(Nettavisen): En ny studie peker nemlig på at inntak av mat eller drikke med tilsetningsstoffer kan ha skadelige langtidsvirkninger.

I underkant av 13.000 personer ble fulgt av forskere gjennom åtte år, og en del av dem ble utsatt for kognitive tester underveis.

Studien er gjort i Brasil, og er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Neurology.

Det er spesielt seks typer søtningsmidler som forskerne peker på som problematiske: Sakkarin, acesulfamkalium, erytritol, sorbitol, aspartam og xylitol.

De to sistnevnte er hyppig brukt i blant annet sukkerfri brus og sukkerfri tyggegummi, og samtlige stoffer er godkjent av EU til å bruke i matvarer, også i Norge.

Les også: Advarer mot nytt søtningsstoff: – Skadelig for tarmen

Slik påvirkes hjernen

Forskernes funn tyder på at disse søtningsmidlene kan føre til svekket hukommelse og språk over tid. Aldringsprosessen i hjernen blir fremskyndet, ifølge studien.

Personene i studien ble delt inn i tre kategorier, ettersom hvor stort forbruk de hadde av matvarer med søtningsmidler. Gruppene så slik ut:

  • Ingen eller lavt forbruk: En tredjedel av gruppen hadde et inntak på 0,02 til 37 milligram søtningsmidler om dagen.
  • Medium forbruk: Denne gruppen hadde et forbruk på 37 til 102 milligram om dagen.
  • Høyt forbruk: Den siste tredjedelen av gruppen hadde et forbruk på 102 til 856 milligram om dagen.

Én boks med Cola Zero inneholder 85 milligram aspartam, mens én liter sukkerfri brus kan inneholde opptil 492 milligram aspartam.

Gruppen som hadde det høyeste inntaket hadde 62 prosent raskere nedgang i kognitive evner enn dem som hadde lavest forbruk. Ifølge forskerne økte den biologiske alderen med 1,6 år for dem som hadde høyest forbruk. For gruppen i midten økte den biologiske alderen med 1,3 år, og de kognitive evnene deres hadde en nedgang på 35 prosent raskere enn dem som hadde minst forbruk.

– Stoppet fullstendig

Disse funnene var nok til at en av forskerne bak studien, Claudia Suemoto, endret kostholdsvanene sine.

– Jeg pleide å drikke lettbrus og tilsette søtningsmidler i kaffen min. Selv om dette er en observasjonell studie, der man ikke kan dra årsaksbestemte konklusjoner, har jeg fullstendig stoppet med både lettbrus og søtningsmidler, sier Suemoto, som er lektor ved universitetet i São Paulo, til Berlingske, som også har omtalt studien.

Det er ikke første gangen forskning har sådd tvil om hvor mye tilsetningsstoffer som er lurt å få i seg. Verdens helseorganisasjon (WHO) har flere ganger advart mot bruken av Aspartam, og senest i 2024 viste en studie at risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og død nær doblet seg hos personer med stort inntak av Xylitol.

Mattilsynet: – Følger EU

Mattilsynet opplyser til Nettavisen at de ikke kommenterer enkeltstudier, men viser til at Norge følger samme regelverk som EU for hvilke tilsetningsstoffer som er godkjent. Det betyr at de godkjente stoffene ikke skal medføre helserisiko.

Mattilsynet baserer seg på uttalelser fra EFSA, som er EU sitt mattrygghetsorgan. De har jevnlige vurderinger av tryggheten til alle tilsetningsstoffer, basert på all tilgjengelig forskning.

Utover det henviser Mattilsynet til myndighetenes kostråd.

– Rådene sier at det er viktig å ha et variert kosthold, og at vann er den beste tørstedrikken. I kostrådene står det også at drikke med søtstoff kan være et alternativ til drikke med sukker, men at dette òg bør begrenses, og at barn under tre år bør unngå mat og drikke med kunstig søtstoff, sier Solveig Nersten, rådgiver i seksjon kjemisk mattrygghet.

Nersten legger også til at EFSA i disse dager jobber med å utarbeide nye risikovurderinger for en rekke søtningsmidler.