Natt til søndag 25. oktober stilles klokka én time tilbake, fra 03.00 til 02.00. Dermed får vi en ekstra time i senga.

Men hvorfor fortsetter vi å stille klokka to ganger i året, når forskning viser at det kan forstyrre søvnen og døgnrytmen?

Det er næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) som har ansvaret for ordningen med sommer- og vintertid i Norge. Derfor har Dagbladet spurt henne hvorfor vi fortsatt stiller klokka.

– Vi har forståelse for at mange synes det er unødvendig og upraktisk å stille klokken to ganger i året. Som B-menneske har jeg kanskje mine egne preferanser, men her er det flertallet og demokratiet som må råde.

B-MENNESKE: Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier at mange opplever det som unødvendig og upraktisk å stille klokka to ganger i året. Her etter finanstalen i Stortinget 7. oktober 2026. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Ikke kommet til enighet

EU foreslo i 2018 å avskaffe ordningen med å stille klokka to ganger i året.

Åtte år seinere er det fortsatt ingen løsning.

Husker du hvilken vei klokka skal stilles?⏰

  • Ja, tilbake!
  • Nei, må google det hvert år
  • Jeg lar mobilen ordne det
  • Skal den stilles?!

– EU har fortsatt ikke kommet til enighet om forslaget om å avskaffe tidsomstillingen, og det er heller ikke satt noen tidsplan for videre behandling, sier Myrseth til Dagbladet.

Norge følger den samme ordningen som EU-landene. Næringsministeren mener det er viktig at vi har samme tid som landene rundt oss.

– Tid er noe som påvirker oss alle, og det er hensiktsmessig at klokka vår er stilt likt med resten av Europa i vår tidssone.

På spørsmål om Norge kan avskaffe klokkestillingen uavhengig av EU, svarer hun:

– Vi følger utviklingen i EU og vil ta stilling til spørsmålet når EU har landet en løsning.

VINTERTID: Natt til søndag 25. oktober stilles klokka én time tilbake, fra 03.00 til 02.00. Da får vi en ekstra time.

Får ikke nødvendigvis mer søvn

Selv om klokka stilles én time tilbake når vintertiden begynner, betyr ikke det at vi faktisk får en time ekstra søvn.

Derfor stiller vi klokka:

  • Natt til søndag 25. oktober 2026 stilles klokka én time tilbake, fra 03.00 til 02.00.

  • Neste gang klokka stilles, er søndag 28. mars 2027. Da går vi over til sommertid.

  • Norge innførte sommertid for første gang i 1916, under første verdenskrig.

  • Ordningen ble brukt i flere perioder før den ble gjeninnført i 1980. Siden har Norge stilt klokka hvert år.

  • Sommertid ble opprinnelig innført for å utnytte dagslyset bedre og spare energi.

  • Tyskland og Østerrike innførte sommertid på landsbasis i 1916. Den kanadiske byen Port Arthur hadde allerede prøvd ordningen i 1908.

  • De fleste europeiske land stiller klokka, i tillegg til store deler av Nord-Amerika og enkelte deler av Australia.

  • Kina, India, Japan, Russland og Island er blant landene som ikke stiller klokka.

  • EU foreslo å avskaffe klokkestillingen i 2018, men medlemslandene har ennå ikke blitt enige.

  • Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for regelverket om klokkestilling i Norge.

Kilder: Store norske leksikon, Timeanddate, EU og regjeringen.no.

Vis mer
Vis mindre

Det forklarer søvnforsker og professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen.

– Undersøkelser har vist at de fleste faktisk ikke får én time mer søvn ved denne overgangen – som mange tror og som det sies på folkemunne, sier han til Dagbladet.

Ifølge Pallesen våkner mange tidligere enn vanlig etter overgangen til vintertid.

Når klokka stilles tilbake, må kroppens indre døgnrytme forskyves for å tilpasses den nye tiden. Men mer morgenlys og mindre kveldslys kan gjøre denne tilpasningen vanskeligere.

– Noen kan bruke opptil en uke for å tilpasse seg.

For de fleste går det likevel raskere. Pallesen opplyser at kroppen vanligvis tilpasser seg i løpet av ett til to døgn, men at enkelte kan bruke mer enn en uke.

ZZZ: Søndag 25. oktober går Norge over til vintertid, og forskning viser at klokkestillingen kan påvirke søvnen og døgnrytmen.

Små barn kan slite mest

Overgangen til vintertid er generelt lettere for kroppen enn overgangen til sommertid.

Men ikke for alle.

– Generelt er det vist at B-mennesker (typisk unge og ungdom) sliter mest med overgangen til sommertid, mens A-mennesker og små barn ofte sliter mest med overgangen til vintertid, sier søvneksperten.

Det betyr at småbarnsforeldre kan merke overgangen ekstra godt dersom barna begynner å våkne tidligere om morgenen.

