Astronauter på Mars vil bli utsatt for strålingsnivåer som er hundre ganger det vi opplever på jorden, og under et lengre opphold utgjør strålingen en alvorlig helserisiko.
Stråling kan skade DNA, forårsake kreft, føre til sterilitet og svekke både immunforsvaret og sentralnervesystemet.
Men regolitten er et utmerket strålingsskjold. Et lag på to til tre meter reduserer strålingsnivået betydelig, og derfor skal astronautene holde seg under overflaten det meste av tiden.
Når et ISRU-anlegg tømmer en islomme, kan astronautene bygge bo- og laboratoriemoduler i hulrommet, og den utgravde regolitten kan legges på toppen som ekstra beskyttelse.
På selve overflaten er det bare radioutstyr, lagerbygninger og drivhus.
Svak sol betyr lite lys
Belysning, oppvarming, laboratorier og et stort ISRU-anlegg bruker mye strøm.
Samlet sett vil Mars-basen kreve fem tusen og ti tusen kolowattimer per døgn – dobbelt så mye som årsforbruket til en enebolig på jorden.
Dessverre er ikke solcellepanelene like effektive på Mars, for planeten ligger lenger unna solen, og støvet i atmosfæren tar mye av lyset.
Hvis energibehovet skal dekkes av solcellepaneler, trengs det om lag 75 000 kvadratmeter av dem – tilsvarende ti fotballbaner – og en betydelig batteripark.
Planen er derfor å supplere dette med et kjernekraftverk.