Natt til lørdag kunngjorde Donald Trump at USA har angrepet enda en venezuelansk båt i internasjonalt farvann.
Operasjonen ble ifølge Trump iverksatt av krigsminister Pete Hegseth, etter ordre fra presidenten selv, og skal ha tatt livet av tre personer.
Dette er det tredje amerikanske angrepet i Det karibiske hav denne måneden.
Trump hevder båtene fraktet narkotika, og at personene om bord var «narkoterrorister» fra det venezuelanske narkokartellet «Tren de Aragua».
Donald Trump har publisert videoer av angrepene på Truth Social. Det er ikke uavhengig bekreftet om båtene ble brukt til narkotrafikk.
Donald Trump / Truth Social / AFP / NTB
USA har ikke lagt fram bevis for dette, og identiteten til de drepte er ikke kjent.
Venezuela har fordømt angrepene og hevdet at personene om bord var forsvarsløse fiskere – også dette uten bevis.
Angrepene er en klar eskalering i Trumps vilje og kapasitet til å bruke militærmakt, mener forskere.
Venter flere angrep
Når Trump gjennomfører militære angrep uten å konsultere kongressen, er det en del av en demokratisk forvitring i USA, mener professor i statsvitenskap ved UiO, Tore Wig.
President Donald Trump og krigsminister Pete Hegseth i Det ovale kontor 5. september mens Trump signerer en presidentordre om å endre navnet på forsvarsdepartementet til «krigsdepartementet».
Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB
– At presidenten tar alle beslutninger om bruk av militærmakt er typisk for den typen personalistiske, autoritære regimer som jeg tenker at USA er i ferd med å bli, sier han.
Wig har forsket på krig og autoritære stater. Han sier forskningen viser at mye makt konsentrert på én person, senker terskelen for å bruke militærmakt.
Tore Wig
Professor i statsvitenskap ved UiO
Foto: Laura Smith / UiO
– Jeg tenker at vi kommer til å se mer til bruk av den type militærmakt for å styrke Trump, særlig når det gagner ham innenrikspolitisk, sier Wig, med henvisning til blant annet angrepet på Irans atomanlegg.
Trump signerte i sommer et direktiv som gir Pentagon fullmakt til å bruke militærmakt i utenlandsk territorium mot narkotikakarteller.
Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB
Kampen mot stoffet fentanyl og narkotikasmugling var en av Trumps viktigste saker i valgkampen.
Professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, Hilmar Mjelde, tror Trump vet at slike angrep ikke vil vekke store protester blant USAs velgere.
– Trump vet at vanlige folk i USA ikke bryr seg nevneverdig om rettighetene til «bad guys».
– Jeg driter i hva du kaller det
Flere tjenestepersoner i Pentagon har i det siste ytret bekymringer angående lovligheten av Trumps utvidede bruk av militærmakt i Latin-Amerika, ifølge Wall Street Journal.
Den republikanske senatoren Rand Paul har også vært tydelig offentlig på hva han mener om angrepene:
Foto: ANDREW HARNIK / AFP / NTB
– Hvordan vet vi at båten skulle til USA? Skal vi sprenge hver eneste båt? Det er galskap, sier han, ifølge WSJ.
Det hvite hus ser ikke ut til å la seg affisere av kritikken.
I et innlegg på X 6. september skriver visepresident J.D. Vance at «å drepe kartellmedlemmer som forgifter våre medborgere er den beste bruken av vårt militær».
Foto: Ryan Sun / AP / NTB
En annen bruker svarer: «Å drepe borgere fra et annet land som er sivile uten rettferdig rettergang kalles en krigsforbrytelse»
Visepresidenten svarer ham direkte: «Jeg driter i hva du kaller det.»
Ruster opp på begge sider
Angrepene har vakt sterke reaksjoner i Venezuela, og president Nicolás Maduro har anklaget USA for å forsøke å tvinge frem et regimeskifte i Venezuela.
Dette har Trump avvist, men spenningene har nådd nye høyder som følge av begge lands økte militære tilstedeværelse i Karibia.
←
F-35-jagerfly ankommer i formasjon til militærbasen i Ceiba i Puerto Rico 13. september.
Foto: MIGUEL J. RODRIGUEZ CARRILLO / AFP / NTB
Et amerikansk luftputefartøy (LCAC) under en treningsøvelse i Arroyo i Puerto Rico 5. september.
Foto: Ricardo Arduengo / Reuters / NTB
USAs krigsminister Pete Hegseth taler til soldater i Carolina i Puerto Rico 8. september.
Foto: U.S. Air National Guard / Reuters / NTB
→
USA har utstasjonert 4000 marinesoldater og seilere sammen med ti F35-jagerfly og åtte krigsskip, inkludert en atomubåt, ifølge CNN.
Caracas svarte fredag med å iverksette en tredagers militærøvelse med navnet «suverent Karibia 200».
Tolv militærskip av forskjellige typer og størrelse, 22 fly og rundt 20 båter deltar i øvelsen, sammen med 2500 soldater utplassert på øyen La Orchila, ifølge forsvarsministeren i Venezuela.
Regjeringen i Venezuela ber også frivillige melde seg til sivilforsvaret. Rundt 4,5 millioner, både unge og eldre, har blitt kalt inn til tjeneste for å «forsvare moderlandet».
Latin-Amerika-ekspert og professor ved Senter for global bærekraft på UiO, Benedicte Bull, påpeker at det ikke er en invasjonsstyrke USA har liggende i Karibia og regner et direkte angrep som lite sannsynlig.
Samtidig utelukker hun ikke at USA ønsker et regimeskifte i Venezuela.
Puerto Rico er selvstyrt, men tilhører USA. Det er flere amerikanske militærbaser på øyen.
– Hva Trump mener skifter jo fra dag til dag, men det er krefter innad i administrasjonen som ønsker det.
Hun forklarer ønsket som et håp om at det vil demme opp for migrasjon og gi forretningsmuligheter inn i landet med verdens største oljereserver.
Taushet fra allierte
I kjølvannet av angrepene har det vært få reaksjoner fra vestlige land.
USA-ekspert Hilmar Mjelde mener allierte frykter konsekvensene ved å fordømme angrepene, mener han.
Donald Trump taler under en pressekonferanse på Nato-møtet i Haag 25. juni.
Foto: AP
– Allierte tør ikke si eller gjøre noe som kan utløse straffetoll eller enda verre, at Trump trekker USA ut av Nato. Det er sverdet Trump til enhver tid holder over USAs allierte.
Samtidig fungerer lovgiverne i USA i liten grad som en skranke mot Trumps bruk av militærmakt, siden republikanerne har flertall i både Kongressen og Senatet, påpeker Wig.
USAs krigsminister Pete Hegseth ser på jagerfly under en seremoni for krigsdepartementet 19. september.
Foto: KEVIN DIETSCH / AFP / NTB
– Men det kan endre seg om Demokratene vinner tilbake kontrollen over Huset ved mellomvalget i 2026. Det vil være en betydelig begrensning på Trumps handlingsrom.
Publisert
21.09.2025, kl. 11.41