Vindkraft koster mer enn det gis inntrykk av

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tas til inntekt for at vindkraft på land er den «billigste» energiformen. NVE anslår en produksjonspris på 42 øre per kilowattime (kWh), marginalt bedre enn vannkraft.

For deg som forbruker er det greit å vite at produsentens produksjonspris ikke reflekterer det du må betale for strømmen. Og her utmerker variable energikilder som vindkraft seg med betydelige tilleggskostnader. Dette kommer dessverre ikke frem i NVEs kostnadstabell. De nordiske energiministrene peker på dette som en utfordring.

Tilleggskostnadene for vindkraft kommer som regel til uttrykk i nettleien. Det er Statnett som i hovedsak finansierer tilleggskostnadene og legger dem på nettleien.

I og med at vindkraft sies å være det billigste, tar vi utgangspunkt i et scenario hvor det satses primært på vindkraft på land i Norge. Alle de fem tilleggselementene til produksjonskostnaden vi viser nedenfor, ender i praksis på strømregningen til folk, der nettutbygging, balansetjenester og systemtjenester legges på nettleien.

Systemkostnaden for vindkraft i Norge i et scenario hvor det primært satses på vindkraft på land. 1. Utnyttelsesjustering

Vindkraften leverer ikke alt den klarer «på papiret». Mens forventet vindkraftproduksjon i Norge er 16,8 terawattimer (TWh), har den faktiske vært ned mot 13,9 TWh. Siden norsk vindkraft leverer 13 til 17 prosent mindre enn forventet, tar vi høyde for dette med å anta en utnyttelsesfaktor på 85 prosent.

Det kan virke litt strengt siden fremtidige vindkraftprosjekter vil basere seg på mer nøyaktige værprognoser. Da må vi huske på at utnyttelsen ikke bare handler om vindressursene. Ikke all den vindkraften som bys inn i markedet, får lov til å levere. Slik strømnettet driftes i dag, finnes det grenser for hvor stor andel vindkraft som kan produsere samtidig. 

 2. Verdijustering– Vi har utelukket naturkostnadene, noe som gjør regnestykket snillere, skriver Jonas Kristiansen Nøland (t.v.) og Vegard Eiane Kyllingstad. Foto:  Privat

Her tas det høyde for at vindkraften ikke vil selges til den gjennomsnittlige strømprisen. Vindkraft drar ned strømprisen når den produserer. Skal den få en tilstrekkelig salgspris, må strømprisen i snitt være høyere enn produksjonskostnaden. NVE antar at vindkraften i dag oppnår 89 prosent av strømprisen. I regnestykket legger vi oss på 80 prosent i et fremtidig scenario.

3. Nettutbygging

Det blir ingen ny vindkraft uten nettutbygging. Vi snakker ikke bare om nettilkobling, men også utbygging av det eksisterende nettet.

Nettutbyggingen for Fosen vindkraftverk kostet anslagsvis fem milliarder, noe som gir en nettkostnad på cirka 15 øre per kWh. Fosen-utbyggingen er ikke nødvendigvis representativ for all vindkraftutbygging i Norge. Den ligger i øvre sjikt. Men det er dit det går når vindprosjektene med kort vei til eksisterende nettilknytning allerede er utbygget. Krevende terreng, samt behov for nye nettstasjoner er en betydelig kostnadsdriver.

Da Pareto i 2023 regnet ut hva 40 TWh med ny fornybar kraft ville koste, utgjorde nettkostnadene 38 prosent av hele investeringen. Med Paretos tall vil nettkostnadene bli dobbelt så høye som det vi har lagt til grunn i vårt regneeksempel.

4. Balansetjenester

For å integrere vindkraft må det settes av backup for opp- og nedregulering. I 2024 var balansekostnadene til Statnett på 4 milliarder, en tidobling fra 400 millioner i 2019, selv om kraftprisen bare økte marginalt. Vi integrerte majoriteten av ny vindkraft i denne perioden.

Balansekostnadene har også økt på grunn av nye utenlandskabler, som øker utnyttelsen av vindkraften i Norge og i utlandet, og må derfor sees i sammenheng med vindkraft.

Dersom vi fordeler de økte balansekostnadene på vindkraftens produksjon (pluss litt solkraft), samt handelsimport på utenlandskablene, får vi en balansekostnad på 12 øre per kWh. Likevel kan dette estimatet være noe lavt. Statnett rapporterte nylig om en dobling av balansekostnadene så langt i inneværende år. 

5. Systemtjenester

I et system hvor vindkraft og utenlandskabler til tider dominerer, vil det bli økt behov for systemtjenester som såkalt roterende masse. Denne kan blant annet gi kortslutningsytelse, inerti, dempetilsats og dynamisk spenningsstøtte, og kan estimeres til anslagsvis 20 øre per kWh.  Det vil si at vannkraftverkene i Norge vil trenge å bli oppgradert for periodevis å kunne kjøre som fasekompensator når vindkraft dominerer. Lyse har investert i dette for vannkraftverket Lysebotn II i håp om at markedet vil materialisere seg. 

En balansert energimiks

I regnestykket over er det lagt til grunn at vi kun bygger ut vindkraft, noe som isolert sett forverrer systemkostnadene. Men vi har utelukket naturkostnadene, noe som gjør regnestykket snillere. Vindkraft kan likevel bidra til lavere totale kostnader dersom utbyggingen skjer på en fornuftig måte. Det forutsetter at vindkraft er rimelig nok å bygge ut og at den planlegges i samspill med andre energikilder med komplementære egenskaper.  

Vi har vist at vindkraft ikke kan vurderes isolert sett som den billigste energiformen når vi tar hensyn til helheten. For å oppnå et kostnadseffektivt og stabilt energisystem, må vindkraft inngå som en del av en balansert energimiks. Bare slik kan vi sikre rimeligere strøm for forbrukerne samtidig som vi oppnår våre klimamål og sikrer fremtidige energibehov.