(Nettavisen) – Det er mye vi ikke vet om fremtiden, men noe er vi ganske sikre på, og det er at Russland er og vil være avgjørende for norsk sikkerhet i overskuelig fremtid. Det gjør Russland-forskning viktig.

Slik innledet FFI-forskningsdirektør Espen Skjelland FFI-frokosten «Russland i krig» denne uken.

Under seminaret la sjefsforsker Kristian Åtland frem overraskende funn fra et forskningsprosjekt, der man har forsøkt å avdekke hvordan Russlands militære atferd i nord har endret seg etter landets fullskala-invasjon av Ukraina 24. februar 2022.

– Vi ble ganske slått av det vi oppdaget, sier Åtland.

Åpenbar forskyvning

Forskerne har nemlig gått gjennom alle Russlands annonserte skyteøvelser i havområdene utenfor Norge i tidsrommet 2015-2024. Totalt 67 øvelser ble registrert.

Forskjellen fra før og etter februar 2022 er slående:

FLYTTET SEG: Russland har sluttet med øvelser utenfor norskekysten, og trukket seg lengre nordøst.
Foto: Kristian Åtland (FFI)

– Det har helt åpenbart vært en forskyvning i det geografiske tyngdepunktet for den russiske aktiviteten, sier Åtland.

Slike øvelser kan både finne sted for å faktisk øve seg på bruk av våpensystemer, men kan også brukes til å sende et signal, sier sjefsforskeren.

Signalskudd

Et godt eksempel på signalisering er da Russland, midt under Nato-øvelsen Trident Juncture utenfor Møre og Romsdal i 2018, annonserte et skytefelt – inne i øvelsesområdet der Nato-fartøyene befant seg.

URO: Det ble slått alarm da Russland plutselig annonserte et skytefelt midt i en Nato-øvelse. Nato-øvelsen fortsatte som planlagt.
Foto: FFI

Slike skytefelt innebærer ofte skarp aktivitet, med både oppskytning av raketter fra strategiske ubåter, skyting med sjømålsmissiler og luftvernmissiler fra fartøyer, missiler fra land og romrelaterte aktiviteter.

– Dette grepet fra Russland var helt klart politisk motivert. Målet med Russlands annonsering av dette skytefeltet var å stikke kjepper i hjulene for Nato-øvelsen, og obstruere den, sier Åtland.

Men siden februar 2022 har altså slike russiske øvelser knapt blitt annonsert eller avholdt i nærheten av norske farvann.

– Det må da være gledelig?

– Det er gledelig at aktiviteten har flyttet seg hjemover, mot Barentshavet og Nordflåtens hjemmebaser på Kolahalvøya, sier Åtland til Nettavisen etter FFI-frokosten.

SJEFSFORSKER: Kristian Åtland har lang bakgrunn fra både Utenrikstjenesten, USA og Kyiv. Siden 2002 har han vært ansatt som FFI-forsker.
Foto: Anders Lohne Fosse (Nettavisen)

Nato-øvelse: Usikker på hvordan de ville reagere

Og ikke bare har Russland flyttet sine egne øvelser hjemover. De har også utvist forsiktighet i forbindelse med Nato-øvelser:

– Da Nordic Response 2024 ble avholdt var vi litt usikre på hvordan russerne ville reagere, for den ble holdt ganske langt nordøst. Det var den første, store øvelsen i nord etter at Finland og Sverige ble medlem av Nato. Vi hadde øvingsaktivitet lengre øst i Finnmark enn det som har vært vanlig. Men Russland utviste stor tilbakeholdenhet i forbindelse med den øvelsen, sier Åtland.

– Men Russland har fortsatt skyteøvelser som berører Norges maritime jurisdiksjonsområder, skyteøvelser som ligger delvis i russisk økonomisk sone og delvis i norsk økonomisk sone. Og det er ganske store skyteøvelser. De er litt større enn de var tidligere, og litt mer langvarige, legger Åtland til.

Derfor har russerne trukket seg tilbake

I foredraget lanserte Åtland fire hypoteser til hvorfor russerne har flyttet sine militære aktiviteter lengre bort fra Norge:

– Hvilke av disse hypotesene har du mest tro på?

– Den første hypotesen handler jo om at disse symbolske styrkedemonstrasjonene som Russland tidligere hadde langt sør i Norskehavet i praksis ikke ga den ønskede effekten – det var kontraproduktivt. Det førte bare til bekymring fra Nato-hold, og førte til flere Nato-øvelser og flere besøk av Nato-fartøyer, inkludert hangarskip og atomubåter. Det er en utvikling som Russland selv ikke ønsket, sier Åtland, og legger til:

– Så det er kanskje en erkjennelse av at de kanskje har skutt seg selv litt i foten, og kanskje er det derfor de sluttet med den type aktivitet. Det tror jeg er en viktig faktor, sier Åtland til Nettavisen.

Øver på kjernevåpen

En annen grunn til at Russland holder seg nærmere hjembasene sine henger trolig sammen med deres kjernevåpen.

– Det er en ny situasjon, med økt spenningsnivå mellom Russland og Vesten generelt, og mellom Russland og Nato spesielt. Da blir kjernefysisk avskrekking viktigere. Og Russland har jo hovedtyngden av sine sjøbaserte kjernevåpen på Kola. De strategiske ubåtene bruker Barentshavet som sitt patruljeområde, så det å beskytte disse er blitt relativt sett viktigere enn før. De skal kunne avfyre sine missiler med interkontinental rekkevidde på kort varsel dersom det skulle bli behov for det, sier Åtland.

– De prioriterer litt annerledes?

– Ja, kjernevåpen-dimensjonen er blitt viktigere. Russland ønsker å styrke sin beredskap på hjemmebane, sier Åtland, som i foredraget forteller om hvordan Russland også har nedprioritert konvensjonelle øvelser.

– Den store Zapad-øvelsen som var planlagt høsten 2023 ble jo avlyst på kort varsel, sannsynligvis på grunn av manglende tilgang på styrker. Men atomøvelsen Grom, eller torden på norsk, senere samme høst ble gjennomført som planlagt. Da testet man alle de tre delene av Russlands kjernefysiske triade, sier Åtland.

Fredag startet for øvrig Zapad-2025.

Fremtidens trusselbilde i nord

Etter Russlands invasjon av Ukraina, har den konvensjonelle styrkebalansen i nord endret seg i Natos favør:

– Finland har blitt med i Nato, vi bruker mer penger på forsvar og Russlands konvensjonelle evner er blitt midlertidig svekket, også i nordområdene, sier Åtland.

I denne situasjonen vil Russland ha lite å vinne på å utfordre sine vestlige naboer gjennom åpen militær maktbruk, tror han.

Det man i stedet kan bli vitne til, er bruk av flere sofistikerte, hybride virkemidler.

– Det kan dreie seg om påvirkningsoperasjoner av ulike slag, cyberangrep, GPS-jamming, etterretningsinnhenting ved hjelp av droner eller sivile fartøy som ferdes i norske farvann. Jeg tror spesielt det er grunn til å være oppmerksom på risikoen for sabotasjehandlinger mot sensitiv og samfunnsviktig infrastruktur på land, i kystsonen og i det maritime domenet, inkludert undervannsdomenet, sier Åtland, og avslutter:

– I norskehavet og Nordsjøen ligger det rundt 8800 kilometer med rørledninger, hovedsakelig gassrørledninger, som spiller en veldig viktig rolle i det europeiske energiforsyningssystemet. Et anslag mot denne infrastrukturen vil få store konsekvenser for energisikkerheten i Europa, sier FFI-sjefsforskeren.