SISTE: Natt til lørdag nekter Russland for å ha krenket luftrommet til Estland, ifølge en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet. Det melder nyhetsbyrået AFP.

Tre russiske kampfly, av typen MIG-31, skal ha sirklet i omtrent 12 minutter i et område over Finskebukta, før NATO sendte inn italienske F-35-fly for å avskjære dem, ifølge Politico.

Fredag ettermiddag rykket Estlands myndigheter og flere internasjonale toppolitikere ut og tordnet mot Russland, etter krenkingen av Estlands luftrom.

USAs president Donald Trump rykket fredag kveld norsk tid ut, og kommenterte hendelsene.

– Jeg liker det ikke. Jeg liker det ikke når det skjer. Det kan bety trøbbel, sier han, ifølge Reuters, og legger til:

– Jeg må se på det. Jeg kommer til å gjøre det snart.

Minner om Tyrkia

Også Litauens forsvarsminister Dovile Sakaliene var ute og kommenterte hendelsen fredag kveld.

I en melding på X advarer hun om at Natos nordøstlige grense «testes av en grunn». Hun etterlyser at hans allierte viser at de mener alvor.

– Tyrkia satte et eksempel i 2015 da luftforsvaret skjøt ned et russisk jetfly. Noe å tenke på, skriver hun.

I 2015 drepte Tyrkia en pilot, da de skjøt ned et russisk jagerfly over sitt territorie. Russland ble advart over ti ganger, ifølge Tyrkia. Russland hevdet at de ikke forsøkte å kontakte flyet i forkant.

BLE SKUTT NED: Da et russisk jagerfly ble oppdaget i 2015 ved grensen til Syria i Tyrkia, skjøt de det ned. Foto: Fatih Aktas/AA/ABACAPRESS.COM/NTB

Den gang forsvarte Tyrkias statsminister nedskytingen med at landet har rett til å svare på krenkelser av eget luftrom. 

Vladimir Putin advarte om kraftige konsekvenser og stanset økonomisk samarbeid og turisttrafikk mellom landene. 

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik med Litauens utenriksminister Dovile Sakaliene i Vilnius i mai. Foto: AP Photo / Mindaugas Kulbis / NTB

Nato møtes til uka

Estland har bedt om at Natos medlemsland møtes i henhold til Natos artikkel 4, opplyser deres statsminister Kristen Michal på X. 

Like etter kom oppdateringen om at Nato samles tidlig neste uke. Det opplyser Natos-talskvinne Allison Hart, ifølge Reuters. Eksakt dato er foreløpig ikke kunngjort. 

Fakta om artikkel 4

  • Artikkel 4 i Atlanterhavspakten i Nato slår fast at «partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
  • Bruk av artikkel 4 medfører konsultasjoner. Den følges ikke automatisk av artikkel 5, som slår fast Natos prinsipp om felles forsvar. Artikkel 5 er kun blitt anvendt én gang, av USA etter terrorangrepene i 2001.
  • Tyrkia har gjort bruk av artikkel 4 fem ganger, i 2003 i forkant av Irak-krigen og tre ganger i forbindelse med krigen i Syria – i 2012 og i 2021.
  • Latvia, Litauen og Polen brukte artikkel 4 i mars 2014 som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya, samt i 2022 i forbindelse med krigen i Ukraina. Den siste gangen var det sammen med Romania, Estland, Bulgaria og Slovakia

Vis mer
Vis mindre

Estland sier de har levert en protest til Russlands øverste diplomat i landet.

– En alvorlig og uakseptabel handling, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide.

Nato-sjef Mark Rutte sier han har vært i kontakt med den estiske statsministeren, og sier Nato-operasjonen «Eastern Sentry» responderte raskt og målrettet.

NATO-SJEF: Mark Rutte er generalsekretær i Nato. Foto: NTB

– Uakseptabelt

Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj kaller hendelsen «uakseptabel».

