16-årsgrense på sosiale medier
Ellen Arnstad og Robert Steen mistet sønnene sine til alvorlig sykdom. De slår alarm om regjeringens forslag om 16-årsgrense på sosiale medier.
– Foreldre ser ikke alltid hele bildet.
Det har Robert Steen og Ellen Arnstad erfart. De er svært skeptiske til regjeringens forslag om en aldersgrense på 16 år på sosiale medier.
Begge har lang fartstid i det offentlige ordskiftet: Steen som tidligere byråd og Arnstrad som tidligere redaktør.

Vi tok feil
I dag har de toppjobber i henholdsvis Bygghåndverk Norge og Sykehusklovnene. Men akkurat denne gangen uttaler de seg som foreldre som deler en felles sjebne og en stor sorg:
Både Steen og Arnstad har mistet sønnene sine. De døde 25 og 26 år gamle som følge av alvorlig kronisk sykdom.
Nå har de to foreldrene en advarsel til regjeringen.

MOR OG SØNN: Ellen Arnstad og sønnen Joachim på 17. mai. Joachims sykdom gjorde ham blind, og sakte mistet han også språket og fikk svært nedsatt funksjonsevne. Foto: Privat
Kaster seg på het debatt
Lørdag publiserte Steen og Arnstad en kronikk sammen i Dagbladet. Her snakker de to om hvor viktig felleskap på internett kan være for barn som ikke kan ta del i et vanlig, sosialt liv.
– For mange barn med alvorlig sykdom kan spill og digitale nettverk være den eneste arenaen der de kan være frie, poengterer Arnstad.

FELLES SKJEBNE, FELLES SAK: Tidligere Ap-byråd Robert Steen og Se og Hør-redaktør Ellen Arnstad har begge hatt barn som ble stadig sykere og døde midt i 20-åra. Nå har de et felles budskap. Foto: Agusta Magnusdottir / Dagbladet
Dagbladet møter dem på OsloMet i forbindelse med utdelingen av Ibelin-prisen, som feirer unge gamere under 18 år.
Parallelt pågår det en brennhet debatt om regjeringens forslag om å innføre 16-årsgrense på sosiale medier og digitale plattformer.
Det mener Steen og Arnstad er feil vei å gå, og vil kunne ramme barn som lider av sykdom eller andre funksjonsnedsettelser.

Aldersgrense på Roblox, Snapchat og TikTok: Dette må foreldre vite
Fremstilles feil
Arnstad og Steen forteller hvordan digitale nettverket var helt avgjørende for deres egne barn. Arnstad opplever at debatten som pågår nå er preget av mange pekefingre, og at alt fremstilles som noe skummelt og farlig.
– Som voksen, og særlig i en lederrolle, har jeg lært at man ofte møter tematikker som fremstår svært svart og hvit. Samtidig må vi spørre: Hva er det som faktisk fungerer? Hva er bra?

BLE ALVORLIG SYK: Arnstads sønn Joachim, på Barbados. Han fikk en alvorlig diagnose med kronisk sykdom som 5-åring. Foto: Privat
Arnstad synes vi også skal løfte frem den positive siden ved det å spille og ha relasjoner også digitalt.
– Det er selvsagt vårt ansvar som voksne å følge med. Samtidig ser jeg svært mange positive sider ved dette.

For tynt, for autoritært
Digitale rom som fristed
Arnstad trekker fram alle de positive sidene hun ser hos sin datter på 14 år, som også spiller.
– Hun snakker og skriver flytende engelsk, og kommuniserer nå også på fransk. Jeg vil aldri nå det nivået hun er på, nettopp fordi hun lærer seg språk gjennom spillverdenen. Jeg hadde aldri greid å lære henne flytende fransk. Det har hun lært seg gjennom deltakelse i spillverdenen sammen med internasjonale venner.

MAMMA: Arnstad og sønnen Joachim som baby. Foto: Privat
Steen forstår regjeringens forslag som et viktig ønske om å gjøre noe med det som er farlig for barn og unge.
– Jeg tror at det som kommer til å skje, er at den 16-årsgrensen kommer ikke til å være så bastant at den stenger barn og unge helt ute fra verken spillverdenen eller fra sosiale medier, påpeker den tidligere byråden.
– Åpnet en annen side
Steens sønn, Mats, hadde Duchennes muskeldystrofi. Sykdommen tok gradvis bort styrken i musklene, og til slutt var han stort sett bundet til rommet sitt.
Han kunne ikke lenger leve det livet han hadde hatt. I stedet tilbrakte han mesteparten av tiden foran skjermen.
Steen forteller at fryktet sønnen bare skulle stenge seg inne og spille bort den tiden som var igjen. Det var først etter at Mats døde at Steen forsto hva som egentlig skjedde bak skjermen: Mats skjulte seg ikke.
– Han åpnet en helt annen side av seg selv en side jeg aldri hadde sett, sier Steen.

ALVORLIG SYK: Steens sønn, Mats, på skolen. Han hadde Duchennes muskeldystrofi. Sykdommen tok gradvis bort styrken i musklene, og til slutt var han stort sett bundet til rommet sitt. Foto: Privat
– Ga ikke opp
Arnstads sønn, Joachim, hadde en helt vanlig utvikling fram til femårsalderen. Da begynte synet å svikte. Så kom den dramatiske beskjeden om en alvorlig og dødelig sykdom.
Sykdommen ville gjøre ham blind, og sakte mistet han også språket og fikk svært nedsatt funksjonsevne.
Mens alle vennene gikk videre i livet, ble Joachims liv mer og mer begrenset.
– Men han ga ikke opp den han var. Han kalte aldri seg selv blind, selv om han ikke lenger kunne se, sier Arnstad til Dagbladet.

IBELIN: Arnstads sønn, Joachim, sammen med sin spill-avatar Ibelin. Foto: Privat
– Mer enn underholdning
I kronikken forteller Arnstad og Steen at de trodde at de kjente sønnene sine bedre enn noen andre:
«Men noen ganger så andre mennesker noe vi ikke klarte å se», skriver de videre.
De mener at det er lett for foreldre å se på barna sine som «bare barn», og at dette gjør at de kanskje ikke ser hele bildet. De påpeker også at mange foreldre er dårligere på digitale verktøy enn barna sine.
– For kronisk syke barn og unge er sosiale medier og spill ofte mer enn underholdning. Det kan være en av få muligheter til et liv der de kan være seg selv og oppleve fellesskap, sier Arnstad.