Vi kan ikke forsikre oss ut av svingende oljepriser.
Økonomikommentator
Hvor høyt vil oljeprisen gå fremover? Foto: Raheb Homavandi / Reuters
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
I vår fikk vi avgiftskutt på bensin og diesel som kanskje viste seg å ikke være nødvendig. Nå er avgiftene tilbake, og oljeprisen stiger kraftig.
Bør vi slenge på et plaster igjen da?
Les også
Iran-konflikten: – Verre enn folk tror
USAs angrep på Iran i februar og den påfølgende nesten fullstendige stengingen av det kritiske Hormuzstredet gjorde at flere analytikere og eksperter før sommeren spådde priser opp mot 150 og 200 dollar fatet.
Norske politikere lot seg rive med av panikken, og i mars ble det vedtatt et midlertidig kutt i avgiftene på bensin og diesel, en ordning som skulle vare til 1. september.
Les også
Hopp i drivstoffprisene
Oljeprisen steg kraftig i april, og nådde rundt 120 dollar fatet mot slutten av den måneden, men disse høye prisene viste seg å være svært kortvarige. Til tross for at omtrent 20 prosent av verdens olje i normale tider fraktes ut fra Persiabukta gjennom Hormuzstredet, var den nå i praksis stengt.
Les også
Energisjokket kan bli verre: – Undervurderer situasjonen
Så ble det snakk om fredssamtaler mellom landene, og prisen falt ytterligere. Mot slutten av juni var prisen på et tidspunkt nede i litt over 70 dollar fatet.
I tillegg til stadige nyheter om samtaler mellom partene fungerte også alternative transportruter, økt produksjon i andre markeder og oppløftende oljelagertall som støtdempere for ytterligere prisoppgang i sommer.
Høsten kom og det norske avgiftskuttet ble som avtalt opphevet 1. september, til tross for store protester fra politikere, flere næringer og sjåfører landet over.
Men krigen i Iran er på ingen måte slutt, og det ser ikke ut til at partene blir enige med det første.
Og nå begynner oljeprisen å stige til nivåer som også historikere vil kalle høye.
De store driverne kan oppsummeres slik:
- Hormuzstredet er fortsatt en særdeles trang flaskehals hvor lite slipper gjennom. I tillegg er store deler av oljeproduksjonen i Gulfen stengt ned.
- Tidligere denne måneden ble Saudi-Arabias rørledning ved Rødehavet stengt etter et droneangrep. Det betyr at det blir færre alternative ruter for verdens frakt av olje.
- I tillegg er verdens raffineringskapasitet under press. Dette er prosessen der råolje blir omgjort til drivstoff.
Det siste poenget er spesielt viktig for alle som har sett bensin- og dieselprisene stige mer enn prisen på råolje. Som min kollega Sindre Heyerdahl nylig skrev: Vi fyller ikke råolje på tanken.
Les også
Saudisk oljerør stengt: – Øker Iran-konfliktens strupetak 
Les også
Drivstoffprisene: – Må snu på hver eneste krone
På etterspørselssiden begynner land som Kina å se at konflikten tærer på oljelagrene. Og det er nettopp statusen for verdens oljelagre som kan legge et nytt “gulv” for oljeprisen nå.
Ifølge det internasjonale energibyrået IEA, er de globale oljelagrene redusert med rundt 507 millioner fat. Bare i august forsvant det 95 millioner fat.
Les også
Ønsker økte drivstofflagre: – Staten bør ta regningen
Verdens oljemarked er betydelig strammere nå enn for et halvt år siden.
I skrivende stund er oljeprisen på rundt 100 dollar fatet, og selv om det er godt nytt for AS Norge, gir det pumpepriser som svir i lommeboka.
Det er kanskje nå vi hadde trengt det avgiftskuttet.
Men når lønner det seg egentlig å velge kjappe løsninger? Ingen vet hva som venter bak neste sving i en verden med Donald Trump bak roret på verdens oljetanker. Situasjonen viser at det samme gjelder i oljemarkedet som i aksjemarkedet: Å prøve å time markedet er aldri en god idé, verken for investorer eller politikere.




