Teknologisk tankelesing:
Ny teknologi kan gi mennesker som mister tale en ny stemme. Ann fikk tilbake språket etter 18 år.
SNAKKER IGJEN: Ann var fullstendig lam og uten mulighet til å kommunisere, men forskerne klarte å dekode hennes tenkte tale og gjengi både ord og ansiktsuttrykk gjennom kunstig intelligens og en digital avatar. Foto: Noah Berger / UCSF
Se for deg at du har små elektroder festet til hodet. Uten å åpne munnen, og uten å bevege en finger, begynner en datamaskin å skrive ned ordene du tenker.
Det som tidligere hørtes ut som science fiction, er nå på vei til å bli virkelighet.
– Jeg vil kalle det revolusjonerende. Teknologien har utviklet seg over mange år, men blir stadig mer raffinert, sier Asta Håberg.
Hun er professor i medisin ved NTNU og lege, og forskningsleder ved MiDT nasjonale forskningssenter ved Senter for innovasjon, medisinsk utstyr og teknologi ved St. Olavs hospital i Trondheim.
PROFESSOR: Asta Håberg er professor i medisin ved NTNU og lege og forskningsleder ved MiDT nasjonale forskningsenter ved Senter for innovasjon, medisinsk utstyr og teknologi, St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: NTNU
– Enorm betydning
Teknologien, som gjør det mulig å oversette hjernens elektriske signaler til språk og handlinger, kalles «brain-computer interfaces» (BCI), og omtales ofte som «teknologisk tankelesning» på norsk.
For personer som har mistet evnen til å snakke etter sykdom eller skade, kan dette bety en helt ny mulighet til å kommunisere.
– Den medisinske betydningen kan være enorm. Det finnes mange pasienter som mister taleevnen etter slag eller nevrologisk sykdom, og for dem kan dette bety å få en stemme tilbake, sier Håberg.
KOBLES TIL: Brain-computer interface (BCI) kobler hjernen til maskiner via elektroder. Her forberedes en deltaker til en robotkonkurranse i Beijing i 2018. Foto: Jason Lee / Reuters
Egen stemme
Gjennombruddet kom i 2022 ved et klinisk forsøk ved universitetet i Berkeley i California. Der deltok en kvinne kalt «Ann», som var fullstendig lam og uten mulighet til å kommunisere. Forskerne klarte å dekode hennes tenkte tale og gjengi både ord og ansiktsuttrykk gjennom kunstig intelligens og en digital avatar, skriver Berkeley News.
Etter 18 år fikk hun igjen muligheten til å snakke.
Utviklingen siden da har vært rask, mener professor Håberg, som forteller at da man startet, lå taleflyten hos «Ann» på rundt 60 ord i minuttet – omtrent en tredjedel av vanlig tale.
– Nå er man oppe i rundt 160 ord i minuttet. Vanlig taleflyt er cirka 180 ord per minutt, så det begynner å nærme seg. I tillegg har man klart å gjenskape pasientens egen stemme, noe som er ganske fascinerende, sier professoren.
HJERNESIGNALER: BCI gjør det mulig å styre maskiner ved hjelp av hjernesignaler. Her fra en konkurranse i Sveits i 2016. Foto: Arnd Wiegmann / Reuters
– Mest skremmende
Selv om teknologien ofte omtales som «teknologisk tankelesing», avviser Håberg at dette faktisk er tilfelle.
– Vi har alle en indre tale, og det er forskjell på det vi faktisk sier og det vi bare tenker. I studiene ser vi at områdene som aktiveres når pasientene forsøker å snakke, ikke er helt de samme som ved indre dialog, men de ligger nært, sier hun.
Langt fram i tid er det imidlertid en viss teoretisk mulighet for at teknologien en dag kan fange opp indre tale, legger hun til.
Hun mener også at det er etiske utfordringer knyttet til utviklingen av BCI.
– Etisk handler det om personvern og retten til indre tanker. Det mest skremmende er tanken på at man i ytterste konsekvens kunne miste retten til å ha tanker for seg selv, sier Håberg.
– Beklager på det sterkeste
Kina satser
Blant land som virkelig satser stort på BCI-teknologi, finner vi Kina.
I august 2025 lanserte myndighetene en omfattende BCI-strategi kalt «Implementation Plan for Promoting Innovation and Development of the BCI Industry», utarbeidet av sju departementer, skriver Tom’s Hardware.
Målet er tydelig: teknologiske gjennombrudd innen BCI senest i 2027, og en kommersielt sterk BCI-industri innen 2030.
– Kina har færre reguleringer og kan derfor teste raskere og bredere. I Europa er regelverket strengere, og det gjør at ting tar lengre tid. Det kan være frustrerende, men det beskytter også pasientene, mener Håberg.