Huden er kroppens største organ, og den kan fortelle mer om helsa vår enn mange er klar over. Nye flekker, små klumper eller endringer i farge og struktur blir ofte avfeid som bagateller, men kan i noen tilfeller være et signal om at noe skjer på innsiden. 

Leger ser jevnlig at hudforandringer er det første synlige tegnet på mer alvorlig sykdom.

En av disse forandringene er små, gule flekker som dukker opp rundt øynene. De er som regel myke, smertefrie og vokser langsomt. Mange overser dem, eller vurderer å fjerne dem av kosmetiske grunner. Men disse flekkene kan være første tegnet på alvorlig sykdom. 

TYDELIG TILFELLE: Xanthelasma på huden på øyelokkene Foto: NTB / Shutterstock

Tilstanden kalles xanthelasma, og viser seg som gule, flate eller lett forhøyede flekker på øyelokkene, gjerne nær neseroten.

Xanthelasma er én undergruppe av såkalte xantomer – en fellesbetegnelse på fettavleiringer som kan oppstå både i huden og i andre deler av kroppen.»

I seg selv er de ufarlige, men forskning viser at de i noen tilfeller kan være et signal om prosesser i kroppen som bør tas på alvor.

Nye funn

– Xantomer er ikke en sykdom i seg selv, men et tegn på at noe kan være galt under overflaten, forklarer hudlege og prefessor Mette Christoffersen ved Københavns Universitet. 

Hun ledet den store danske studien som viste at slike hudforandringer kan henge sammen med økt risiko for hjertesykdom.

EKSPERT: Hudlege og professor Mette Christoffersen. Foto: Privat

Ordet kommer fra gresk xanthos, som betyr gul, og brukes om avleiringer av fettstoffer i kroppen.

– De kan oppstå nesten hvor som helst, både i huden og i indre organer. Det er kroppens måte å vise at fettstoffskiftet ikke fungerer helt som det skal.

– Det kan se ufarlig ut, men for mange er det et tydelig varselsignal om høyt kolesterol og økt risiko for hjerte- og karsykdom, sier Christoffersen.

Anbefaler sjekk

Den desidert vanligste formen er altså xanthelasma: gule, myke flekker eller små plakk i huden rundt øynene.

– Dette er den typen vi ser oftest. De er ufarlige og smertefrie, og mange ser på dem som en ren kosmetisk plage. Men forskning viser at de kan bety mer enn som så, sier Christoffersen.

XANTELASMA: Den vanligste typen gir gule kuler og flekker rundt øyet. Foto: NTB / Shutterstock

Mellom én og fire prosent av befolkningen får xanthelasma, som oftest etter fylte 50 år. Rundt halvparten har samtidig en forstyrrelse i blodfettverdiene. 

– Tidligere ble de betraktet som ufarlige dersom blodprøvene var normale. Men vår studie viste at også disse personene hadde økt risiko for hjerteinfarkt og hjertesykdom, forteller hun.

Derfor anbefaler hun at man tar en helhetlig sjekk av kolesterol og hjerte- og karrisiko dersom slike flekker dukker opp.

Dette bør du se etter:

Hudlege Silje Daviki Aleris, forklarer hva du bør vite om xanthelasma:

Slik ser de ut:

  • Gule, flate eller lett opphøyde flekker på øvre/nedre øyelokk eller i øyekroken

  • Vanligvis symmetriske

  • Størrelsen kan variere fra små prikker til større plakk

  • Myk, glatt og voksaktig konsistens

Sammenheng med kolesterol:

  • Rundt 50 prosent av pasientene har en forstyrrelse i blodfettstoffene (forhøyet kolesterol, LDL eller triglyserider)

  • Derfor anbefales alltid blodprøve og screening

Når bør du oppsøke lege?

Kosmetisk eller helserisiko?

  • Flekkene er i seg selv ufarlige, men kan være kroppens «advarsel»

  • Mange opplever dem som sjenerende, og de kan gradvis vokse

  • Behandling er mulig: kirurgi, laser, kjemisk peeling, kryoterapi eller diatermi

Vis mer
Vis mindre

De sjeldnere variantene

Men xanthelasma er bare én variant. Det finnes også andre, langt sjeldnere xantomer, og de er ofte enda sterkere knyttet til sykdom.

– Eruptive xantomer ser ut som små rød-gule prikker som kan komme raskt, særlig på armer, rumpe og lår. De forbindes med svært høye nivåer av triglyserider i blodet.

– Tuberøse xantomer viser seg som små, rødlige knuter på knær eller albuer, og sees ofte hos personer med arvelig høyt kolesterol.

