Drosjeforetak brukes som fasade for narkohandel, hvitvasking og trygdesvindel, ifølge ny trusselvurdering.
Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG
Oppdatert torsdag 8. oktober kl. 08:59
- Økokrims nye trusselvurdering viser omfattende bruk av drosjeforetak som fasade for narkohandel, hvitvasking og trygdesvindel.
- Kriminelle nettverk utnytter legale selskapsstrukturer og bygger kompliserte eierstrukturer med stråselskaper og stråpersoner.
- Økokrim-sjef Pål Lønseth peker på milliarder i tapte skatteinntekter og feilaktige utbetalinger av moms.
Vis mer
Torsdag morgen ble Økokrims ferske trusselvurdering for 2026 offentliggjort.
Fra utsiden ser de kriminelles selskaper helt vanlige ut. Men bak kulissene er virksomhetene et skalkeskjul for utbredt kriminalitet på en rekke områder.
– Dette er en kjent problematikk, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.
Pål Lønseth er sjef i Økokrim. Foto: Einar Otto Stangvik
I rapporten heter det: «Enkelte aktører benytter drosjeforetak som distribusjonsledd for narkotika og hvitvasker fortjenesten gjennom tilsynelatende legale foretak».
Økokrim kjenner til flere nettverk av denne typen.
I trusselvurderingen trekkes kriminelle nettverks utnyttelse av legale selskapsstrukturer – ikke bare innenfor taxidrift – frem som et stort samfunnsproblem.
Bakmenn i skyggene
For å skjule hvem som egentlig styrer, bygges det opp kompliserte eierstrukturer med stråselskaperstråselskaperEt stråselskap er et selskap der den som formelt står som eier, styremedlem eller daglig leder, ikke nødvendigvis er den som reelt kontrollerer virksomheten. og stråpersonerstråpersonerEn stråperson er en person som formelt står oppført som eier, del av styret eller daglig leder, mens en annen person i realiteten har kontrollen..
Økokrim-sjefen mener det er viktig å ta ut bakmennene som styrer bak disse lagene.
– Disse personene er multikriminelle, som har kapasiteter og ressurser som gjør at de ofte klarer å begå kriminalitet selv om de settes inn bak murene, sier Lønseth.
VG har den siste tiden skrevet flere saker om registerkriminalitetregisterkriminalitetRegisterkriminalitet betyr i korte trekk at noen misbruker, manipulerer eller gir falske opplysninger til offentlige registre for å oppnå en fordel eller skjule ulovlig aktivitet., en kriminalitetsform som tapper statskassen for enorme summer hvert år.
VG har også omtalt at seks personer nylig er siktet for grovt bedrageri tilknyttet konkursrammede taxiselskaper.
Millioner skal være tappet fra selskapene, og flere biler er sporløst forsvunnet. Siktelsene i denne konkrete saken gjelder ikke narkotika.
– Milliarder som går ut
Så hvordan kan registerkriminalitet skje i praksis?
Et eksempel er at selskapene melder inn et høyt antall fiktive ansatte i selskapet.
- Hvis disse personene sykmelder seg, kan det hentes ut trygdeytelser fra Nav.
- Ved et høyt og fiktivt antall ansatte må selskapet betale mindre skatt fordi utgiftene vokser.
- Samtidig kan penger hvitvaskes. For eksempel kan penger fra narkotikavirksomhet pløyes inn i virksomheten og få pengene ut som lønn til de fiktive ansatte.
- På denne måten får selskaper uriktige regnskaper, der kostnader og inntekter kan tas opp og ned. Ved betydelige inntekter kan selskapet ta opp lån og kreditter.
- Samtidig kan de fiktive ansatte – som nå har fått blåst opp lønnen sin – også ta opp lån i eget navn.
- For å hvitvaske ytterligere, kan lånene betales fullt ut med narkotikapenger eller utbytte fra annen kriminell virksomhet.
- Selskaper tar også opp store lån for å kjøpe biler, og så fraktes de til utlandet for å bli solgt der.
- Til slutt går selskapet konkurs. I forkant har bakmennene tømt alt av verdier, og selskapene sitter igjen med store utbetalte krav.
- Tilbake sitter en stråmann – ofte sårbar og uten betalingsevne. Dermed ender det i store tap for staten eller private aktører.
- Samtidig viderefører de kriminelle driften i nye foretak, med nye organisasjonsnummer og navn.
På denne reisen har de kriminelle bakmennene tjent store summer.
– Det er milliarder som går ut, sier Lønseth og fortsetter:
– Skatteetaten alene anslår at det er snakk om 8–10 milliarder i tapte skatteinntekter eller feilaktige utbetalinger av moms. Dette er ikke bare penger som forbrukes av kriminelle, men som også reinvesteres i annen kriminalitet.
– Kolliderende samfunnshensyn
Dette mener Økokrim-sjefen er svært alvorlig.
– Det undergraver hele samfunnsstrukturen, sier Lønseth.
Han mener at dette er noe som snakkes altfor lite om i det offentlige rom. Systemene som kriminelle angriper er blant annet innrapporteringer til Brønnøysundregistrene, Nav og Skatteetaten.
– Vi jobber hele tiden med å begrense mulighetsrommet for de kriminelle, men de vil jo da lete etter nye muligheter. Dermed vil vi hele tiden komme løpende etter, sier han.
Les også: Biler forsvinner: – Genererer enorme summer
Lønseth påpeker at andre samfunnshensyn enn kriminalitetsbekjempelse, for eksempel brukervennlighet for borgerne, kan gjøre det krevende å lukke sårbarheter som kriminelle kan utnytte.
– Det er en utfordring at slike kolliderende samfunnshensyn sjelden kommer opp til tverrdepartementalt og politisk nivå, sier Økokrim-sjefen og fortsetter:
– Problemstillingene stopper nede i etatene med status quo og forblir egentlig uløst. Dette ønsker vi å forbedre gjennom Økrimsenteret.
Ved nyttår skal det nyopprettede Økrimsenteret etter planen åpne. Tanken er at politiet, andre offentlige myndigheter og aktører fra privat sektor skal samarbeide tettere, deriblant med denne type kriminalitet.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.