Ekspert advarer:

Krigsfaren de neste tre til fem åra er reell, mener ekspert. Samtidig advarer han mot å tro på en gjentagelse av andre verdenskrig i Norge.

TOSPANN: Russlands president Vladimir Putin og Kinas leder Xi Jinping. Landene har et omfattende samarbeid. Foto: Kristina Solovyova / AFP

–  Etterretningsorganisasjoner advarer nå om en fare innen tre til fem år. Jeg er spesielt redd for de neste tre åra, sier Ståle Ulriksen, Høgskolelektor ved FHS/Sjøkrigsskolen, til Dagbladet.

Det han snakker om er den reelle faren for at verden kan bli kastet ut i en større konflikt mellom Vesten (Nato, USA og Europa) og Russland eller Kina.

– Nå ligger vi på en 50 prosent sjanse for noe som ligner på en verdenskrig de neste åra, sier forskeren.

Ett scenario Ulriksen skisserer er en krig mellom USA og Kina som handler om øya Taiwan, som Kina mener er en del av deres territorium.

– Velger amerikanerne å forsvare Taiwan, må de bruke alt de har, sier Ulriksen.

Ståle Ulriksen
Ståle
Ulriksen

Ståle Ulriksen
Høgskolelektor

FHS/Sjøkrigsskolen

Dermed kan Europa bli stående igjen uten den massive amerikanske støtten som verdens mektigste supermakt gir i dag.

Avarer mot hysteri

De siste ukene har en rekke europeiske etterretningssjefer advart om at trusselen fra Russland er reell, og at naboen i øst kan komme til å utføre operasjoner på europeisk jord innen uker eller måneder.

Da Dagbladet snakket med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Ottawa i Canada søndag, kom han med en klar advarsel om at krigsfrykt kan bli blåst opp på en måte som «ikke samsvarer med virkeligheten».

– Ikke la dette utvikle seg til et massehysteri der man ser trusselen på hvert gatehjørne, sa Støre til Dagbladet.

– En helt annen situasjon

Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022 har europeiske stater opprustet massivt for å møte trusselen fra øst. Opprusting tar tid, og Ulriksen forteller at åra 2030 og 2035 trekkes fram som årstall på når EU-land har opprustet nok til å stå imot Russland på egen hånd.

ADVARTE: Jonas Gahr Støre advarte om at krigsfrykt kan bli blåst opp. Her sammen med Canadas statsminister Mark Carney søndag. Foto: Vegard Kvaale / Dagbladet

Det kan få Russlands president Vladimir Putin til å utnytte en situasjon dersom den skulle oppstå de neste fem åra, påpeker Ulriksen.

– Bryter det ut krig i Taiwan, og amerikanerne er tungt engasjert, åpner det for en helt annen situasjon i Europa. Dersom Russland har lyst på Narva (grenseby øst i Estland) eller deler av Latvia, så vet Putin at Tyskland og Polen er veldig sterke om han venter ti år.

– Det er et vindu nå der europeerne er i oppbyggingfasen. Vi har allerede en krig i Europa, Russland er ganske desperate, og det er usikkerhet om amerikanernes rolle.

VIL HA KONTROLL: Øya til høyre for fastlandskina, i høyre del av satelittbildet, er Taiwan. Kina anser øya, som er selvstyrt, som en del av kinesisk territorie. : Photo by Planet Observer/UIG/REX

– Ganske robuste

Ulriksen har tidligere uttalt at han ønsker mer åpenhet om trusselsituasjonen slik han ser den i det offentlige ordskiftet.

– Jeg tror en del norske politikere undervurderer befolkningens evne til å ta trusselnivået inn over seg. Jeg tror nordmenn er ganske robuste, og tåler å få vite hva som skjer, sier han og legger til:

– Vi trenger ikke se for oss andre verdenskrig-situasjoner, men vi blir utsatt for ting. Det er greit å ha beredskapslager, og å snakke med naboen om situasjonen, sier han.

