De fleste foreldre gjør så godt de kan. Vi prøver å være tålmodige, lytte, støtte og si de riktige tingene.

Men så er det morgen, alle har dårlig tid og barnet nekter å ta på seg skoene. Eller leksene ender i frustrasjon, søsken krangler for femte gang på én ettermiddag og tålmodigheten er brukt opp for lengst.

Da er det ikke alltid like lett å være den rolige og pedagogiske forelderen man hadde sett for seg.

Noen ganger kan du også gjøre ting i aller beste mening, uten at det får det resultatet du håpet på. Du hjelper fordi barnet strever, sammenligner for å motivere eller griper inn fordi du vil gjøre livet litt enklere.

Men ifølge flere norske eksperter kan enkelte helt vanlige foreldrevaner faktisk bidra til å svekke barnets tro på seg selv. 

TÅLMODIGHETSPRØVE: Hvis søsken krangler for femte gang på én ettermiddag, kan hvem som helst miste tålmodigheten. Foto: NTB.

5 vanlige tabber

Magasinet Huffpost trekker frem fem vanlige tabber som mange foreldre gjør:

1. Du hjelper barnet for mye

Når foreldre stadig griper inn og løser problemer, får barnet færre muligheter til å oppleve mestring og lære å håndtere utfordringer på egen hånd.

2. Du antar at du vet hva barnet trenger

Barn er forskjellige og trenger ulik støtte. Når foreldre antar at de vet hva barnet trenger, kan barnet gå glipp av følelsen av å bli sett, forstått og akseptert.

3. Du sammenligner barnet med andre

Stadige sammenligninger med søsken eller andre barn kan gjøre barnet mer opptatt av å være god nok enn av sin egen utvikling.

4. Du knytter barnets verdi til prestasjoner

Dersom barnet opplever at ros og anerkjennelse først og fremst kommer når det lykkes, kan det begynne å tro at egenverdien avhenger av resultatene.

5. Sosiale medier fører til stadig sammenligning

Bilder og innlegg fra andres tilsynelatende perfekte liv kan føre til at barn sammenligner utseende, popularitet og egne prestasjoner med andre, noe som kan svekke selvbildet.

VANSKELIG: Noen ganger kan vi gjøre ting i aller beste mening, uten at det får det resultatet vi håpet på. Foto: NTB.

– Kan ha motsatt effekt

– Å gjøre for mye for barna, selv om det er velmenende, kan gi motsatt effekt. De kan bli usikre på om de egentlig klarer oppgaven på egen hånd. Noen foreldre er også overbeskyttende og engstelige, slik at barnet ikke får utforske og dermed går glipp av viktige mestringserfaringer.

Det sier Vibeke Bjerke, som er privatpraktiserende spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, til KK.

Hun sier at et for stort fokus på resultat eller prestasjon også kan begrense barns utfoldelse.

– For eksempel hvis barnet bare får positiv feedback når det oppnår noe. Det er bedre å være opptatt av prosessen: Hvordan tenkte du da du løste den oppgaven? Så interessant å se hvordan du kom frem til det. La utforskningen stå i sentrum, vær gjerne støttespiller og heiagjeng, men la barnet gjøre jobben, råder Bjerke.

Da er det like viktig å «feile» og se hva som skjedde, for så å lære av det og rette opp.

STOL PÅ DEG SELV: Bjerke forklarer at å stole mer på seg selv som forelder faktisk kan være noe av det beste man gjør for barnets selvtillit. Foto: NTB.

Handler om tillit til seg selv

– Å lære barnet at det har innflytelse på omgivelsene gir stolthet, glede over å ha fått til noe og en opplevelse av at handlingene betyr noe. Selvtillit betyr jo tillit til seg selv, og den starter ved at de man er mest glad i, foreldrene, viser at de har tro på barnet, sier Bjerke.

– Jo mer foreldre klarer å akseptere det uperfekte, autentiske og intuitive hos seg selv, jo lettere blir det å akseptere barnet slik det er, sier hun.

Å hele tiden se til andre, enten det er søsken, venner eller sosiale medier, kan gjøre at man mister kontakten med egne behov, ønsker og hvem man er.

