Det nye kongeparet vil dermed, som sine forgjengere, få en kirkelig velsignelse over kongegjerningen.
36 år etter at kong Harald og dronning Sonja knelte ved alteret i Nidarosdomen, og biskopen ba om Guds styrke og velsignelse i deres gjerning for Norge, skal kong Haakon og dronning Mette-Marit gjøre det samme.
Tirsdag ettermiddag bekrefter kongehuset at signingen vil skje 22. august 2027 i Nidarosdomen.
I den forbindelse vil kongeparet blant annet invitere til en gallamiddag i Stiftsgården.
– Vi ser fram til å be om Guds velsignelse over kongeparet og deres gjerning for land og folk, uttaler preses Olav Fykse Tveit i en pressemelding.
Det er han som vil stå for selve signingen.
Preses Olav Fykse Tveit.
Foto: Benyamin Farnam / NRK
Signing etter rehabilitering
Dronning Mette-Marit er fortsatt i rehabilitering etter lungetransplantasjonen hun gjennomgikk for få måneder siden.
Av den grunn har kongehuset tidligere varslet at hun i utgangspunktet ikke skal ha offisielt program i tiden frem til neste sommer.
Dronning Mette-Marit deltok på noen av seremoniene etter kong Haralds bortgang, mens hun måtte melde forfall til enkelte andre seremonien grunnet helsesituasjonen. Her er hun og kong Haakon ute på Slottsplassen, der de så på blomsterhavet etter kong Haralds død.
Foto: Torstein Georg Bøe / NRK
Allerede da hun i juli i år ble utskrevet fra Rikshospitalet etter lungetransplantasjonen, var beskjeden fra legen at det ville ta et år før tilstanden er over i en stabil fase.
Slottet opplyste også da at hun etter planen ikke skulle gjennomføre offisielle oppdrag i denne tiden.
Signingsreise
Kongeparet vil også gjennomføre en signingsreise gjennom landet over to år.
Den begynner sommeren 2027 og fortsetter våren 2028, skriver NTB.
Juni har vært «signingsmåneden»
Slik så det ut da kong Harald og dronning Sonja ble signet av biskop Finn Wagle i juni 1991.
Foto: Knut Falch / NTB scanpix
At signingen skjer om sommeren, har også vært tradisjonen i moderne tid.
Kong Harald og dronning Sonja ble Norges kongepar i januar 1991, men ble signet i Nidarosdomen i Trondheim 23. juni samme året.
På hver sin side av høyalteret var kongekronen og dronningkronen plassert på søyler.
Etter at kroning ble avskaffet i Norge, plasseres ikke kongekronen (t.v.) og dronningkronen på kongen og dronningens hoder, men står fremme ved signingen. Kongekronen så vi sist da den fulgte kong Haralds båre.
Foto: Ole Berg-Rusten, NTB
Å bli bedt for og få Guds velsignelse over gjerningen, opplevdes som en styrke for dem, sa de senere.
I forbindelse med signingen gjennomførte kong Harald og dronning Sonja også en ti dager lang rundreise – en signingsferd – i Sør-Norge.
– Både selve seremonien og reisen som fulgte, ga oss den beste starten vi kunne få på vår gjerning, sa kong Harald.
Kong Harald og dronning Sonja knelte foran alteret i Nidarosdomen da de ble signet i 1991.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Kong Haakon gjør dermed nå som sin far, kong Harald, som igjen gjorde som sin far, kong Olav.
Kong Olav ble signet i Nidarosdomen 22. juni 1958, etter at han var blitt Norges konge i september året før.
På kong Olavs signingsdag var det nøyaktig 52 år siden hans foreldre, kong Haakon VII og dronning Maud, var blitt kronet i den samme kirken 22. juni 1906.
Kong Olav under signingsgudstjenesten da han ble signet i Nidarosdomen i juni 1958.
Foto: Aktuell / NTB
Ønsket velsignelse etter at kroning ble avskaffet
Kong Haakon VII og dronning Maud ble i 1906 det siste kongeparet som ble kronet i Norge.
Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Trondheim i 1906.
Foto: NTB / NTB
I 1908, fjernet Stortinget kroningsparagrafen i Grunnloven.
Bortsett fra edsavleggelsen i Stortinget, fantes det dermed ikke noen etablert seremoni for innvielsen av den nye kongen da kong Haakon VII døde i 1957, og sønnen kong Olav overtok tronen.
Kong Olav ønsket derfor å bli signet i Nidarosdomen for å motta Guds velsignelse over sin kongegjerning.
Denne tradisjonen videreførte altså kong Harald og dronning Sonja da de ble konge og dronning i 1991.
Kroningsstolene var hentet frem til kong Harald og dronning Sonja under signingen i juni 1991. Også daværende kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise var med i Nidarosdomen.
Foto: Lise Åserud / NTB
Og den videreføres av kong Haakon og dronning Mette-Marit nå.
Det er ikke noe de må gjøre.
I det øyeblikket kong Harald sovnet stille inn om morgenen fredag 28. august i år, ble kong Haakon Norges nye konge, og dronning Mette-Marit ble dronning.
Tronskiftet skjedde dermed automatisk.
Det eneste som står i Grunnloven at den nye kongen må gjøre, er å avlegge ed til Stortinget. Det gjorde kong Haakon fire dager etter kong Haralds død.
Signingsseremonien er ikke noe kongeparet må gjennomføre for å være konge og dronning, men er en valgt seremoni og markering for det nye kongeparet.
Tusenårig tradisjon
Tradisjonen med signing har røtter tilbake til middelalderen, til 1163.
Den norske kongen Magnus Erlingsson ble i 1163 både kronet og salvet, en kirkelig handling.
Publisert
10.11.2026, kl. 16.01
Oppdatert
10.11.2026, kl. 16.38