å få kjenne på at vi er den største leverandøren av folkehelse i Norge. Vi er cirka 1,8 millioner som bruker våre anlegg gjennom året. Vi har utrolig mange som legger til rette – som kjører de løypene og legger til rette sånn at andre som ikke er medlem i klubben skal få lov. Det syns jeg vi skal få lov å fortelle høyt, og med stolthet, at vi gjør. 

At langrenn er en døende idrett vil han ikke høre noe av.

FINJORD OM KLIMA: – Klimaet er en kjempeutfordring for oss alle, ikke bare for skisporten. Og den må vi møte. Vi skal komme med program og refleksjon på hvordan. Men det må vi jobbe med. Det er mye større enn bare et Ullevål-kontor. Det er internasjonalt, noen land er mer opptatt av klima enn andre.Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Det er altfor mye synsing rundt det. Nye tall viser at mange plasser i Norge har vi flere løpere, noen plasser har vi færre. Men det er fortsatt enormt potensial. Vi har et potensial som er positivt, og det betyr at vi må kunne tallfeste hvem vi er.

– For fakta ødelegger mange diskusjoner, spesielt når noen kommer med fakta på en lørdagskveld, da du har det som kjekkest og da blir du irritert. Men i dette bildet må vi ha fakta. Vi har lyst til å ha fakta på hvordan utviklingen har vært.

– Så skisporten er ikke død for å oppsummere kort?

– Den er definitivt ikke død. Gå ut og se hvor mange som benytter våre anlegg.

OPTIMIST: Skipresidenten tror at det er realistisk å fylle hoppbakken i Holmenkollen igjen utenom mesterskap selv om det har vært svært glissent de siste åra. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Jeg er en mann som kan prate mye

Hans største ønske i sin nye jobb er at samtlige av landets skoler skal ha en skidag i løpet av skoleåret. Men han erkjenner at det er lettere sagt enn gjort.

Han vil ha ungene ut i snøværet. 

Og han er svært opptatt av å lytte til de yngste – som stadig blir dårligere i lesing og matematikk.

– Jeg er en mann som kan prate mye. Det kan gå unna. Men jeg er enda mer opptatt av at det vi sier, må vi gjøre. Walk the talk. Vi skal si til ungdommen at det de kommer med, det skal vi bruke. Det er ikke bare noe for å si at vi har snakket med dem, og sjekket det ut. Vi skal bruke dem.

– Barn og unge har forbilder de vil se opp til. Nå har de Johannes Høsflot Klæbo, men når han legger opp … Vi opplever at ungdom vet mer hvem en løpeinfluenser er enn mange av de som går på langrennslandslaget er. Langrennsløpere må engasjere seg selv på sosiale medier, og det er ikke nok engang. Hvordan ser man på dette framover?

– Sosiale medier er kommet for å bli. Vi må erkjenne det. Nå er mediebildet sosiale medier. Da vi snakket om mediebildet før, så var det dere. Nå er mediebildet noe mye mer. Det må vi være veldig våkne på. Jeg syns de som jobber med content i de ulike grenene … de er mer i rett alder. De er med på en opplæring og «idémaking» blant våre forbilder.

– Og selv om man gjør den jobben på sosiale medier, føler man ikke likevel at det er en kjempeutfordring?

– Ja! Vi må være ærlige. Det er klart det er en utfordring at vi skal ta den posisjonen. Det jobber vi med, og har kjempelyst til å lykkes. Vi tror at en av grunnene er å virkelig invitere Norge med til å reflektere over norsk skisport. Hva er det Norge vil ha? Og nå får vi folk med. For er du involvert, så har du også eierforhold til det. Og hvis vi gjennom det kan komme på både ideer, tanker og retning, så tror jeg vi kan virkelig se hvor vi vil. Men hvis du vet hvor du vil, da seiler du faktisk den veien selv i motvind.

Mer VM til Norge?

Da er en retning å arrangere mesterskap. Det er et «må» for skipresidenten med en sjakkrating nærmere 2000-tallet. Nå skal VM på ski arrangeres hvert år det ikke er OL – fra og med 2032.

JA: Roger Finjord sier at Norge selvfølgelig skal arrangere VM i skisporten. I 2029 er det VM i alpint i Narvik, men han vil ha mer. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Det er klart at vi skal inn i en sånn syklus. Vi er en vinternasjon, vi skal også være med og ta den. Vi vet hva VM i Kollen og Trondheim var av folkefester. Vi vet hva det betydde for samfunnet lokalt.

– Tror du mulige arrangører er redde etter det som skjedde i Trondheim med tanke på økonomien?

– Vi er veldig opptatt av å lære av det. Vi har masse læringspunkter av det som vi kan bruke mot blant andre alpint-VM i Narvik (2029). Vi har også hatt mesterskap som har gått i overkant, men vi vet at det er økonomisk utfordrende. Det er mindre penger fra FIS til verdensmesterskap enn det var før.

– Det er en risiko med å arrangere mesterskap. Vi må være en nasjon som har lyst til å ta den risikoen. Vi trenger arrangører, forbund og det offentlige som har lyst til å være med og ta en risiko innenfor et rimelig nivå. Fordi framtida er at vi også skal arrangere mesterskap i Norge. Vi skal høre nasjonalsangen bli spilt i Norge.

Ski-VM i Trondheim gikk 43,8 millioner kroner i minus.