Lager for bare 20 dagers forbruk:

Olje i Nordsjøen er ikke det samme som diesel på tanken.

SVARER I STATSBUDSJETTET: Næringsminister Cecilie Myrseth varsler at regjeringen vil komme med tiltak for beredskapslagre i statsbudsjettet. Oslo Economics varsler at det tar to-tre år å fylle opp lagrenbe. Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet.

Norge har drivstofflagre for 20 dager. Det er ekstremt risikabelt når  Hormuzstredet har vært en krigssone i syv måneder. Først 14. august fikk regjeringen en utredning som anbefaler å øke beredskapslagrene til 61 dager. 

Norge har bare ett raffineri. Det eies av Equinor og ligger på Mongstad nordvest for Bergen. Foredlingsanlegget har kapasitet til å dekke 80 prosent av landets generelle behov for drivstoff, men tallet er langt lavere for spesielt diesel og flybensin.

Mongstad produserer nå for fullt, men selv da kan raffineriet bare produsere 40 prosent av dieselen Norge forbruker, opplyser Equinor. For flydrivstoff er kapasiteten rundt 60 prosent. Vi er altå helt avhengig av import.

Loven sier at vi skal ha diesellagre for 20 dagers forbruk. Hvis importen stopper opp og Mongstad går for fullt, vil lagrene gå tomme på rundt en måned.  Det vil være dramatisk for anleggsdrift og transport av viktige varer som sjømat. Alle forstår at drivstoff er kritisk for både næringsliv og beredskap.

Dette handler ikke spesielt om personbiler på diesel. Norske kjøretøy bruker 2,4 milliarder liter diesel i året, og anleggsmaskinene nesten en milliard liter til.

Er drivstofflagre for 20 dagers forbruk nok?

  • Overhodet ikke, det kan bli en krise
  • Usikker
  • Ja, det er ingen grunn til å krisemaksimere

Likevel har vi altså stilt oss slik at vi, som oljenasjon, bare har ett raffineri, små beredskapslagre, og er helt avhengig av å importere diesel og flybensin på verdensmarkedet. Situasjonen er egentlig helt utrolig:

  • Norge har mindre på lager enn andre medlemsland i Det internasjonale energibyrået.
  • Lagrene er ikke dimensjonert for langvarige forstyrrelser i forsyningen.
  • Intet har skjedd selv om risikoen for kriser har økt i flere år.
  • Hvis USA stenger sin eksport, kan det bli for sent å øke kriselagrene.

Det dramatiske i situasjonen understrekes av at flere europeiske land nå vurdere å tappe av sine nødlagre. Ifølge Financial Times gjelder det både Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia og Irland – og saken er høyt på dagsordenen i EU-kommisjonen.

Da næringsminister Cecilie Myrseth fikk utredningen i august varslet hun at regjeringen vil komme med forslag til tiltak for å styrke drivstoff-beredskapen i statsbudsjettet for 2027.

NORGES ENESTE: Mongstad er Norges eneste raffineri. Foto: Marit Hommedal / NTB.

«To-tre år» før lagrene er på plass

Oslo Economics, som laget rapporten, mener at beredskapslagrene kan øke fra 20 til 45 dagers lagre med tankanlegg vi allerede har. Samtidig erkjenner de at det er for lite i en krigssituasjjon og holder frem at det kan oppstå en konflikt mellom behovet for forsvaret og behovet for sivilsamfunnet.

Prisen for å øke opp til 90 dager, anslås til en engangskostnad på 2,9 milliarder kroner. Det er et bagatellmessig beløp hvis det sikrer drivstoff for transport i tre måneder – eventuelt seks måneder hvis Mongstad går som normalt – i en nødssituajon.

Men hastverket virker ikke påtrengende i rapporten: «Selv om vi mener at det vil være mulig å øke kravet til 45 dager innenlands forbruk med lagring i Norge, vil det kreve en del tilpasninger blant aktørene for å oppfylle kravet. Derfor bør det påregnes noe tid fra det varsles at kravet økes til at kravet trer i kraft, eksempelvis 2-3 år», skriver Oslo Economics.

To til tre år? Det skal bli interessant å høre hva planen er hvis USA nå gjør alvor av sine trusler og stanser sin eksport.

Økte priser og renter

Mangel på diesel og flybensin er en dårlig nyhet for de som sliter økonomisk. Effekten er kraftig økte priser, kanskje 45 kroner literen i første omgang, varsler noen økonomer. 

Det gir en ny omdreining på prisøkningene, og et ytterligere påskudd til å heve rentene igjen på Norges Banks møte i desember. Allerede på rentemøtet i forrige uke trakk sentralbanksjef Ida Wolden Bache frem nettopp høyere olje- og gasspriser, og økte importerte kostnader, blant grunnene til å heve renta.

I USA er boliglånsrenten nå 7,3 prosent, etter det kraftigste hoppet på en uke siden 2022.

Alt annet likt betyr økte renter i USA at dollaren styrkes i forhold til krona, slik at økte utenlandske renter også øker behovet for å øke de norske rentene.

Kort sagt: Norge kunne vært selvforsynt med diesel, flybensin og andre produkter som raffineres fra råolje. Når vi ikke er det, risikerer vi å bli presset til å betale mer. I neste omgang betyr det høyere prisstigning og kanskje økte renter.