Budsjettinnspurten
Er Tuva Moflag landets mest tålmodige kvinne?
STATSBUDSJETTET: Arbeiderpartiets Tuva Moflag (Ap) må ta imot de rødgrønne kravene i Stortinget.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Vi er mange som gruer oss til å gå til tannlegen for å reparere herjingene til småtrollene Karius & Baktus. Som vi husker, plaget de også Jens. Den svarthårede Karius var den forsiktige. Han likte seg ned i hula si og advarte mot tannbørsten. Mens den dristige, rødhårede Baktus ville bore seg et nytt hull med god utsikt. Nå skal forestillingen oppføres på Stortinget.
Stakkars Tuva Moflag! Arbeiderpartiets forhandlingsleder må forsøke å lose tannhelsereformen gjennom uker med seige møter, dårlig kaffe og en kravstor klagesang fra de andre Tutti Frutti-partiene. Som kjent har de fått navnet sitt etter et godteri, og de har det til felles med Karius & Baktus at de gjerne borer og dunker så det gjør vondt for Jens.
Min spådom er at det kommer til å gå bra, men at de blir enige langt på overtid. Det kan fort bli tjue dagers ensomhet for den tålmodige Moflag. Offisielt er målet å bli enige før fredag 20. november, men budsjettkapitlene skal ikke stemmes over før 14. desember. Uten et vedtatt budsjett stopper den norske staten opp 1. januar, og det vil ikke skje.

Det største problemet er ikke å finne pengene, men å løse flokene der de ulike partiene ønsker seg motsatte ting. Aller tydeligst er Senterpartiets ultimatum om lavere bensinavgifter – som er en finger i øyet på SV og MDG. Flere av partiene ønsker å bruke mer penger, men da må de gå rundt finansminister Jens Stoltenberg som en ny variant av Karius og Baktus: «Ikke gjør som Jens sier». For Jens Stoltenberg kommer til å få innmari vondt hvis partnerne hugger løs på statskassen.
Nøkkelpersonen er altså Tuva Moflag (47) – leder av finanskomiteen og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson. Hun har faktisk en fortid som økonomijournalist i Dagbladet, og selv om hun bare har vært ni år på Stortinget, er det sjette gangen på rad hun får tillit til å megle frem et felles budsjettforslag. Det tyder på en tålmodighet av gull og stayerevne.
De andre viktige spillerne er:
-
SV: Marthe Hammer, finanspolitisk talsperson og partiets forhandlingsleder.
-
Senterpartiet: Bjørn Arild Gram fronter Sp i forhandlingene, mens Trygve Slagsvold Vedum lusker i bakgrunnen.
-
Rødt: Mímir Kristjánsson er partiets finanspolitiske talsperson og budsjettforhandler.
-
MDG: Oda Indgaard er hovedforhandler fordi Arild Hermstad er sykmeldt.
Spillet begynte formelt i statssrådssalen på Stortinget fredag klokken 10. I en drømmeverden forhandler stortingspolitikerne fram en avtale, men i den virkelige verden støtter de seg på fullmakter og ordrer fra partilederne. I kulissene trekker Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum og Kirsti Bergstø i trådene. Og når hardt står mot hardt er det vanlig å trekke inn partilederne direkte.
Lykken kan ikke kjøpes for penger
Sett med utenlandske øyne er det ubegripelig at det overhodet er krangel om budsjettpenger i et land som har råd til å hente 608 milliarder kroner fra Oljefondet for å gjøre opp regningen. I sitt budsjettforslag overbyr MDG med 22 milliarder kroner, hovedsaklig mer til Ukraina.
Arbeiderpartiet og finansminister Jens Stoltenberg vil garantert stå steilt på at den totale oljepengebruken ikke skal økes, selv om mer til Ukraina har null å si for presset i norsk innenlandsøkonomi.
SV foreslår 25 milliarder kroner i skatteskjerpelser, særlig for folk med høye formuer. Rødt klinker til og vil øke skattene med 30 milliarder kroner. Det er store tall og varm luft. Arbeiderpartiet vil aldri godta store skatteendringer før behandlingen av et mulig skatteforlik, og det vet de røde støttepartiene.
Skatt og miljø er vanskelige saker
To saker er spesielt vanskelige fordi de går rett på ideologi, og det er skatt og miljøavgifter:
-
Senterpartiet vil ha kraftige kutt i drivstoffavgifter, mens MDG står like steilt på at klimagassutslippene skal ned og avgiftene opp.
-
Arbeiderpartiet vil kutte inntektsskatten for alle, mens SV, MDG og Rødt vil fjerne skatteletten for de høytlønte og øke skatteletten for de med middels og lave inntekter.
Krangel om bensinavgifter er en Svarte-Per som valgvinnerne får på hånda, uansett om det er de borgerlige eller venstresiden som vant valget. Den har plaget de borgerlige siden Frp felte regjeringen til Kåre Willoch for 40 år siden. Når Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har sagt at partiet stiller ultimatum på saken, kan det fort bli tannverk for Tuva Moflag.
Problemet er at alle Tutti Frutti-partiene må med for å skape flertall. Bryter ett parti ut, faller korthuset. Samtidig: Ingen av de rødgrønne partiene (med et lite spørsmålstegn ved Senterpartiet) er tjent med et regjeringsskifte.
Tannverk og regulering
En annen vanskelig sak er tannhelsereformen. De rødgrønne partiene er enige om å være enige, men ikke enige om hva de er enige om. Det følger ingen penger med enigheten, så foreløpig er det store ord. Arbeiderpartiet vil begynne med 29-åringene (som har god tannhelse og koster lite), mens Rødt vil ha tre milliarder kroner og begynne med de eldre som faktisk trenger bedre tannhelse.
Her er det klassisk Tutti Frutti. Hvert parti, sin modell. Når Senterpartiet ikke prioriterer denne reformen i år, så det er ikke flertall på rødgrønn side for noen kraftig opptrapping. Men Fremskrittspartiet vil hjelpe de eldre og pleietrengende først – og det vil Høyre også. Så her kan opposisjonen bore der det gjør vondt.
Tuva positiv
Senterpartiets ultimate krav om å fjerne bensinavgiftene første halvår koster ni milliarder kroner. Det vil smerte så mye for finansminister Jens Stoltenberg at det aldri vil gå igjennom. Men partene har hatt sine første forpostfektninger på Stortinget, og Arbeiderpartiets forhandlingsleder var like blid.
– Jeg syns det var en fin start, sa Tuva Moflag etter møtet, og la til: – Det jeg tar med meg som er positivt, er at det er fem partier som har ønske og vilje til å komme til enighet, sier Moflag.
Et spill med åpne kort
I Dagbladets podcast Hør nå: Politikk påpeker de erfarne politiske reporterne Magnus Kallelid og Anders Holth Johansen at dragkampen om statsbudsjettet ikke nødvendigvis er et spill noen vinner og andre taper. Partene kommer inn i forhandlingene med åpne kort og tydelige prioriteringer der taktisk overspill kan straffe seg. En klassiker er å få penger til noe man egentlig ikke prioriterer så høyt, samtidig som man ikke har vært tydelig nok på hva man absolutt må ha.
Tuva Moflags jobb er å sortere ønskene og finne kompromisser alle kan akseptere. Før den tid skal det bankes, hamres og jamres. Tause og hemmelighetsfulle politikere skal haste inn og av kontorer og ned og opp korridorer. Slik er dramaturgien. Det skal forhandles på overtid, og vi skal føle at løsningene sitter så langt inne at vi godtar at noen gir seg.
Men de blir nok enige i år også.