Tore var daglig leder i Donn i flere år, og engasjementet og kjærligheten til klubben bar han med seg helt til det siste.

Han kom til Kristiansand som student og fotballspiller, og ble raskt en sentral del av et miljø som ikke bare gjorde det godt på banen, men som også la ned en stor innsats for klubben utenfor banen.

For rundt 20 år siden ble Tore klubbens aller første daglige leder, i en 50 prosent stilling som han kombinerte med lærerutdanningen. Da utdanningen var fullført, gikk veien videre inn i skoleverket.

Og det er kanskje nettopp i årene etterpå at Tore virkelig viste oss hvilket enestående menneske han var.

I mer enn ti år la han ned utallige dugnadstimer for Donn, ikke minst i forbindelse med Sør Cup. Time etter time, gjennom hele året, stilte han opp for klubben han var så glad i.

Tore elsket å se barn i aktivitet, og hans store hjertebarn var Sør Cup for de aller minste.

Tore var opptatt av at Sør Cup skulle være noe helt spesielt for de minste barna. 

Alt skulle være gjennomført til minste detalj, slik at de fikk kjenne på gleden, stoltheten og følelsen av å være med på noe stort. 

For ham var det like viktig at barna satt igjen med en god opplevelse, som det som skjedde ute på fotballbanen.

Når medaljene ble hengt rundt halsen på våre små håpefulle, skulle de både se ut som og føles som VM-medaljer. For Tore var det akkurat så stort.

Under forberedelsene til årets cup visste vi at dette ville bli den siste med Tønnesen på vakt. Det gjorde vondt. Tårene trillet flere ganger underveis.

Torsdagen før cupen startet, satt vi fem voksne menn på kontoret og strigråt mens vi gikk gjennom dugnadsoppsett og de siste forberedelsene sammen med deg. For aller siste gang.

Men du gjennomførte. Med stil. Akkurat slik vi kjente deg.

Og vi lover deg, Tore, at vi skal gjøre vårt aller beste for å føre dette videre. Akkurat slik du ville hatt det.

For det er nettopp her vi kommer til kjernen av hvem denne fantastiske mannen fra Egersund egentlig var.

Tore var så uendelig mye mer enn dugnadsinnsats, fotball og Sør Cup.

Han var glad i oss.

Han brydde seg oppriktig om menneskene rundt seg. Alltid. Han hadde en omsorg og en nestekjærlighet som det er vanskelig å sette ord på.

En fredagskaffe med Tore på Donnhuset kunne løfte oss alle, uansett hvordan dagen hadde vært. Selv når vi var triste på dine vegne, klarte du å gi oss varme, glede og gode øyeblikk.

Og de gode, varme bamseklemmene dine, Tore. De var helt spesielle. Akkurat som deg.

Vi sitter igjen med en enorm takknemlighet. For alle timene du ga, alle minnene vi skapte sammen, og ikke minst for den du var som menneske.

Du har satt spor i Donn som aldri vil viskes ut. Men de aller største sporene har du satt i hjertene til oss som fikk være så heldige å kjenne deg.

Tårene triller, og savnet er stort.

Takk for alt du var, kjære Tore. Vi glemmer deg aldri.

På gjensyn.

Sportslig hilsen Donn