– Godsselskapene på jernbanen står på kanten av stupet. Konsekvensene hvis de går konkurs er enorme, sier forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund, Torfinn Håverstad i en pressemelding.

Han får støtte fra Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter:

– Manglende bevilgninger til vedlikehold gir stengte linjer, innstilte tog og alvorlige forsinkelser. Jernbanen mister tillit hos kundene, og flere velger veien, med mer køer og ulykker som resultat.

Les også

Sørlandsbanen henger i en tynn tråd


Stengt etter utglidning

Forrige onsdag ble Sørlandsbanen stengt etter at masser under 12–15 meter av linjen raste ut i Drangsdalen. Bane NOR åpnet strekningen igjen natt til fredag, men togene kjører nå med lav hastighet gjennom området, som lenge har vært regnet som rasutsatt.

Strekningen mellom Moi og Egersund er kjent som en av de mest sårbare delene av Sørlandsbanen. Gjennom Drangsdalen må togene senke farten helt ned til 20 kilometer i timen på grunn av skarpe kurver og gammelt spor. For passasjerene betyr det at toget ofte kryper fram, og små forsinkelser kan raskt spre seg videre langs hele linja.

Ordfører i Lund, Gro Helleland (KrF), er tydelig på at situasjonen ikke kan bagatelliseres.

– Dette er alvorlig. Vi må vite at vi er trygge når vi setter oss på toget fra Kristiansand til Stavanger, sa Helleland til NRK Rogaland.

Hun oppfordret også stortingspolitikerne fra Rogaland til å ta affære:

– Nå må Drangsdalen igjen løftes. Det må ikke slippes. Den må løftes inn i NTP, og det må komme satsinger, sa den klokkeklare ordføreren.

Politikerne på ballen

Også nye og nærende stortingspolitikere er på banen, og sier dette til NRK Rogaland:

– Vi må fikse det en gang for alle. Norge har råd til å ha god infrastruktur også på bane, sier stortingsrepresentant Pål Morten Borgli (Frp) til NRK Rogaland. Han lover at partiet skal «henge på statsrådene fra dag én» når Stortinget åpner.

Geir Pollestad (Sp) erkjenner at det er gjort for lite:

– Verken Senterpartiet eller andre partier har gjort nok for Drangsdalen, for den er like dårlig og sånn har det vært i flere tiår. Faktum er at jernbanen er rasfarlig, nå må vi se framover og fikse det, sier han.

Ingrid Fiskaa (SV) peker på at både klimaendringer og manglende vedlikehold gjør situasjonen enda mer alvorlig:

– Tilstanden på norsk jernbane er kritisk flere steder. Det blir også mer ekstremvær, og da vil dette bli verre og verre. Vi må tilbake på sporet. Vi må satse skikkelig på vedlikehold, og Drangsdalen må bli prioritert. Tunnel er den beste løsningen, slik at en ikke må kjøre togene gjennom den altfor farlige strekningen, sier hun.

Milliardtap på stengte baner

For godsselskapene er situasjonen kritisk. Bare i fjor tapte de 300 millioner kroner på grunn av stengte strekninger. I sommer gikk BLS Rail AS konkurs.

– For hver avgang med godstog taper selskapene flere hundre tusen kroner når banen er stengt. Kompensasjonsordningene staten har innført er både uforutsigbare og for små, sier Håverstad.

Han advarer mot at mer enn tusen lastebiler daglig kan ende opp på norske veier dersom godstransporten forsvinner fra jernbanen. Det kan gi opp mot 180.000 tonn ekstra klimautslipp hvert år.

Bane Nor: Bruker 100 millioner på sikring

Bane Nor lover at sikringsarbeidet i Drangsdalen vil fortsette med full styrke.

– Det gjelder både drenering og sikring for å lede vannet gjennom anleggene våre. Tilsvarende har vi også store, omfattende rassikringstiltak på gang gjennom store deler av Drangsdalen som dette området er en del av. Arbeidet går ufortrødent videre. I inneværende år bruker vi om lag 100 millioner kroner på rassikringstiltak, sa pressevakt Harry Korslund til NRK Rogaland.

Passasjerene rammes

Også persontrafikken blir hardt rammet når jernbanen svikter.

– Passasjerene tvinges over på buss for tog eller privatbil. For togselskapene blir det umulig å levere gode reiseopplevelser, og de mister kunder. Nå må det investeres i jernbane, togsett og vedlikehold, og dessuten må aktørene på jernbanen ha kompensasjonsordninger som gir forutsigbarhet og bærekraft, sier Stende.

Samferdselsdepartementet vedgår overfor NRK at infrastrukturen er gammel, men peker på at drift, vedlikehold og fornyelse er høyt prioritert både i Nasjonal transportplan og i regjeringens budsjett for 2025.