– Senere i livet ser vi at opplevelsen av å kunne påvirke sitt eget liv, er en beskyttelsesfaktor mot psykisk strev. Disse barna blir proaktive når de skal løse problemer eller endre situasjoner de står i. Det motsatte kan føre til at de i liten grad forsøker å forbedre tilværelsen sin, en type hjelpeløshet og passivitet. Ingen foreldre gjør alt riktig, og det trenger de heller ikke, sier Bjerke.

Hun forklarer at å stole mer på seg selv som forelder faktisk kan være noe av det beste man gjør for barnets selvtillit.

VONDT: Det kan ovære nedbrytende for barn å hele tiden bli kritisert og «rettet på», eller utsatt for urealistisk høye forventninger og krav som barnet aldri kan nå. Foto: NTB.

– Foreldre har en viktig rolle

– Det kan være nyttig å skille mellom selvtillit og selvfølelse for å forstå hva barn trenger. Selvtillit handler om barnets tro på egne ferdigheter og prestasjoner, mens selvfølelse knytter seg til barnets opplevelse av verdi og betydning. Foreldre har en viktig rolle for barns utvikling på begge disse områdene, og kan følgelig bidra til å bygge dem opp eller bryte dem ned.

Det sier Heidi Wittrup Djup, som er psykologspesialist ved Klinikk for krisepsykologi AS, til KK.

Hun sier at noe av det viktigste foreldre gjør, er å formidle at de elsker og verdsetter barna sine som de er. Med andre ord at kjærligheten til dem ikke kommer med betingelser eller avhenger av barnets prestasjoner eller fungering. 

Det kan foreldre gjøre gjennom å ta del i barnets gleder og skuffelser, ta følelsene deres på alvor og ved å hjelpe dem å håndtere nederlag og lære av feil.

– Når det er noe barnet ikke mestrer eller lykkes med, vil barnet ofte være skuffet, lei seg eller føle seg mislykket. Foreldre kan vise forståelse for disse følelsene, og samtidig vise at slike reaksjoner er naturlige, forbigående og mulig å håndtere, råder hun.

Påvirkes av kritikk

Det kan også være nedbrytende for barn å hele tiden bli kritisert og «rettet på», eller utsatt for urealistisk høye forventninger og krav som barnet aldri kan nå. 

– Foreldre kan videre ha egne oppfatninger av hvordan barnet burde ha prestert eller oppført seg, eller sammenligne barnet med andre barn, søsken eller til og med hvordan de selv er eller var som barn, sier Djup.

Når slike sammenligninger gjøres i stor grad, og barnet til stadighet kommer dårlig ut av dem, kan det over tid gå utover barnets selvfølelse og selvtillit.

– Velmente ord og gode intensjoner kan også slå litt uheldig ut. Særlig gjelder dette overdreven skryt eller ros som er generell og lite knyttet til det barnet faktisk har gjort eller fått til, noe som kan skape forvirring, sier hun.

Overdreven hjelp kan gjøre at foreldrene står i veien for barnets lærings- og mestringsmuligheter.

NÆRT FORHOLD: – Det viktigste er viktigste at vi har en trygg, omsorgsfull og kjærlig relasjon til dem – som også tåler at vi noen ganger sier og gjør feil, men som lar seg reparere igjen, sier DJup. Foto: NTB.

Foreldre er rollemodeller

Djup sier at foreldre også er rollemodeller for sine egne barn.

– Hvilke krav foreldre stiller til seg selv, og måten de omtaler seg selv og sine egne prestasjoner og nederlag på, kan ofte påvirke barna. Når det er sagt, tror jeg det er viktig å få frem at foreldre ofte kjenner sine egne barn best og vet hvordan barnet trenger å bli møtt, anerkjent og støttet i møte med utfordringer, nederlag og vellykkede prestasjoner, sier hun.

Hun påpeker at vi er kulturelt oppdratt til å mene at det viktigste ikke er å vinne, men å delta, og at det i mange tilfeller vil være riktig å løfte frem og lene seg på. Likevel kan det å vinne og prestere være kjempeviktig for et barn – noe vi også må anerkjenne og gi rom for.

– Som foreldre vil vi tidvis bomme på måten vi møter barna våre på, og derfor er kanskje det viktigste at vi har en trygg, omsorgsfull og kjærlig relasjon til dem – som også tåler at vi noen ganger sier og gjør feil, men som lar seg reparere igjen, sier hun.