Barnebursdager er blitt fulle av regler, mener trebarnsmor Iselin Lund. Hun skulle ønske foreldre var tryggere på egne valg.
FORELDREDEBATT: Iselin Lund (35) er lei «kjøreregler» blant skoleforeldre. Foto: Privat
– Da jeg var liten, hadde mange bursdag på McDonald’s. Det fikk aldri jeg. Det har gått helt fint. Noen har mulighet til én ting, andre har ikke det. De forskjellene må vi lære barna at finnes.
Det sier Iselin Lund (35) fra Midt-Telemark til Dagbladet.
Hun er mamma til ei jente på ni år og to gutter på to og fem år. Nå opplever hun at det er blitt for mange forventninger og uskrevne regler knyttet til barnebursdager – fra hvor mye gaven skal koste, til hvem som skal inviteres.
– Tvangstrøyer
⁃ Det finnes mange uskrevne regler, istemmer Erika Ravne Scott.
I 2007 skrev hun doktorgraden «- Bursdag! En samtidsstudie av fødselsdagsselskapet som rituell handling».
Scott sier hun gjenkjenner Lunds opplevelser fra egne studier:
⁃ Mange av disse reglene er ment å skulle ivareta fellesskap og solidaritet, men ender opp med å bli tvangstrøyer. Man blir på en måte bastet og bundet til ritualet.

Unngå dette neste gang du kjøper parfyme
– Ikke sikkert du vil
– Å invitere ti av tolv jenter er ikke greit, men dersom en inviterer fem av tolv, kan det være mange grunner til det. Ikke alle har plass eller råd til å invitere 14 barn, mener Lund.
Hun mener slike regler kan være vanskelige for foreldre som ikke har de samme økonomiske eller praktiske mulighetene som andre.
– Hvis du har liten leilighet eller er enslig forsørger, er det ikke sikkert du vil sitte foran alle de andre foreldrene og si at du ikke har mulighet til det som foreslås.
Lund reagerer også på måten hun opplever at kjørereglene blir bestemt.
– Det er ofte de som snakker høyest på foreldremøtet som får gjennomslag. Så blir det sagt at «alle er enige», selv om ikke alle tør å si ifra.
Tips meg!
Har du en historie om uenighet om bursdager, gaver eller andre felles «kjøreregler» i foreldregruppa? Eller har du en helt annen erfaring? Tips meg på sunniva.knive@db.no eller ring Dagbladets tipstelefon på 24 00 00 00
Gavestrid
Særlig blir ikke foreldre enige om hvordan de skal gjøre det med bursdagsgaver, opplever Lund. Noen vil ha «maksgrense» på 50 kroner, mens andre heller vil droppe smågavene og spleise på én større gave.

GAVESTRID: Lund mener hver familie bør få bestemme selv hvor mye de vil bruke på bursdagsgaver. Foto: Privat
– Noen barn ønsker seg masse småting, mens andre sparer til noe større. Jeg synes familien selv bør få bestemme. Man kan for eksempel skrive hva barnet ønsker seg på invitasjonen, sier Lund.
Kanskje kunne barna da lære seg at forskjellige familier har forskjellige økonomiske forutsetninger, mener hun.
– Ikke alle kan gi en Paw Patrol-leke til 400 kroner. Noen gir en sprettball eller et hjemmelaget kort, og barna bør lære seg å være takknemlige uannsett.
– Blir fort snakk
Lund har også tatt opp temaet i flere videoer på TikTok-kontoen sin. I en av dem, som har 50 000 avspillinger, spøker hun med at godteposene er noe av det eneste foreldre ennå ikke har bestemt felles regler for.
I kommentarfeltet er meningene delte.
«Det har blitt et hysteri hele greiene», skriver én.

GULT FORTSATT KULT: Det var disse biebaserte gule godteposene Lund bestemte seg for da hun stod for barnebursdag sist. Det er den eneste avgjørelsen hun opplevde å ha fullstendig råderett over. Foto: Privat
«Det handler om empati og fellesskap, og om at ingen skal føle seg utenfor», skriver en annen.
Flere i kommentarfeltet skriver at de rett og slett trosser regler de er uenige i. Lund kjenner også til foreldre som har valgt å gjøre ting annerledes.
– Det blir fort negativ prat når noen viker fra det som er bestemt, forteller hun.
Selv har hun foreløpig valgt å følge kjørereglene, også når hun er uenig.
– Kommer langt med sunn fornuft
Lund tror ønsket om felles regler blant annet kan handle om at det føles tryggere når alle gjør det samme.
– Man slipper å stå alene i egne valg, jeg tror vi må bli tryggere i vår egen foreldrerolle.
Hun mener gode intensjoner om fellesskap og inkludering ikke betyr at alle familier må gjøre alt likt.
– Man kommer langt med sunn fornuft. Mer må være opp til hver enkelt familie. Man må få gjøre som man selv vil, sier Lund.