Kort tid etter Pisa-krisen kommer en ny rapport med norsk skole i bunnsjiktet: Nær 18 prosent av lærerne er ikke kvalifiserte til å undervise.

LÆRER-FORSKJELL: Stor forskjell på antall ukvalifiserte lærere i OECD-landene, viser en ny rapport. ILLUSTRASJONSFOTO. Foto: Gorm Kallestad / NTBLÆRER-FORSKJELL: Stor forskjell på antall ukvalifiserte lærere i OECD-landene, viser en ny rapport. ILLUSTRASJONSFOTO. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Oppdatert tirsdag 29. september kl. 20:57

  • En ny OECD-rapport viser at 17,6 prosent av lærerne i Norge er ukvalifiserte.
  • Norge er på femteplass nedenfra blant 28 land.
  • OECD advarer mot fremtidige utfordringer med lærerrekruttering.
  • Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, er bekymret over situasjonen.

Vis mer

Snittet på ikke-kvalifiserte lærere i landene som er representert i statistikken, ligger på 9,1 prosent.

Det viser OECDs komparativekomparativeSammenlignbar undersøkelse Education at a Glance 2026.

Det er en årlig oversikt over sammenlignbar nasjonal statistikk om skolesituasjonen verden over. Den retter i år søkelyset på lærersituasjonen.

En aldrende lærerstab vil forsterke denne i årene som kommer, advarer OECDOECDOrganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Et internasjonalt samarbeidsforum for 38 industriland med markedsøkonomi og demokrati..

– I dag blir det stadig vanskeligere å rekruttere, beholde og plassere kvalifiserte lærere der de trengs mest, sier generalsekretær Mathias Cormann under fremleggelsen av rapporten.

Les også: Støre vil redegjøre om Pisa-krisen

– Skolesystemene må planlegge langsiktig, beholde lærere som allerede er i systemet, og styrke rekrutteringen av nye lærere – samtidig som kvalitetskravene opprettholdes, råder Cormann.

OECD-BOSS: Mathias Cormann på «klassebilde» med ministre fra OECD-landene tidligere i år. Bak Cormann skimtes også de norske statsrådene Cecilie Myrseth og Espen Barth Eide.  Foto: SIMON WOHLFAHRT / AFP / NTBOECD-BOSS: Mathias Cormann på «klassebilde» med ministre fra OECD-landene tidligere i år. Bak Cormann skimtes også de norske statsrådene Cecilie Myrseth og Espen Barth Eide. Foto: SIMON WOHLFAHRT / AFP / NTB

For norsk grunnskole og videregående viser tallene at 17,6 prosent av lærerårsverkene utføres av ikke-kvalifiserte skoleansatte.

Det plasserer Norge på en femteplass nedenfra blant 28 land. Bare Chile, Estland, Danmark og Tyskland har flere ukvalifiserte lærere enn Norge, ifølge OECD-rapporten.

Tallene i den ferske rapporten er fra skoleåret 2024/25 for Norge. Prosentandelen er en liten fremgang fra 2015/2016, da 18,2 prosent av lærerne var ukvalifiserte.

LÆRER-BOSS: Geir Røsvoll i møte med de politiske partiene på Stortinget for å sondere mulighetene for et bredt skoleforlik.  Foto: Line Møller / VGLÆRER-BOSS: Geir Røsvoll i møte med de politiske partiene på Stortinget for å sondere mulighetene for et bredt skoleforlik. Foto: Line Møller / VG

Leder Geir Røsvoll i lærernes største fagorganisasjon – Utdanningsforbundet, er ikke overrasket.

– Tallene bekrefter det vi har vært svært bekymret for i lang tid. Det er alvorlig at 17,6 prosent av lærerårsverkene i offentlig grunnskole og videregående utføres av personer som ikke er kvalifiserte til å undervise. Det er nesten dobbelt så høyt som OECD-snittet på 9,1 prosent, skriver Røsvoll i en kommentar til VG.

Her kan du lese OECDs vurdering av lærerståa i Norge.

Han er opptatt av at elevene fortjener kvalifiserte lærere som kan fagene de underviser i.

– For at elevene skal lære så trenger de lærere som kan fagene og som vet hvordan de skal hjelpe ulike elever. Retten til lærerutdannede lærere må gjelde uansett hvor i landet elevene bor, poengterer Røsvoll.

Ikke-kvalifiserte lærere

  • Chile 23,4 prosent
  • Estland 20,3
  • Danmark 18,9
  • Tyskland 18,6
  • Norge 17,6 prosent
  • Litauen 15,8
  • Belgia (fransk) 15,0
  • Luxemburg 14,6
  • Sverige 13,9
  • Finland 12,9
  • Sveits 11,5
  • Slovakia 10,0
  • OECD-snittet 9,1 prosent
  • Tsjekkia 8,5
  • New Zealand 8,2
  • Belgia (flamsk) 7,1
  • Israel 7,1
  • Frankrike 7,1
  • Østerrike 6,7
  • Polen 5,0
  • Latvia 3,5
  • Costa Rica 2,9
  • England 2,9
  • Romania 2,3
  • Nederland 2,0
  • Tyrkia 1,8
  • Irland 0,3
  • Ungarn 0,1
  • Sør-Korea 0,0
  • Japan 0,0
    (PS: Det er både ulik lengde på lærerutdanningene og ulike krav til kvalifisering som lærer i mange av OECD-landene i rapporten, ifølge Education at a glance 2026.)

(Kilde: Education at a Glance, 2026)

Vis mer

Han mener det er umulig for politikerne å komme unna kravet om godt kvalifiserte lærere i alle klasserom dersom men etter Pisa er opptatt av å snu hver stein for å bedre resultatene i skolen.

Røsvoll minner om at Fellesskoleutvalget foreslår å fjerne lovens adgang til midlertidig ansettelse uten påbegynt lærerutdanning, med en tidsavgrenset overgangsordning.

Vil stramme inn unntak

– Det følger opp vårt krav om å stramme inn unntakene. Samtidig som kommunene må ha økonomiske rammer som gjør det mulig å rekruttere og beholde lærere, understreker Utdanningsforbundets leder.

Utdanningsforbundet ønsker også et vern av lærertittelen.

– Fordi elevene trenger den faglige og pedagogiske kompetansen lærerutdanningen gir. Et slikt vern kan bidra til å sikre at de som ansettes som lærere, er utdannet til oppgaven, mener Geir Røsvoll.

Les også: Lærere gir foreldre voksenkjeft etter Pisa

Ifølge OECD-rapporten bruker Norge vesentlig mer penger per elev enn snittet i OECD-landene.

I gjennomsnitt på tvers av OECD var utgiftene per elev fra grunnskole- til høyere utdanning 13601 US Dollar i 2023, mens de i Norge var 21791 USD.