Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På onsdag, 29. september, skal kommune- og byutviklingsutvalget (KOBY) ta stilling til om planarbeidet for Slettaelva Nord skal få starte. Saken handler ikke om å vedta en reguleringsplan. Den handler ikke om å gi grønt lys for utbygging. Den handler om noe langt mer.
Skal vi tillate at prosjektet blir utredet? Tromsø Senterparti mener svaret må være ja.
Tromsø står midt i en boligkrise. Boligprisene er høye, byggetakten er lav, og stadig flere unge og barnefamilier opplever at det blir vanskeligere å etablere seg. Samtidig etterlyser kommunen flere boliger og større aktivitet i byggenæringen. Da blir det et paradoks å stoppe et planinitiativ før planarbeidet i det hele tatt har begynt.
Administrasjonen begrunner avslaget med at Statsforvalteren og Statens vegvesen har fremmet innsigelser til området gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel og at disse først må avklares før reguleringsarbeidet kan starte. Administrasjonen konkluderer derfor med at en parallell reguleringsprosess i liten grad vil bringe prosjektet nærmere realisering.
Dette mener vi er en feil vurdering.
En reguleringsprosess er nettopp verktøyet kommunen bruker for å avklare spørsmål om natur, trafikk, overvann, vegkapasitet og andre forhold. Det er gjennom reguleringsarbeidet kunnskapen blir bedre, konflikter blir belyst og løsninger blir utviklet. Hvordan skal vi komme nærmere en avklaring dersom vi ikke en gang starter arbeidet?
Det er også viktig å huske at KOBY allerede har behandlet denne saken. Da administrasjonen foreslo å ta Slettaelva Nord ut av forslaget yil ny kommuneplan, sa et politisk flertall nei. Området skulle fortsatt være boligområde, men med tydelige krav. Myr skal ikke bygges ned, naturmangfold skal kartlegges og vegkapasiteten skal dokumenteres. Det skal sikres gode uteareal og utbyggingen skal ikke stå i veien for utviklingen av bydelssenteret på Kvaløysletta.
Planinitiativet som nå ligger på bordet, bygger nettopp på disse politiske føringene.
Administrasjonen argumenterer samtidig med at tiltakshaver kan bruke betydelige ressurser uten at sannsynligheten for gjennomføring øker tilsvarende. Dette argumentet er vanskelig å forstå. Tiltakshaver har gjennom sitt planinitiativ vist at de er villige til å ta den økonomiske risikoen. De vil betale for plankonsulenter, nødvendige utredninger og kommunens behandlingsgebyr.
Kommunen trenger ikke å beskytte en profesjonell utbygger mot en risiko utbyggeren selv ønsker å ta.
De siste ukene har også nullvekstmålet igjen vært diskutert i Nordnorsk Debatt. Det er en viktig debatt. Senterpartiet ønsker gode kollektivløsninger, trygge gang- og sykkelveier og mindre unødvendig biltrafikk. Men ett nasjonalt mål passer ikke nødvendigvis alle norske byer. Tromsø har en annen geografi, et annet klima og en annen bosettingsstruktur enn de største byene. Derfor må vi ha et lokalt handlingsrom til å finne løsninger som både ivaretar miljøhensyn og behovet for nye boliger.
Det er nettopp det reguleringsprosessen skal gjøre.
Å la planarbeidet starte er ikke å si ja til utbygging. Det er å si ja til kunnskap. Natur, trafikk, klima og samfunnsøkonomi skal utredes grundig før de folkevalgte tar sin endelige beslutning. Alternativet er å vente. Ikke fordi vi vet for lite, men fordi vi velger å la være å skaffe den kunnskapen vi trenger. Tromsø trenger flere boliger. Tromsø trenger også et plansystem som fungerer slik det er ment å fungere, der konflikter utredes og ikke skyves foran oss.
Derfor håper vi KOBY forkaster administrasjons forslag til vedtak og lar planinitiativet for Slettaelva Nord gå videre.