– Dette er ikke en tilfeldighet. Det er systematisk russisk kampanje rettet mot Europa, mot NATO, og hvert enkelt land, skriver presidenten på X. 

FØLGER MED: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under et nordisk toppmøte i Stockholm. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / POOL

Zelenskyj mener dette krever en systematisk respons. 

– Det må tas kraftfulle grep – både i fellesland og av hvert enkelt land. 

Skjedde på ny

Bare noen timer etter hendelsen i Estland gikk alarmen i Polen. 

Klokka 19.01 melder nyhetsbyrået Reuters at to russiske jagerfly har flydd over en polsk oljeplattform i Østersjøen. Ifølge den polske grensevakta har to kampfly brutt sikkerhetssonen rundt oljeplattformen Petrobaltic. 

Oljeplattformen Petrobaltic ligger i B8-feltet i Østersjøen, innenfor Polens økonomiske sone.

– Dette er nok et tilfelle av provoserende testing av beredskapen til NATO-landenes systemer, skrev den polske væpnede styrkens operative kommando på sosiale medier-plattformen X.

– Uakseptabelt

Ifølge den estiske tabloidavisen Õhtuleht er dette fjerde gang russiske kampfly krenker estisk luftrom i år.

Estlands utenriksminister Margus Tsahkna kaller imidlertid fredagens hendelse enestående brutal.

– Russland har krenket estisk luftrom fire ganger i år, noe som i seg selv er uakseptabelt, men dagens krenkelse, der tre jagerfly gikk inn i vårt luftrom, er enestående brutal, sier han og legger til: 

– Russlands økende grensetesting og aggresjon må møtes med rask forsterkning av økonomisk og politisk press.

Flyene skal ikke ha hatt forhåndsgodkjenning og transponderne var slått av. Flyet skal heller ikke ha hatt toveis radiokommunikasjon med estiske flytrafikktjenester.

Det skal ha vært tunge avskjæringsfly som kan bære Russlands hypersoniske missil Kinzhal, som krysset omtrent 9 kilometer innenfor estisk territorium, melder Politico. 

– Ekstemt farlig 

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier Vladimir Putin tester vestlige lands motstandskraft etter at russiske kampfly krenket Estlands luftrom fredag. Det melder Reuters. 

– Krenking av Estlands luftrom fra russiske militærfly er en ekstremt farlig provokasjon, sier Kallas.

RASER: EUs utenrikssjef langer ut mot Russland etter at russiske kampfly krenket estisk luftrom fredag. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB

Hun mener den russiske presidenten tester vestlig motstandskraft og kaller det en eskalering av spenningene i området.

– Vi må ikke vise svakhet, sier hun.

Hun sier at EU vil fortsette å støtte sine medlemslands forsvar med europeiske ressurser.

En NATO-talsperson sier ifølge Sky at de russiske jagerflyene «brøt estisk luftrom» og at «NATO reagerte umiddelbart og avskar de russiske flyene».

– Dette er nok et eksempel på uansvarlig russisk opptreden – og NATOs evne til å reagere, sier talspersonen.

– Grovt

Lars Peder Haga, forsker på russisk luftfart, sier til Dagbladet at dette er svært påfallende. 

– Dette er såpass grovt at man kan lure på om det er en type signalisering eller en slags demonstrasjon, sier Haga. 

Han legger vekt på at to slike hendelser på en dag er ekstra påfallende. 

– Angående Estlands angrep så er det god plass i luftrommet rundt Finskebukta, slik at man ikke kan tulle det til å krysse grensa med uhell. Likevel kan vi aldri utelukke at dette er en tilfeldighet, sier Haga og legger til: 

– Nato har gjort det som er standard og løftet kampfly og deretter avskjært de. Terskelen for å skyte noe ned er veldig høy, sier forskeren. 

Han forteller at det er en rimelig reaksjon å etterspørre artikkel 4 etter en så «spesiell hendelse».