Advarslene har haglet:

  • Mandag 14. september advarte Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Polens statsminister Donald Tusk Europa om at de kommende ukene og månedene vil bli «avgjørende» for europeisk sikkerhet. Tusk utelukket ikke at russisk eskalering kunne påvirke polsk territorium direkte, mens Merz sa at vi sannsynligvis står overfor «avgjørende øyeblikk, kanskje uker eller måneder, når det gjelder å forsvare friheten og freden i Europa».

  • To dager seinere slo en ny og omfattende rapport fra den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) alarm om Russlands «pågående trussel» mot Europa og det ISW mener er en bred og «målrettet kampanje» mot europeiske land.

  • Dagen etter sa Polens statsminister Donald Tusk at etterretningsopplysninger fra CIA viser at Russland planlegger angrep for å svekke Natos integritet og teste alliansens artikkel 5. Også polsk etteretning advarte om dette. 

  • På samme tid siterte avisa The Telegraph vestlige etterretningskilder på at Putin ser ut til å forberede en eskalering av krigen i Ukraina og hybride angrep i Europa.
  • Frankrikes president Emmanuel Macron hevdet før helga at russisk hybridtrussel mot Frankrike har økt og at han som følge av dette har beordret tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur.

  • Polens statsminister Donald Tusk sa i forrige uke at etterretningsopplysninger viser at Russland planlegger angrep mot land som støtter Ukraina. Han omtalte etterretningsopplysningene som «veldig konsistente og overbevisende», men sa ikke hvilke etterretningstjenester informasjonen kommer fra. 

  • Latvias president Edgars Rinkēvičs advarte om at en ytterligere opptrapping av russisk aggresjon i de kommende månedene er svært sannsynlig, og at dette kan påvirke Latvia dirkekte, melder Delfi.

  • Søndag advarte Michal Koudelka, sjef for Tsjekkias sikkerhetstjeneste BIS, overfor The Guardian om at Russland kan gjennomføre en begrenset inntrenging på Nato-territorium innen måneder.

Vis mer
Vis mindre

– Delte vurderinger

Dagbladet har spurt en av Norges fremste etterretningseksperter, hovedlærer Tom Røseth ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole, om hvorfor vi hører tilsynelatende motstridende uttalelser om hva den russiske trusselen består i.

– Etterretningsbildet er nok omforent i Europa og Nato, med noen små, men viktige forskjeller, sier Røseth til Dagbladet.

– DESPERAT: Russland er desperate, og Vladimir Putin kan utnytte at Europa er i oppbygningsfasen, tror ekspert. Foto: Peter Kovalev / AFP)

Han tror vestlige etterretningstjenester er enige om trusselnivået for hybride operasjoner, altså handlinger som regnes som under terskelen for konvensjonell krigføring.

– Forskjellene er den politiske offentliggjøringen av vurderingene, og i hvilken grad man kan frykte et konvensjonelt angrep. Informasjonsgrunnlaget er nok mye det samme, men man har delte vurderinger rundt alvoret av det, sier Røseth.

Ikke okkupasjon

Ulriksen er helt klar på at en verdenskrig-lignende situasjon ikke vil være lik andre verdenskrig for Norges del.

– Det blir ikke Wehrmacht som kommer langs Karl Johan igjen. Norden kommer ikke til å bli okkupert. Det er snakk om en annen type krig og konflikt. Vi snakker sabotasje og luftangrep, sier Ulriksen og understreker at Russland ikke har nok ressurser til å okkupere Skandinavia.

– Men jeg mener Norge er spesielt utsatt på grunn av vår geografiske posisjon og våre viktige leveranser av energi.

FHS-forskeren sier at han føler seg forpliktet til å formidle sitt syn, selv om det ikke er et lystig budskap.

– Men det trenger ikke gå sånn at det blir krig. Det er også kjipt å bli stemplet som en som roper «ulv, ulv», men jeg føler det er min plikt å fortelle det jeg mener kan være sannsynlig.