Alta FrP har bedt kommunedirektøren se på muligheter for innsparinger på mange punkt i organiseringen av kommunen. Skal bare nevne noe av det vi ønsker å se på fra FrP sin side for å spare penger.
FrP er enige, drifta av kommune må ned, men ikke gjennomføringen. Vi kan nevne litt av det FrP ber om: Drifta av Brann og Redning (BR). Ikke for at tjenesten gjør en dårlig jobb, kanskje heller for god, ser vi til andre kommuner.
BR driver mange oppgaver som ikke er lovpålagt, kan nevne dykkertjenesten, kjøp av skolebil for kursing av utrykning personell, for både internt og ekstern personell opplæring.
Feieravdelingen. Hvor mange ledere, mellomledere, brannmestere og NK brannmester har vi ved BR? Når overtiden på halvparten av korpset er på over 1 million kroner i overtid pr år, over flere år, er det noe som ikke stemmer.
Kanskje i disse innsparingstider hadde det vært mulig å delegere oppgaver som en ny «Beredskapskoordinator» skal gjøre, til denne avdelingen som har 3 ledere, som driver med beredskap i kommunen. Vi har også bedt om at det ses på drifta ved Øyra. Dyre vaktordninger, antall enheter på maskin siden og timetall. Hvor mange ledere og NK ledere har vi ved denne avdelingen. Har vi rett drift sommer som vinter ved avdelingen?
Nav kommune har overforbruk på flyktningtjenester. Spesielt på leie av dyre boliger og sosiale utgifter. Når vi i tillegg får opplyst for en tid siden at kommunen ikke kan gjøre rede for ca. 80 flyktninger. Hva koster eller taper kommunen på dette? Selv flyktningtjenesten opplyste på direkte spørsmål i kommunestyret, dem får de samme tilbakemeldinger om høye leiepriser på boliger i Alta.
Dessverre går dette ut over de svakeste som skal ut på boligmarkedet å skaffe seg bolig i kamp med kommunens organisasjon. I tillegg vil nå administrasjon legge ned Stiftelsen Utleieboliger og det ser ut for at politisk ledelse mener det samme til kommunestyret den 23.9.25.
Her skal vi mulig lage et nytt kommunalt foretak, nok et foretak som kommer til å vokse, sløsing av personell og økonomi er jeg redd for blir resultatet.
Stiftelsen Utleieboliger har ca. 300 utleieboliger som driftes av 1 daglig leder, 1 på økonomi og 3 vaktmestre + 1 miljøvaktmester som vi betaler for til Alta kommune. Stiftelsen ble opprettet 29.desember 1988.
Stiftelsen bygger de boligene kommunen til enhver tid har mest behov for til de svake i samfunnet. Stiftelsen pløyer overskuddet fra leieinntekter tilbake i bygningsmassen i form av vedlikehold.
Hva gjør kommunen med vedlikehold av sine kommunale bygg i dag? Hvorfor legge ned noe som fungere godt og kommunen og leietakerne bare nytter godt av? Se hva som har skjedd med opprettelsen av Boligservicekontoret. Det begynte med 1 ansatt, etter noen få år er det nå ca. 10 ansatte.
Dette kommunale kontoret har dessverre vært en av årsakene til de høye leieprisene i Alta. Har tatt dette opp gjentatte ganger og fått til svar. Dette stemmer ikke. Alta kommune har for god omsorg pr. innbygger? Ja, om vi sammenligner oss med andre like store kommuner, så stemmer det. Har vi da sett og sammenlignet: Sykehustjenester, antall personer i helse administrasjon, virksomhetsledere, avdelingsledere, mellomledere og NK til alle disse lederne, er det her vi spriker i forhold til andre kommuner?
Dessverre tar vi de svake først, gang etter gang, vi legger bare ned 35 omsorgsplasser. De som i dag bor på Alta Omsorgssenter (AOS) skal overføres på dobbeltrom. De fra Sandia skal få de ledige rommene etter flytting internt på AOS. Når Sandia legges ned, skal det bygges en ny fløy ved Altagårdshagen. AOS skal bygges ut for å ta imot eldre etter 2030. Hva koster dette kommunen?
Vi bygde AOS for å få stordrifts fordel. Dessverre har vi ikke til dags dato fått et eneste tall på bordet som viser denne besparelsen. Har en stygg mistanke om at ledelse nivået ved AOS har økt kraftig og besparelsen, blitt borte?
På direkte spørsmål i formannskapet påstår administrasjon at det er lovlig å flytte de som i dag bor på AOS inn på dobbeltrom. AOS er bygd som enerom med noen få unntak av dobbeltrom for samboere. Tviler på at Statsforvalteren godkjenner en slik prioritering for å spare «penger».
Administrasjon og politisk ledelse forsvare nedleggelsene med at vi sparer penger. Ingen av de ansatte skal sies opp når vi legger ned Vertshuset 15 årsverk, Sandia 13 årsverk og Talvik 9,44 årsverk. Det er «vakante stillinger» vi har bruk for i tjenesten, svarer administrasjon. Hvordan kommunen kan spare 37,44 årsverk når ingen blir fri for jobb er bare ufattelig.
Alta kommune har lange ventelister, for å få en plass ved AOS. Som pårørende må vi forvente og ha våre kjære enda lengere hjemme og kommunen får flere sykemeldinger og flere på ventelister.
Burde vi ikke ha satt i gang disse tiltakene det her snakkes om snarest og ta nedlegging av omsorgsplasser over litt tid, så det ikke blir så smertefullt for innbyggerne? Kommunedirektøren skriver og prater på inn og ut pust at det er ansettelse stopp, og det støtter FrP. Hver gang vi tar opp nye ansettelser som skjer får vi til svar.
Det er vakante stillinger (en stilling som ikke er besatt), men budsjettert med i år. Så hvis jeg planla å kjøpe meg ny skutter i 2025, men lar være å kjøpe den, har jeg da spart de pengene i 2025 og får en bedre økonomi?
Dessverre fungere ikke kommunens økonomi på lik linje med min private. Ærlig talt, kommunen driftes for dyrt, men er administrasjon og politisk ledelse villig til spare penger eller er det bare lek med tall i et budsjett der det skal se fint ut, men sparer vi penger?
Slik kommunen er styrt de siste 6 årene er Robek nesten unngåelig. Posisjon har ikke vært villig til å ta ned drifta gradvis, og har nå panikk. Denne panikken går dessverre ut over de svake i samfunnet nok en gang.
Bare å se tilbake på budsjettet fra administrasjon og politisk ledelse som ble vedtatt for 2025. De svake i kommunen fikk kraftige kutt, og nå skjer det igjen. Er de eldre, svake og pårørende i kommunen, bare blitt en lett salderingspost?
Svein Berg 2. nestleder Alta FrP
Send inn ditt debattinnlegg til redaksjonen@altaposten.no, og merk innlegget med Debatt