KULTUR: Tidvis har Tom Roger Aadland lyst til å ta spranget og skrive roman. Men først kommer han med boken «Alle dei i ei – Songlyrikk 1999-2024».

Der har musikeren og låtskriveren samlet alle sangtekstene han har skrevet – og som førte til at han ble invitert inn i en forskningsgruppe bestående av litteraturprofessorer.

Lite forsket på

Gruppen « Sanglyrikk » består av akademikere fra hele landet, er administrert av Universitetet i Agder, og målet er «å utforske sjanglyrikk i ulike sjangre, epoker og kontekster, og å gi teoretiske bidrag til forskningsfeltet».

For til tross for sanglyrikkens lange historie og store popularitet, er den ifølge gruppens beskrivelse «i langt mindre grad enn skriftlyrikken vært gjenstand for litteratur- og musikkvitenskapelig utforskning».

– De spurte meg om å bli med. Men jeg havnet jo litt i søkelyset til akademikere med interesse for sanglyrikk gjennom Dylan-gjendiktningene mine, smiler Tom Roger Aadland.

Oslo 20210524. 
Tom Roger Aadland spilte på Oslo Konserthus i anledning av Bob Dylans 80-årsdag.
Foto: Annika Byrde / NTB

Når Tom Roger Aadland gjendikter Dylan, blir for eksempel Dylans «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» til «Sorgsame kvinne ifrå Jæren».
Foto: Annika Byrde / NTB

Dobbel Dylan

Som altså fikk sitt gjennombrudd i 2009 med «Blod på spora», sin nynorskgjendiktning av «Blood on The Tracks». Med personlig tillatelse fra Bob Dylan gjorde Aadland det igjen i 2016 med «Blondt i blondt», altså «Blonde on Blonde».

– Jeg hadde gleden av å være gjesteforeleser på Blindern da Dylan var eget universitetsfag. Det hender jeg tenker på Dylans linjer: «You’ve been with the professors / And they’ve all liked your looks». I den sangen, «Ballad of a Thin Man», er det ikke nødvendigvis positivt, men jeg synes nå det er kult om professorer liker meg, sier han om medlemskapet.

Bokbadturné

Akkurat som Aadland følger opp plateutgivelser med konsertturné, følger han opp boken «Alle dei i ei» med en rekke opptredener på litteraturfestivaler – der han skal snakke like mye som han skal synge.

– Da jeg «slo gjennom» med Dylan på nynorsk, opptrådte jeg masse på bibliotek og litteraturfestivaler. Noe av det jeg liker best med sangtekster, er at de kan si mye med få ord, så jeg vil prøve å være konsis, sier Aadland om planen for bokbadene.

Nå skal han til litteraturhus og -festivaler. Blant dem som skal bokbade ham og lede samtalen, er forfatteren Maria Kjos Fonn og Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy, sistnevnte i Domkirken i Stavanger under Kapittel-festivalen til helgen.

– Jeg har valgt mennesker som jeg vet har et sterkt forhold til tekst.

Vestlandsgotikk: Rockepoeten Tom Roger Aadland vender tilbake med albumet

En rockepoet om vinteren. Tom Roger Aadland da han slapp albumet «Rapport frå eit grensehotell» i 2015.
Foto: Gitte Johannessen / NTB

– Hæ, er vi ferdige?

Bak seg har Tom Roger Aadland debuten «Obviously Embraced» på engelsk og innspilt i Dublin (2007), fulgt av egne album på nynorsk: «Det du aldri sa» (2011), «Fløyel og stål» (2012), «Rapport frå eit grensehotell» (2015), «Songfugl» (2018), «Motgift» (2021), «Skyer» (2023) og «Lysvandring» (2024).

Han har også, kanskje litt mer overraskende for en hyllet Dylan-tolker, skrevet sangtekster til populærkulturelle krefter som Hellbillies, Trygve Skaug og Marion Ravn.

– Jeg husker de første Hellbillies-tekstene jeg skrev. Da tenkte jeg: «Hæ? Er vi ferdige alt?» Jeg var jo vant med å skrive minst fem–seks vers, men her gjaldt det å få sagt det jeg skulle si på to vers pluss refreng. Et nytt format å mestre. Jeg er nok fascinert av artister som treffer bredt, selv om jeg kanskje ikke er en slik artist selv.

Bearbeider

Aadland røper at når han skriver låter og tekster, prøver han alltid å «skrive rett fra magen og ikke tenke for mye».

– Det skriverommet vil jeg gjerne beholde slik det er. Tekstlinjer har «kommet til meg» så lenge jeg kan huske, og drivkraften har mer vært å la dem nå sitt publikum, sier han.

– Men når jeg ser tilbake, slik jeg gjorde under arbeidet med sangtekstboken, ser jeg at jeg ofte har skrevet tekster og låter om ting som jeg prøvde å bearbeide. «Farsfolket», som handler om å finne røttene, skrev jeg på slutten av min fars liv. Men det visste jeg jo ikke da jeg skrev den. Jeg ble også satt litt ut av å oppdage hvor personlig og direkte jeg kan være når jeg skriver sanger.

Takknemlig

Om Aadland er det sagt at han som låtskriver særmerkes av en egen evne til å skrive sterke tekster koblet med iørefallende melodier. Men tekstene får oppmerksomheten?

– Jeg ønsker vel av og til at flere hadde lagt merke til musikalske detaljer. Men når ordene treffer folk, er jeg takknemlig for det, sier Aadland, som er utdannet klassisk musiker.

– Det en helt unik rolle å ha, det å kunne skrive og fremføre en låt, der tekst og musikk, klanger og bilder, smelter sammen til en enhet. Da tenker jeg: Blir jo ikke bedre enn dette.