Klimakrise for jernbanen | Tu.no

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Norsk jernbane har gjennom tiår hatt mer enn nok med å få skikk på seg selv. Nå seiler klimaet for alvor opp som en betydelig ytre fiende. 

Jernbanen har fremstått som en viktig del av det grønne skiftet. Ingen transportmidler har kapasitet til å flytte mengder med passasjerer og tonnevis med gods så effektivt som akkurat denne transportformen. Gitt at sporene ligger der. 

Utfordringen har hovedsakelig bestått i å øke regularitet og kapasitet. Ombygginger, flere dobbeltspor, nye togsett og modernisering av signalanlegg har vært blant satstingsområdene.

Dessverre har resultatene latt vente på seg. Mye av årsaken er et gedigent etterslep av vedlikehold og manglende satsing og finansiering  fra politisk hold. At vi mange steder fortsatt kjører på traseer fra 1800-tallet, sier litt om at vedlikehold er viktig for å, bokstavelig talt, holde tempoet oppe.  

Mye på gang 

Til tross for et rufsete omdømme har ikke norsk jernbane stått helt stille. Prosjektene er mange. Deriblant ny trasé gjennom Moss, noen kilometer med nye dobbeltspor langs Vestfoldbanen, ombygget stasjon med økt kapasitet i Horten og Drammen. Og ikke minst innkjøp av nytt togmateriell.

Selve kronen på verket er det nye digitale signalsystemet ERTMS, som nå er i drift på Gjøvikbanen. Utrullingen på resten av jernbanenettet er, som resten av virksomheten, dessverre forsinket. 

Når ERTMS endelig blir installert overalt, vil det utvilsomt bidra til en merkbar forbedring. Overgangen blir som å bytte fra en kald til en varm kniv når du skal skjære smør.

Jo da, selv om det går altfor tregt, er ting absolutt på gang for norsk jernbane. 

Trues nå selv av klimaet

Dessverre har forbedringstakten fått en ny og stor ytre fiende. Ras, styrtregn, oversvømmelser og brohavari er blant hendelisene som nå forekommer stadig oftere.

Blant annet har både Dovrebanen, Bergensbanen, Ofotbanen og Østfoldbanen nylig opplevd stengte banestrekninger som følge av ekstremvær og klimarelaterte hendelser. 

I sommer var Nordlandsbanen stengt på grunn av varme og solslyng. I 2023 kollapset Randklev bru på Ringebu under ekstremværet «Hans». 

I tillegg til undergraving av spor, broer og fyllinger kan ekstremvær føre til rene tekniske feil. Hendelser som synes å skje stadig oftere.

Rammet av etterslep 

Som om ikke manglende bevilgninger er nok, er sektoren også rammet av det som fremstår som et organisatorisk virvar, etter reformer der ansvar er splittet på et stort antall aktører. 

Få utenforstående har komplett oversikt over alle enhetene og hva de har ansvar for. I alt snakker vi om et tyvetalls aktører.

Samferdselsdepartementet troner på toppen, og Jernbanedirektoratet bestiller. Bane Nor eier og drifter infrastrukturen, mens Vy, Go Ahead og Cargo Norge er blant flere aktører som opererer togstrekninger for person- og godstrafikk.

Norske Tog AS eier togsettene, som det er for få av. Så få at pendlere må pakkes tettere enn godt er. Noe som nylig har ført til at flere passasjerer har mistet bevisstheten om bord. 

Ikke på skinner

Menneskeskapte klimaendringer seiler i økende grad opp som en ekstra utfordring. Resultatet er en ny spiral med stadige avbrudd og behov for nye milliarder til utbedringer og reparasjoner. 

Gamle traseer og løsninger blir enda mer utsatt. Nye prosjekter må sikres mot villere klima og blir derfor dyrere. De økonomiske tapene øker, både for staten og selskapene.

Sektoren står midt i en klimakrise i et omfang den bare delvis er forberedt på. Dessverre er det trolig bare å stålsette seg for flere avbrudd. Situasjonen fremstår som kritisk i tiår fremover. 

Omfanget av konsekvensene er alene til å besvime av.