- Dag Solstad etterlot seg et håndskrevet manus til en aller siste roman – som utgis denne uken, et halvt år etter hans død.
- «Endelig! Lykken …» er en svært personlig bok som Solstad beskrev som «så hard å skrive».
- Kona Therese Bjørneboe kaller den en kjærlighetserklæring; forlagssjef Ingeri Engelstad omtaler den som en avskjedsgave.
Vis mer
Det er gått nøyaktig et halvt år siden forfatterlegenden gikk bort – og denne uken kommer hans aller siste roman ut post mortem.
VG har fått snik-kikke på det håndskrevne manuset til boken som har fått denne tittelen:
«Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger.»
Til VG sa Solstad selv at boken var skrevet i hemmelighet for å utgis lenge etter sin egen død, men at han hadde ombestemt seg.
– Jeg ombestemte meg, i siste liten, kan du si, etter påtrykk ikke minst fra min kjære kone, og forlaget også. Det er en veldig spesiell bok, sa han i et større VG-intervju i februar.
Men så gikk det likevel som han først hadde tenkt. For 14. mars i år stoppet hjertet å slå.
Og nå kommer boken ut etter hans død, akkurat som han selv egentlig planla, bare ikke fullt så lenge etter.
Her kan du lese den første siden i romanen – slik Dag Solstad selv førte den i pennen:
– Jeg opplever denne boken som en kjærlighetserklæring til de menneskene som han skriver om, og som Dag følte at han sto i gjeld til.
Det forteller Therese Bjørneboe, Dag Solstads kone, til VG.
Hun sier at det føles veldig ambivalent å skulle snakke om det som ble ektemannens siste bok.
– Jeg kan bare si at det er en veldig personlig bok, som det var tungt for ham å skrive, fordi den handler om hans foreldre, ham selv og hans eldre bror, og noen sterke og dramatiske barndomsminner.
– Utgangspunktet var faktisk en drøm han hadde, hvor han drømte en hel roman på et par hundre sider som handlet om ham selv til han var 11 år. Dette holder han seg til i boken, forteller Bjørneboe.
Solstad selv: – Så hard å skrive
Dag Solstad snakket også selv om at dette var en vanskelig bok å skrive – i det som skulle bli det aller siste intervjuet.
– Den var så hard å skrive. Fryktelig vanskelig, for det er en veldig personlig og selvutleverende bok på alle måter, fortalte han og fortsatte:
– Og når jeg tenker på dette, så angrer jeg på at jeg har skrevet den. Men nå får det gå som det går.
Det var litt typisk Solstad. Flere ganger sa han at forfatterskapet var over. Senest på forsommeren 2022 sa han til VG at han skrev og skrev, men aldri skulle utgi noe mer så lenge han levde.
Men så skjedde det noe. Kanskje var det denne drømmen?
– Boken er et minnearbeid, hvor han er intenst opptatt av sin egen hukommelses skjørhet, og han vil fram til sannheten. Han skriver også om overgangsfasen der han, nettopp som 11-åring, begynner å tenke selvstendig og kritisk, forteller Therese Bjørneboe og legger til:
– Boken handler om løsrivelse. Men Dag har skrevet om dette fra 83-åringens perspektiv, og da er løsrivelse ikke et mål, men en ubønnhørlighet.
– Han vet han skal dø, sier Bjørneboe.
– En gave til kona og leserne
Hun forteller at Solstad lenge ikke ville skrive om barndommen.
– Ikke før han var over 60 år, og han skildrer en episode om faren sin. Han sa ellers at hans eget liv ikke var spesielt interessant, eller for ordinært til å skrives om. Men når han ikke skrev om barndommen, var det også for å hegne om den – og de ufiltrerte drømmene hans, som nesten alltid handlet om barndommen i Sandefjord.
Forlagssjef Ingeri Engelstad i Oktober forlag beskriver boken som en gave – og kanskje spesielt til nettopp kona Therese Bjørneboe.
