Elin Marie Andreassen Gruppeleder, Frp
For nå bærer det galt av sted.
Publisert:
10. november 2026 kl. 11:25
Oppdatert:
10. november 2026 kl. 11:25
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
Det er noe som heter at «betydningen av din kommunikasjon, vises i responsen du får». Det kunne vært en slags overskrift over den siste ukens hendelser i Trondheimspolitikken.
I forrige uke var det et forslag fra KrFs Majen Helen Sævik som fikk politiske motstandere til å svinge seg til nye høyder, når det gjaldt å tillegge politiske motstandere meninger de måtte ha, eller ikke ha. I det nevnte tilfellet endte helse- og velferdsutvalget med å vedta at familier basert på skeive samliv er en verdifull grunnstein i samfunnet vårt. Ellers takk. Det er en gave jeg ikke ønsker å ta imot. Det at et utvalg skal vedta noe som helst om hva som er verdifulle grunnsteiner i samfunnet, synes jeg i det store og hele er helt unødvendig.
Men helt uavhengig av det, så må det være greit å ha meninger (eller forslag) som av enkelte kan oppfattes som kontroversielle. Det hører til i den frie debatten vår, det bør fungere skjerpende for oss, og de som er budbringere av ethvert budskap må selv stå i det. Slik Sævik har gjort.
Å løfte opp betydningen av familien er ikke amerikansk kulturkrig
Denne uka har deler av 17. mai-utvalget tatt det hele ett steg lenger, med å be bystyret frata Nina Westad ledervervet i 17. mai-utvalget. Bakgrunnen for det skal være at deler av utvalget ikke lenger har tillit til Westad, etter at offentligheten fikk innsyn i deler av hennes holdninger til Trump og Trumps Midtøsten-politikk.
Det som kom frem kan man mene mye om, og det har mange gjort, men det bør være lang vei derfra og til å frata noen et folkevalgt verv man er oppnevnt til.
Om Høyre, som i utgangspunktet har blitt tildelt ledervervet i 17. mai-utvalget, ønsker å bytte ut Westad med et Høyre-medlem, så er ikke det noe vi kommer til å legge oss borti. Det ville vært helt naturlig, etter at Westad meldte seg ut. Det er også helt naturlig at man internt i partier gjør vurderinger av hvilke meninger og holdninger partiets frontfigurer bør ha, for eksempel i forbindelse med nominasjonsprosesser.
At andre partier i bystyret skal ta kampen for å fjerne Westad fra ledervervet, det er mye mer problematisk. Særlig fordi bakgrunnen for det er Westads meninger. Og på grunn av noens meninger, skal man fjerne vedkommende fra ledervervet i et utvalg hvis eneste oppgave er å sørge for feiringen av Norges grunnlov, herunder ytringsfriheten. Det er en skummel dør å åpne.
Hvem kan bestemme hvordan andre skal leve?
Hvor skal grensen gå, for hva man kan si, og samtidig være verdig et lederverv i et utvalg i Trondheim bystyre? Kan vi forvente at den neste debatten skal stå om Sæviks skikkethet til å lede helse- og velferdsutvalget? Og hvis sistnevnte debatt ikke kommer, skal vi da legge til grunn at linjen mellom akseptable og uakseptable ytringer går et sted mellom Gaza-spørsmål og skeive samliv?
Både Sævik og Westad har fått kjenne på betydningen av deres kommunikasjon, gjennom responsen de har fått. Formodentlig på både godt og vondt. Det er helt greit å debattere meninger og holdninger, og begge deler er nært knyttet til våre politiske ståsted, men disse debattene næres ikke av at ytringsrommet blir mindre. Det er det siste som kommer til å være konsekvensen av å frata folk verv, med utgangspunkt i hvilke meninger de har. Det vi mest av alt trenger nå, i tillegg til en fortsatt levende og engasjert debatt, er å trekke pusten dypt og tenke oss om.
Teksten ble først publisert på Facebook. Gjengis etter avtale.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!