– Nå har jeg akkurat kommet på rommet
mitt. Det har vært en helt sykt lang reise, sier Solveig Heilund Midttun (24)
på telefon fra Porto.
Hun studerer vanligvis industriell design
ved NTNU, og skal være i Porto, Portugal, et helt år i forbindelse med
utveksling.
– Hvorfor akkurat der?
– Det er sol og strand. Det er vel
egentlig det, ler hun.
Gunhild forsto ikke selv hvorfor hun var så sliten: – Tok et grep som ga resultater raskt
Norges tøffeste
Bergenseren er en av deltakerne i årets
sesong av «Norges tøffeste». Hun er tidligere klatrer, men nå holder hun på med
egenvektstrening. At jenta er sterk, er det liten tvil om. Venner kaller henne
«Bolveig», og hun kan blant annet imponere med å ta pullups med én arm.
– Hvorfor ønsket du å delta på «Norges
tøffeste»?
– Jeg så for meg at jeg kunne gjøre det
bra, og flere venner snakket om at jeg burde melde meg på.
Foto: Erlend Lånke Solbu
Solveig husker at hun så på første sesong,
som ble sendt i 2013 (som for øvrig Geir Kåre Nyland vant), og deltakerne var i
en grotte.
– Pappa spøkte med at det var noe for meg.
Men så begynte jeg etter hvert å se for meg at jeg sto på toppen av Albuskjell,
mens fyrverkeriet gikk av, og jeg hadde vunnet.
Kjendisbror debuterer i reality
Tøff start
Solveig sendte inn en søknad i siste
liten, og kom med. Plutselig befant hun seg på innspilling i Trondheim.
Det ble en tøff start for samtlige
deltakere. Det var ordentlig drittvær og kaldt, og de måtte sove i hvert sitt
betongrør den første natten.
– Jeg ble ikke overrasket over reaksjonen
min, for jeg visste at vi skulle i kjelleren. Men jeg var så spent, og usikker
på hva som skulle skje. Plutselig er man der, omgitt av masse folk man ikke
kjenner, uten telefon. Jeg følte jeg ble litt tafatt.
Den største overraskelsen kom allerede i
første episode, forteller Solveig. Først at Isak Dreyer var programleder sammen
med Jørgine Massa Vasstrand denne gangen, og at fire personer skulle ryke nesten
før de hadde begynt.
– Da kjente jeg at jeg fikk et skikkelig
sug i magen. Alt var så usikkert.
ISAK OG SOLVEIG. Foto: Erlend Lånke Solbu
– Jeg anbefaler ingen andre par dette
Langdrygt
Allerede første kveld, mens deltakerne
satt rundt bålet etter å ha vært igjennom en langvarig, krevende øvelse, slo
det Solveig at dette kom til å bli langdrygt dersom hun skulle komme helt til
finalen.
– Tiden gikk så sakte… Jeg innså hvor mye
man må igjennom for å komme til toppen, og tenkte at dette blir seigt!
Men så gikk det seg raskt til, forklarer
hun.
– Jeg tror det handler om å få en øvelse
du mestrer. Ingenting er bedre enn det, for det er en skikkelig
selvtillitsboost. Først da føler man at man har noe der å gjøre.
MYE GØY: Solveig forteller at hun hadde det veldig gøy sammen med de andre deltakerne under Norges tøffeste. Foto: Frida Hval Skiaker
Det tok også litt tid før Solveig fant sin
plass i gruppa. Hun beskriver seg selv som litt sjenert i starten, men ikke så
sjenert som det kan virke på tv-skjermen.
– Det er så mange forskjellige
personligheter samlet på ett sted. Det var så rart i starten, for jeg visste
ikke om folk var genuine eller om de bare gjorde seg til foran kamera. Men det
viste seg å være en veldig bra, kaotisk og underholdende gjeng.
– Hva var mest utfordrende med
oppholdet?
– Jeg følte at man aldri kunne slappe av
helt. Man venter hele tiden på at alarmen skal gå – det er litt psykisk terror.
Vi hadde mye drittvær, det var kaldt, og da frister det ikke å gå ut og gjøre
noe. Og så skal man prestere hele tiden, det er kameraer rundt, og press
knyttet til konkurranser.
Ulykken førte til at Rebecka nesten ble lam
Mestring
Solveig gikk over fra klatring til
egenvektstrening da hun merket at styrketreningen ga henne mer, og hun ønsket å
fokusere fullt på målene sine.
– Det er jo ikke så mange jenter som trener
på pullups. Det er ganske få jenter som klarer muscle ups, for eksempel. Noe i
meg synes det er dritkult å få til de vanskeligste tingene, som til og med
gutter sliter med. Da føler jeg virkelig at jeg eier verden, ler hun.
– Det er skikkelig gøy. Jeg er ganske sta,
så når jeg først har bestemt meg for å klare noe er jeg veldig innstilt på å få
det til – selv om det tar veldig mye tid.
– Mer sårbart
En del av gutta
Solveig har alltid vært en del av gutta.
Spesielt på barneskolen.
– Jeg gikk i gutteklær og hang med
guttene. Jeg hadde veldig få jentevenner, og friminuttene ble brukt på å spille
fotball med gutta. Jeg sammenlignet meg med dem, og jeg merket at de gjerne var
litt sterkere enn meg, og det var så sykt irriterende. Da ble jeg enda mer
motivert til å bli sterkere, sier hun, og legger til:
– Det er veldig gøy å slå gutta i håndbak
eller pushups-konkurranser, smiler hun.
GUTTETE: Solveig syntes det var gøy å være en del av gutta da hun var liten. Her med søsteren. Foto: Privat
Solveig har ikke brydd seg om hvordan hun ser ut,
eller hvilke klær hun går i. Selv ikke da hun fikk spørsmål om hun var gutt.
– Flere har spurt om jeg skulle ønske at jeg var gutt. Spesielt da jeg var liten så jeg ut som en gutt. Da folk spurte sa jeg bare at jeg var jente, men at jeg liker å gå i
gutteklær. For meg var ikke det noe negativt. Så da jeg forklarte det, fikk jeg ikke
flere spørsmål. Det var aldri noen «big deal» – jeg føler at folk alltid
har respektert meg, og jeg har aldri blitt mobbet.
Hvorfor Solveig tidlig ble «en del av
gutta», har hun ikke noe svar på.
– Jeg har aldri tenkt noe særlig over det
– det har bare skjedd naturlig. Jeg har bare gjort det jeg har hatt lyst til.
Jeg likte skikkelig godt å være guttete og sterk, og så har jeg bare fortsatt
med det.
OPPFORDRING: Pappaen til Solveig spøkte med at hun burde delta i Norges tøffeste for mange år siden, og nå er hun deltaker. Foto: Privat
– Det er på kanten til ondskap
Fått mye skryt
Etter å ha vist seg frem på skjermen i
Norges tøffeste, har Solveig fått en haug av fine tilbakemeldinger.
– Mange skryter av innsatsen min, og overraskende mange har spurt hvor jeg har
fått strikkegenseren fra. Den er det mamma som har strikket til meg.
Foto: Erlend Lånke Solbu
– Jeg ble så selvtilfreds at det var skremmende
Har du et tips?
Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?