– Jeg tror lykken i denne romanen også er å ha en livsledsager som heter Therese Bjørneboe, som han stoler så utrolig på – og som han liksom overlater denne romanen til.
– Og så tenker jeg på boken som en gave til alle Dag Solstads lesere. En fantastisk avskjedsgave, sier Engelstad og blar litt forsiktig i manusbunken som ligger foran henne.
Sidene er fulle av Solstads egne kommentarer i margen.
For det var slik det foregikk: Solstad leverte håndskrevet manus som forlaget tastet inn – for så å levere det tilbake til Solstad.
– Og så skrev han inn nye rettelser for hånd. Ja, så gikk det slik frem og tilbake.
Engelstad husker godt at Dag Solstad ringte henne etter sommeren i 2022.
– Han ringte meg og sa at han skrev på en roman. Og at han gjerne ville komme å levere disse sidene, og så sa han at han hadde bestemt seg for at den skulle komme ut etter hans død.
– Hva tenker en forlegger om noe sånt? En Solstad-roman som man ikke får utgi – før om 20 år?
– Nei, altså, det måtte jeg bare forholde meg til for å si det sånn. Det var hans ønske.
Solstad kom selv på forlaget og leverte det håndskrevne førsteutkastet.
– Det er ikke mange forfattere som gjør det på denne måten. Jeg leser det alltid slik han leverer det før det blir tastet inn. Det er jo noe annet å sitte å lese noens håndskrift, sier Engelstad.
Sammen jobbet de manuset ferdig før han døde. I et etterskrift forklarer Solstad selv hvorfor han ombestemte seg.
Engelstad ble ansatt i Oktober i 1999, da Solstad akkurat hadde levert manuset til «T. Singer». De ansatte i forlaget fikk høytidelig utdelt manus, kopiert opp av daværende forlagssjef Geir Berdahl.
– Jeg følte meg som det heldigste mennesket i hele verden. Solstad har lært meg så utrolig mye – og det har vært veldig formativt for meg å jobbe med noen som var så kunstnerisk kompromissløs og så fri i skrivingen sin. Og samtidig fylt av glede og humør.
– Hvordan er det å skulle gi ut denne boken etter Solstads død?
– Det har vært intenst og blandet; jeg blir veldig fylt av vemod når jeg tenker på at dette er den siste boken. Samtidig har det vært så fint å være nær Dag Solstad igjen. Han har betydd mye for meg – og for hele forlaget.
Gravlagt på Veierland
1. april ble Solstad bisatt fra Oslo domkirke – og han har senere fått sin grav på Veierland kirkegård på øya Veierland – etter eget ønske.
Her tilbrakte Dag Solstad og kona Therese Bjørneboe mange somre sammen – og det er også her Thereses kjente forfatterfar, Jens Bjørneboe, er gravlagt.
Solstad-feberen har herjet i månedene etter forfatterens bortgang, bekrefter forlaget.
– Det ble fort utsolgt for mange av Solstads bøker etter hans død, og vi har trykket opp nye utgaver og mange nye opplag. Vi hadde rett og slett en massiv Solstad-produksjon i en periode – og det er solgt over 30.000 Solstad-bøker det siste halvåret, opplyser forlagssjef Ingeri Engelstad til VG.
Hun synes det er fint å tenke på at Solstad fikk en skriveraptus på slutten av sitt liv. For ikke bare skrev han denne siste romanen, i februar i år kom boken «En sann svir» – som han skrev nesten i ett strekk i fjor sommer.
Solstad rakk å lansere boken og motta en lang rekke gode kritikker – bare uker før han døde.
– Det er rett og slett så fint å tenke på at han var så til stede som forfatter hele veien, og at han preget offentligheten hele veien. Han hadde så stor glede av det.
– Skriveformen hans holdt seg på topp, og han var veldig glad for mottakelsen av «En sann svir», sier Engelstad og legger til:
– Han var kanskje til og med litt lykkelig.