Meningsinnlegg av Hannah Benedicte Teigland, 2. Stortingskandidat Høyre

Arbeid er god medisin. Det er helsefremmende, inkluderende og meningsfylt. Likevel tvinges altfor mange ut av arbeidslivet. Produktivitetskravene er høye i dagens arbeidsliv, mange klarer ikke å henge med. Alternativet er uføretrygd. 700.000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor. Ikke fordi de vil, men fordi det finnes få alternativer om ikke helsen tillater 100 prosent stilling og 100 prosent produktivitet. Det vil Høyre gjøre noe med.

Vi vil at flere skal få mulighet til å bidra etter evne, men motta lønn på lik linje med sine kollegaer. Vi mener at varig lønnstilskudd til arbeidsgiver i stedet for uføretrygd er en bedre løsning for den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet. Vi vet at ordningen med lønnstilskudd som vi innførte i 2016 virker, men i dagens NAV-system er det altfor få som slipper til. Derfor vil vi utvide og utvikle ordningen slik at den omfatter flere.

Mange som i dag mottar uføretrygd har mye de vil og kan bidra med, og vi trenger dem. Høyre vil at i stedet for at den enkelte mottar uføretrygd så får arbeidsgiver et tilskudd som skal kompensere for nedsatt arbeidsevne, samtidig som den enkelte mottar normal lønn og alle de andre godene en arbeidstaker har.

I Agder har vi mange unge uføre som aldri har fått mulighet til å delta i arbeidslivet. I stedet får de en «livstidsdom» som uføre. Det er et stort svik mot mennesker som er i starten av livet. De mister mulighet til å være del av et fellesskap, oppleve mestring og tilhørighet. Mange unge har psykiske lidelser som hindrer dem fra å være i full jobb. I stedet for å bygge på de ressursene de har sender vi dem ut i et intet, men beskjed om at vi ikke trenger dem. Men det er jo så feil! Vi trenger hver og en. Vi trenger et mangfold av mennesker i arbeidslivet, og mulighet for å være menneske i arbeidslivet. En arbeidsplass er kanskje den viktigste sosiale arena vi har. I stedet for å inkludere flere sender vi syke, unge mennesker ut i ensomheten på livstid. Det er ikke velferd, det er et svik.

I andre ende har vi kvinner i fysisk krevende yrker. For min yrkesgruppe, sykepleiere, er den reelle avgangsalderen 58 år. Svært mange blir uføre og blir utstøtt av arbeidslivet altfor tidlig. De som gjerne vil fortsette å bidra med erfaring og kunnskap har ingen steder å gå. Helsetjenesten er marginalt bemannet og hver sykepleier må yte maksimalt store deler av tiden. Om da man kunne beholde flere sykepleiere i jobb mot at arbeidsgiver mottar et lønnstilskudd, vil flere kunne fortsette til pensjonsalder, og arbeidspresset for alle ville gå ned.

Lønnstilskudd er et «kinderegg». Det handler om å flytte penger fra et budsjett til et annet, hvor alle går ut som vinnere.

Alt handler ikke om penger. Arbeiderpartiets velferdspolitikk handler om å kompensere for tapt inntekt for de som faller utenfor. Men penger er bare en del av tapet. Det største tapet er å ikke få være med.