Forskere undersøkte 27 studier

En forskningsgjennomgang publisert i Sleep Medicine Reviews i 2025 analyserte 27 studier om søvn og overgangen mellom sommertid og vintertid.

Forskerne fant at klokkestillingen kan påvirke både søvnlengde, søvnkvalitet og trøtthet på dagtid.

De negative virkningene var tydeligst når klokka stilles fram om våren, særlig blant B-mennesker.

Overgangen til vintertid om høsten ser generelt ut til å være mindre belastende, men kan fortsatt påvirke søvnrytmen.

Kan påvirke hjertet

Også sammenhengen mellom klokkestilling og hjerteinfarkt er undersøkt.

En metaanalyse publisert i 2024 samlet resultater fra tolv studier i ti land.

Forskerne fant en økning i risikoen for hjerteinfarkt på rundt fire prosent etter overgangen til sommertid om våren.

Etter overgangen til vintertid om høsten var den beregnede økningen rundt to prosent, men dette resultatet var ikke statistisk sikkert.

Det betyr at forskerne ikke kunne slå fast noen økt risiko for hjerteinfarkt etter høstens klokkestilling.

Studiene viser statistiske sammenhenger, ikke at selve klokkestillingen nødvendigvis forårsaker hjerteinfarkt.

EKSTRA SØVN: En kvinne slår av alarmen på mobilen. Når Norge går over til vintertid søndag 25. oktober, får vi én time ekstra denne natta.

Søvnforskeren vil avskaffe ordningen

Søvnforsker Pallesen mener Norge bør slutte å stille klokka to ganger i året.

– Ja, jeg mener helt klart at vi bør slutte med det.

Han viser til at ordningen kan påvirke søvn og helse negativt, og at forskning har vist økt risiko for ulykker i forbindelse med klokkestillingen, særlig om våren.

Han er heller ikke overbevist av argumentet om at sommertid og vintertid sparer energi.

– Ideen om at disse overgangene gir energibesparelser i samfunnet har ikke fått særlig mye vitenskapelig støtte.

Men hvilken tid bør Norge i så fall beholde?

Ifølge Pallesen viser undersøkelser at folk flest foretrekker permanent sommertid. Mange ønsker å beholde de lange, lyse sommerkveldene.

Søvnforskerne heller derimot i en annen retning.

– De fleste søvnforskere ønsker permanent vintertid, eller standardtid som vi synes det bør hete.

Derfor vil forskerne ha vintertid

Den amerikanske søvnlegeforeningen American Academy of Sleep Medicine mener også at fast normaltid, altså vintertid, er bedre tilpasset kroppens biologiske døgnrytme enn permanent sommertid.

I en faglig uttalelse peker foreningen på at morgenlys hjelper kroppen med å regulere søvn og våkenhet.

Pallesen forklarer at kroppens indre døgnrytme hos de fleste mennesker er litt lengre enn 24 timer. Derfor trenger vi dagslys for å justere rytmen hver dag.

Dagslys om morgenen og formiddagen bidrar til å framskynde døgnrytmen, mens lys om kvelden kan forsinke den.

Med permanent sommertid vil dagslyset komme seinere på morgenen, noe som kan være spesielt uheldig om vinteren.

Ny forskning nyanserer bildet

En forskningsgjennomgang fra 2026 undersøkte 157 studier fra 36 land.

Forskerne fant både positive og negative sammenhenger mellom klokkestilling og ulike helseutfall.

Overgangen til sommertid var blant annet forbundet med økt forekomst av hjerteinfarkt og dødelige trafikkulykker.

Overgangen til vintertid var i enkelte analyser forbundet med lavere samlet dødelighet og færre arbeidsulykker.

Forskerne understreker at resultatene varierer, og at det fortsatt er usikkerhet knyttet til flere av sammenhengene.

Slik takler du overgangen til vintertid

For dem som sliter med å våkne altfor tidlig etter overgangen til vintertid, har Pallesen et konkret råd.

Han anbefaler å begrense dagslyset om morgenen og formiddagen, for eksempel ved å bruke solbriller eller briller som blokkerer blått lys.

– Dette vil typisk forsinket døgnrytmen og lette overgangen til vintertid.

Han anbefaler også å få mer lys om kvelden. Hensikten er å forskyve døgnrytmen slik at kroppen lettere tilpasser seg den nye tiden.

Når skal klokka stilles i 2026?

Vintertid begynner søndag 25. oktober 2026.

Klokka stilles tilbake fra 03.00 til 02.00 natt til søndag.

En enkel huskeregel er at klokka stilles mot sommeren: fram om våren og tilbake om høsten.

De fleste mobiltelefoner, datamaskiner og smartklokker stiller seg automatisk.

Neste gang klokka skal stilles, er søndag 28. mars 2027. Da begynner sommertiden igjen, og klokka stilles fram fra 02.00 til 03.00.