– Tendinøse xantomer er glatte knuter som gjerne sitter over akillessenen. Disse henger tett sammen med høye LDL-verdier og genetiske kolesterollidelser, sier hun.

Et signal å ta på alvor

Hvor alvorlige slike hudforandringer er, avhenger både av typen, hvor de oppstår og når i livet de viser seg.

– Jo tidligere de dukker opp, desto større er sjansen for at det ligger en underliggende sykdom bak, sier Christoffersen.

Mekanismene bak er ikke helt kartlagt, men én forklaring er at fettstoffer lekker fra blodet og inn i bindevevet. 

– Der blir de tatt opp av immunceller, som forvandles til såkalte «foam cells». Under mikroskop ser de ut som små skumfylte bobler, forklarer hun.

Og rådet hennes er klart: 

– Selv om gule flekker på øyelokkene kan være ufarlige i seg selv, bør de aldri ignoreres. De kan være kroppens tidlige advarsel, sier Christoffersen.

– Bør alltid sjekkes hos lege

Kardiolog og ph.d.-stipendiat ved Drammen sykehus, Jonas Pivoriunas, forklarer at xanthelasma ofte henger sammen med kolesterolforstyrrelser.

– Hos omtrent halvparten av dem som får slike hudforandringer, finner vi forhøyede kolesterolverdier – særlig av det såkalte “farlige” LDL-kolesterolet, sier han.

GIR RÅD: Kardiolog Jonas Pivoriunas understreker at gule hudforandringer bør føre til en sjekk av kolesterolverdiene hos fastlegen. Foto: MA-klinikken

Flekkene er i seg selv ikke farlige, men hos yngre personer kan de være et tegn på en arvelig tilstand, familiær hyperkolesterolemi, som gir svært høyt kolesterol og økt risiko for hjertesykdom. 

– Flere studier peker også på at mennesker med xanthelasma generelt kan ha økt risiko for hjertesykdom, selv om ikke alle forskningsresultater er helt entydige, forklarer han.

Derfor er rådet klart:

 – Alle som oppdager slike hudforandringer bør ta en blodprøve og få sjekket kolesterolverdiene sine.

Slik sjekker du kolesterolet

  • Bestill time hos fastlegen – en enkel blodprøve måler total-, LDL- og HDL-kolesterol samt triglyserider
  • Fasteprøve anbefales ofte for mest nøyaktig resultat
  • Fastlegen vurderer om du bør følges opp med livsstilsendringer eller medisiner
  • Har du nære slektninger med høyt kolesterol eller tidlig hjerte-/karsykdom, bør du sjekke deg ekstra tidlig

Høyt kolesterol gir ofte ingen tydelige symptomer, derfor kalles det gjerne en «stille risikofaktor». Likevel kan enkelte tegn gi grunn til å sjekke seg:

  • Gule flekker eller klumper i huden (xanthelasma)

  • Knuter eller avleiringer i sener, f.eks. akillessenen (xantomer)

  • Brystsmerter eller tung pust ved anstrengelse (kan skyldes åreforkalkning)

  • Hjerteinfarkt eller hjerneslag i ung alder hos deg selv eller i familien

  • Generell tretthet eller redusert utholdenhet

Dette er normalverdiene:

  • Totalkolesterol: Lavere enn 5 mmol/l
  • Forhold mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol bør være mindre enn 4 mmol/l
  • LDL: under 3 mmol/l
  • HDL: Over 1 mmol/l for menn og over 1,3 mmol/l for kvinner
  • Triglyserider: Lavere enn 2 mmol/l

HDL-kolesterol bør utgjøre minst 25 prosent av totalkolesterolet. Eksempel: Du har 6 i totalkolesterol. Da bør HDL være minst 25 prosent av dette, altså 1,5 eller høyere.

Vis mer
Vis mindre

Han forteller at han selv har møtt unge pasienter som først oppdaget flekkene, og hvor det senere viste seg at de hadde svært høyt kolesterol og fikk diagnosen familiær hyperkolesterolemi. 

– Det gjorde at vi kunne starte forebyggende behandling tidlig. Hadde vi oversett flekkene, kunne det gått langt verre, sier han.

Selv om sammenhengen mellom xanthelasma og hjertesykdom har vært kjent lenge, understreker Pivoriunas at fokuset på LDL-kolesterol og tidlig behandling har økt de siste årene. 

– En nyere studie fra 2024 fant riktignok ikke en tydelig sammenheng, men vi ser fortsatt på xanthelasma som et viktig funn. Oppdager du slike forandringer, bør du undersøkes hos fastlegen og få tatt blodprøver, sier han.

Denne artikkelen er laget av Dagbladet Pluss, som i likhet med KK Pluss, er eid av Aller Media A/S.