Det var mørkt og dystert da oppvasken etter fjorårets Sildajazz ble tatt sist høst og vinter. Millionunderskudd og minner om en glissen Rådhusplass. Kvalitet på scenene, men en by lite preget av festival, der man kunne gå Indre kai uten å høre verken musikk eller lyden av folkeliv.

Det ble samling i bunn. Styret sa opp daglig leder, kuttet der det kuttes kunne – og samlet gode krefter til dugnad. Styreleder Unni Hilt fikk med seg gode folk, og lot dem gjøre det de hadde best peiling på. Ingen ansatte, men mye vilje og ett tydelig hovedmål: Å få god gammeldags sildajazzstemning på Indre kai.

Prisen på festivalpass ble dumpet til 600 kroner for fire dager med konserter. Det luktet vinn eller forsvinn, bære eller briste.

Med kommersiell teft ble artister booket til den store scenen, ikke jazz, ikke de dyreste stjernene, men kjente og drevne musikere med bred appell, som skaper stemning. Det funket.

Det var nydelig å være på Indre kai under Sildajazz i år. Stimen vi husker var tilbake. Tett med folk på hele stripa. Godt over 7.000 festivalbånd gikk ut, og selv om været til dels ble grått, kom folk. De møtte opp, koste seg og tok jazzen tilbake.

KAMP OM PLASSENE: Sildajazz 2025 på Indre kai.
Foto: Einar Tho

Nå skal det jo telles opp, regninger skal betales og status kartlegges – men vi håper det økonomiske også landes bra i år. Uansett er det nå lagt et strålende grunnlag for videre utvikling av Sildajazzen.

Selv om årets festival nå uansett må ses som en suksess, er det selvsagt en del læringspunkter Unni Hilt, Bjørn Gerry Viksund, Rune Hagland og de andre ildsjelene tar med seg til neste år, selv om det de fikk til nå var imponerende. Her er tre punkter vi tror er viktige å se på:

  • For det første er det ingen langsiktig løsning å arrangere Sildajazz uten ansatte. Frivillig innsats har vært og vil alltid være en bærebjelke for regionens festivaler, men det er grenser for hvor langt den strikken kan strekkes. Vi håper det nå er økonomisk grunnlag for å ansette igjen. Noen med sans for musikalsk profil, selvsagt – men først og fremst en god organisator som med kontroll og entusiasme får enda mer ut av de gode kreftene rundt festivalen, uten å brenne de opp.
  • Indre kai er en fantastisk plass for folkeliv og musikk, og bør være en pulsåre for Sildajazzen. Samtidig er det også begrensninger man må jobbe med. Det er smalt, flatt og trangt. Denne skribenten er 1.90 høy, og var glad for det på kaien. Lave personer så ikke stort til scenen, og kunne nok ha ubehagelige opplevelser i trengselen. Det var til tider også vanskelig å bevege seg rundt, og lyden taper seg bakover. Hadde været tillatt de planlagte storskjermene, ville det ha hjulpet, og man kan kanskje også ha høyere scene for at folk skal få se bedre. Nå var folk veldig velvillig innstilt og satte pris på opplevelsen av trøkk og sildajazztrengsel, men skal man gå for enda større artister og konserter, må man nok tenke litt annerledes. At det swinger på kaien, er imidlertid avgjørende, både for festivalens identitet og økonomi.
  • Selve jazzen og det mer spisse tapte nok litt på årets profil. At festivalpassene ble solgt veldig rimelig, fungerte knallbra og var isolert sett et svært godt grep. Det er blitt dyrt å gå på festival, og om denne ordningen bærer seg, er det strålende. Samtidig endte de aller fleste publikummerne opp med å ha tilgang til Indre kai fire dager, og mange tenkte nok da at det ikke var nødvendig, eller kanskje det føltes råflott og bortkastet, å kjøpe enkeltbilletter til Høvleriet, Byscenen og de andre konsertstedene. Dermed kan man oppleve at Sildajazz blir mer lik alle de andre festivalene landet rundt.
    Dette var helt klart et bevisst og klokt valg i år, og jazzkjennerne fikk fortsatt gull som Nils Petter Molvær, Mezzoforte og flere andre. Samtidig vil profil og veivalg musikalsk også være viktig å diskutere fram mot neste års festival. Vi som publikum bør nok heller ikke forvente å få firedagerspass for 600 kroner, verken på Sildajazz eller andre festivaler (selv om salget til neste festival er i gang, med nesten like lav pris).

Alt i alt skal vi som publikum si takk. Dette var gøy! Vi våger å slå fast at Sildajazzen er reddet. Den puster kraftfullt, og vi gleder oss allerede til august 2026.

GRATIS: Alle konserter bør ha en gratishaug. Sildajazz er for folk over og under brua.

For ordens skyld opplyser vi at Mediehuset Haugesunds Avis AS er en av Sildajazzens samarbeidspartnere.

Les mer om: artikkelemnene