SILDAJAZZ: Misforstå ikke, det var Maritim Hall, ingen sovesal. Storbandleder Jørgensen har lenge hatt nettopp Kåre Conradi øverst på listen av «croonere» de har ønsket å samarbeide med. Eller som han uttrykte det: Nummer én på listen var Kåre, nummer to var Conradi.
Øverst på ønskelisten
For de uinnvidde er en «crooner» det vi kan kalle en «smørsanger», og betegner gjerne en mannlig sanger som synger smektende og sentimentale sanger sammen med et orkester.
– Det er jo en liten drøm som storbandet har hatt lenge. Han er jo på toppen av vår liste i forhold til vokalister og artister, sier leder av Haugaland storband Geir Jørgensen i forkant av konserten. – Men det er klart, storbandet selv har liksom ikke kunne ta oss råd til det. Nå fikk vi til et samarbeid med Sildajazz, da var det jo ikke tvil om at det ble Kåre, da.
Conradi ble booket inn for et års tid siden, og siden den gang har Haugaland storband øvd og øvd.
Og de har fått mere til.
– Så har jo Kåre med seg Hans Mathiesen også. På gitar, og han skal styre bandet.
– Vi har holdt på i 37–38 år. Storbandet har vært et solid anker i byen når det gjelder jazzmusikk og når det gjelder storbandmusikk, forteller Jørgensen.
FAST FØLGESVENN: Haugaland Storband hører med i Sildajazzen.
Foto: Jan Kåre Ness
Jørgensen som spiller kontrabass og bassgitar i storbandet har vært med fra dag én.
– Jeg er 55 år, og begynte da jeg var 17. Vi er et par stykker, jeg og Karl Christian Grønhaug.
Leverte varene
Conradi, også en ringrev, startet showet med å slentre gentleman-aktig inn på scenen syngende på «Happy to make your aquiantance». En sjarmerende begynnelse som varmet opp de frammøtte, og som sømløst gled over i «I got to be me». Publikum ønsker seg heller ingen annen, selv om Conradi selvsagt står på skuldrene til både Sammy Davis, Frank Sinatra, og Cole Porter, for å nevne noen.
CROONER: Kåre Conradi treffer sitt publikum.
Foto: Jan Kåre Ness
Kåre leverte varene med både sang og småprat mellom numrene, men det er når Sildajazzens æresprisvinner 2023 – Haugaland storband – setter i gang at ståpelsen melder seg, gliset kommer, og godfoten umerkelig begynner å holde takten. Faktisk skal både Conradi, bandet og ikke minst dirigent, arrangør og makker Hans Mathisen – og ikke minst sponsorene av bandet – sammen ha æren for en helmaks konsert.
Trangt om plassen
Maritim Hall var vel to tredjedeler fylt opp. Trangest om plassen var det nok på scenen med blant annet 16 i blåserekken, foruten perkusjon, trommer, tangenter, kontrabass, dirigent og sanger. Tidvis så det ut som Conradi hadde lyst til å hoppe ned fra scenen og komme ned til publikum, og etter hvert gjorde han selvsagt det, som den entertaineren han er.
Haugaland storband så rett og lett litt starstruck ut mens Conradi underholder publikum med sine anekdoter mellom låtene.
Konsert i Maritim Hall med Kåre Conradi og Haugaland Storband.
Foto: Jan Kåre Ness
Kvelden hadde en fin variasjon av slagere og svisker i ordets beste mening, og et takknemlig publikum fikk både «Fly me to the moon», «Come fly with me», «In the wee small hours» og «The Lady is a tramp».
Haugaland storband fikk virkelig skinne i «Alexander’s Ragtime Band», med artige drafløyteinnslag, mens Conradi hentet fram sin indre Liza Minnelli. «I get along without you very well», i sin tid udødeliggjort av Chet Baker, kom i en noe mørkere, sober og utsøkt versjon som de rett og slett burde spille inn. Hans Mathisen har arrangert alle låtene, og har virkelig gjort en kjempejobb.
Ufarlig og trivelig
Et høydepunkt var «So in love», her leverte både Conradi og bandet best, med klarinett som et delikat innslag. «The world goes round» var også solid, igjen med noen tøffe innslag av saksofon og klarinett. Noen norske låter var det også plass til – «Eg kviskrar ditt namn», med tekst av Halldis Moren Vesaas, og som siste ekstranummer kom selveste høydaren – «Vår beste dag», kjent med både Erik Bye og Marit Larsen.
Bandet tok publikum med opp og ned og opp igjen – fra det helt nedstrippede til fullt trøkk, det hele mens Conradi avslappet og rutinert holder hånden i lommen på sin svarte fløyelsblazer. Det er smektende, jazzet og dansevennlig. Totalt sett ble det akkurat som det skulle være – behagelig, trivelig, ufarlig og artig. Kanskje akkurat det vi har behov for nå om dagen?
Makkere: Både Kåre Conradi og Hans Mathisen kom til Sildajazzen for å spille med Haugaland storband.
Foto: Thea Kathrine Johannessen
Haugesundsvenn?
Skuespilleren og sangeren Conradi kan vel kanskje snart kalles en haugesundsvenn – fra før av har han jo vært her i distriktet på innspilling av humorserien «Vikingane». Conradi hintet jo faktisk også til at han gjerne kunne tenke seg å spille med Haugaland storband igjen. Og det var helt tydelig gjennom hele konserten at det råder en gjensidig sympati, respekt og beundring mellom storband og sanger.
Haugaland storband er virkelig en institusjon og spiller rutinert og tight, og fortjener et stort publikum også de neste 38 år. Neste gang kan man kanskje til og med åpne dansegulvet?
PUBLIKUM: Noen av publikum under konserten med Kåre Conradi og Haugaland Storband i Maritim Hall.
Foto: Jan Kåre Ness