Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Allerede i dag opplever mange foreldre at deres barn med utviklingsforstyrrelser må stå i årevis på venteliste for at ungene skal kunne flytte inn i tilpassede habiliteringsboliger. Det samme skjer med syke eldre, hvor terskelen nå oppleves høyere for å i det hele tatt komme på venteliste for sykehjemsplass eller omsorgsbolig, slik vi så i tilfellet med Inger som bor på sofaen til sin gamle mor på Heracleum.

Og vi vet at behovet for heldøgns omsorg vil stige i framtida.

Antallet eldre forventes å stige eksponentielt, og det samme med folk rammet av demenslidelse. Antallet unge med utviklingsforstyrrelser øker fortsatt, og mange vil ha behov for omsorgsboliger.

Kommunen sitt problem er todelt: Vi har for få plasser til de som behøver det i dag. Men enda verre: I dag har ikke kommunen realistiske planer for hvordan vi skal dekke behovet i framtida.

Et lyspunkt det siste året var at kommunen kunne åpne 8 omsorgsboliger innen habilitering i Øvre Kroken. Her kom det inn en gruppe unge voksne som lenge hadde ventet på egen tilrettelagt bolig med et personale som ivaretar deres behov.

Også i neste byggetrinn i Øvre Kroken var det gjort en avtale med Bonord om at kommunen skulle få kjøpe 10 nye boliger med personalbase. Det er fortsatt 85 som står på venteliste for denne type boliger, slik at behovet absolutt er stort.

Men hva skjer? Bonord krever 96 millioner kroner for boligene inkludert fellesarealer og personalbase. Dette gir en kvadratmeterpris på nesten 104.000 kr! Sjøl med investeringstilskudd fra Husbanken og momskompensasjon ville det samlet bety at kommunen må ta investeringer på 46 millioner.

Slik ser Bonord for seg at det blir seende ut når hele Øvre Kroken står ferdig. Foto/illustrasjon: Bonord

Noe kommunedirektøren tenker vi ikke har råd til mtp den økonomiske situasjonen Tromsø befinner seg i. Rent markedsøkonomi har hun sikkert rett – ROBEK forlanger at vi minimerer opptaket av ny gjeld, og i driftsbudsjettet er det lite å finne. Men samfunnsøkonomisk er det utrolig viktig å få botilbudet på plass!

Hvis boligene ikke blir bygget, vil store deler av omsorgen for denne sårbare gruppa fortsatt måtte belastes foreldre og andre nærstående. Omsorgstjenestene vil måtte bistå i hver enkelt bolig, foreldre ofte ha behov for omsorgslønn. Til slutt vil man måtte ha BPA-ordninger, avlastningsplasser og i verste fall private kjøp som en del av alternativkostnadene. Disse vil etter all sannsynlighet vil bli betydelig større enn hva lånekostnadene ville vært. For ikke å snakke om de menneskelige kostnadene for både barn og foreldre.

Dette synliggjør to problemstillinger:

– For det første er tilskuddsordningene fra Husbanken overhodet ikke store nok mtp den enorme økninga av byggekostnadene i Tromsø og andre byer. En makssum på 2,2 millioner kroner pr omsorgsbolig dekker kun en svært liten andel av investeringskostnadene. Det er på tide med en kraftig oppregulering hvis regjeringa faktisk vil at kommunen skal kunne bygge nok boliger til folk som trenger det!

– Det andre gjelder ROBEK-systemet: Når Statsforvalteren og Tromsø kommune planlegger hvordan kommunen skal komme seg i en sunn økonomisk situasjon, er det viktig å tenke langsiktig og på alternativkostnadene. Den økonomiske snuoperasjonen må planlegges slik at vi har nødvendige og forsvarlige tjenester til innbyggerne. Det vil ta tid å få gjort de strukturelle endringene som synes riktig. Et tidsperspektiv på minst 5 år synes for meg å være en riktig tidshorisont.

Også andre investeringer er vi nødt til å ta, som også vil gå ut over gjeldsgraden, både når det gjelder sykehjemsplasser, omsorgsboliger, avlastningstilbud og dagsentra. Fram til 2031 må vi f.eks. ha minst 110 flere sykehjemsplasser enn i dag, hvor vi allerede sliter med utskrivningsklare pasienter på UNN og ventelister. Kvaløysletta BOV kommer først i 2032/33 – hvis vi er heldige! Og andre sektorer har naturligvis også sine behov framover.

Hvis regjeringa mener at vi skal ha en fungerende velferdsstat må kommuneøkonomien styrkes betraktelig – det er ikke bare i Tromsø hvor det kuttes og økonomien er skral. Både Narvik, Alta og mange flere andre kommuner i nord banker på døra til ROBEK.

Det er et paradoks at kommunene som sørger for velferdsstaten nå ikke er rustet til å sørge for framtidas utfordringer, samtidig som vi har en utrolig rik stat.

Rødt mener regjeringa må gi kommunen de økonomiske rammene som gjør de i stand til å møte framtidas utfordringer (den kraftige økninga i demens har vært kjent lenge). Og vi kommer til å framme forslag om at Husbanken sine støtteordninger må heves betraktelig – både investeringstilskudd og bostøtte.

Og til slutt må vi få lov å spørre oss:

Hvordan kan Bonord forsvare en så sinnssyk høy kvadratmeterpris for omsorgsboligene i Øvre Kroken? Prisen ligger jo omtrent på hva det koster for svære luksusleiligheter i øverste etasje av de samme blokkene!